Dette samt debattklima, ?homoterapi? og retten til et tredje kj?nn er noen av temaene som dr?ftes i en ny podcast fra Universitetsplassen. Med i studio er ogs? jus-professor og ekspert p? menneskerettigheter og diskrimineringsrett Vibeke Blaker Strand.
- Selv om vi har kommet et godt stykke p? vei med de lovfestede rettighetene s? har vi et arbeid igjen med normene i samfunnet, alts? forventningene til kj?nn og forventningene til seksualitet. Jeg tror at det er de av oss som bryter mest med de normene som opplever mest diskriminering og trakassering og har lavere livskvalitet p? grunn av det, forteller Nils-Erik Flat?.
Lav aksept for skeive fortsatt
- Vi vet at vi har medlemmer p? bygda som ikke lever ?pent fordi det ikke er sosialt akseptert eller det koster veldig mye. I Oslo og Viken har vi 51 kommuner og flere av dem er bygdekommuner. Medlemmer som lever med en partner velger n?r og hvor de holder hender og uttrykker kj?rlighet for hverandre. S? vi vet at dette med sosial aksept er noe vi fortsatt m? jobbe med mange steder i Norge for skeive. Og s? er det noen grupper som har ekstrautfordringer. For transpersoner n? er det for eksempel et veldig opphetet debattklima som er veldig stygt, og som er mistenkeliggj?rende og fientliggj?rende. Og det er klart at det er vanskelig ? st? i og leve med at det p? Twitter deles hatske transfobiske artikler til stadighet.
- Hva tenker du som jus-professor n?r du h?rer dette Vibeke Blaker Strand?
- Jeg tror det er veldig viktig at vi konkretiserer og kommer til kjernen av hvor problemene ligger. Jeg er helt enig i at det handler om normer og samfunnets forventninger og hvilket rom det er for ? v?re den man er. Jussen kan ikke i seg selv l?se alle disse strukturene, men den kan likevel v?re en del av l?sningen fordi man gjennom reglene ogs? setter fingeren p? hvor skoen trykker og hvilke grupper det er som trenger et diskrimineringsvern. Ved ? v?re inkludert der har man ogs? sagt noe veldig viktig og sendt noen signaler om at trakassering p? grunn av kj?nnsidentitet er forbudt. Ikke bare strafferettslig og gjennom det vi kaller hatytringer, men ogs? i form av trakassering.
Trakassering er forbudt selv om det ikke var ment vondt
- Det er veldig viktig at lovgivningen kommer til anvendelse selv om noen ytrer noe eller kommer med noe trakasserende man ikke har ment at skulle v?re s?nn. Det er ikke et krav om at du skal ha ?nsket ? diskriminere noen for at det skal v?re forbudt. Noe kan v?re bevisst og man ?nsker kanskje ? ramme noen veldig hardt, men noe er kanskje ogs? ubevisste strukturer som ligger bak og som bidrar til indirekte diskriminering, forteller Strand.
- Vil du da si at diskriminering av skeive i Norge i hovedsak skjer p? individuelt eller strukturelt grunnlag?
- Jeg tenker at er begge deler, jeg tror ikke at det er mulig ? skille helt det ene fra det andre. Det som skjer for enkeltpersoner henger veldig ofte sammen med strukturene som ligger bak, bevisste eller ubevisste, s? jeg vil si at der er det en kombinasjon, men jeg tror egentlig at det strukturelle niv?et er der l?sningen og veien fremover ligger, for det er der du m? f? til forandring for at det skal smitte over p? enkeltniv? da, tror jeg.
- ?Homoterapi? er emosjonell vold
- I et innlegg i Aftenposten 5. mai skrev en ung gutt at homoterapi eller konverteringsterapi, dvs. fors?k p? seksuell reorientering av skeive, b?r forbys. Hvilke former tar slikt i Norge i dag?
- Det er vel stort sett samtaleterapi, mye b?nn men ogs? mye ?terapi?, det blir jo helt feil ? kalle det terapi, men det er jo samtaler om hvor ?galt? det er ? v?re skeiv, be til gud om ? f? slippe ? v?re skeiv, og selvf?lgelig da et sterkt press om ? sl? fra seg identiteten sin, forteller Flat?.
- Du blir utsatt for emosjonell vold dersom du blir utsatt for den typen overgrep. Du blir ford?mt, og ford?mmelse er emosjonell vold. Det gj?r like vondt som ? bli utsatt for fysisk vold. S? det er ? skade mennesker rett og slett, det ? tvinge noen til ? g? igjennom en slik behandling. Og det ? skade mennesker det er vi vel enige om i jussen, at det skal ikke v?re lov. S? derfor mener i alle fall jeg at konverteringsterapi b?r v?re forbudt ved lov.
- Strand, er det ?penbart at det b?r v?re et lovforbud mot konverteringsterapi, eller er dette mer komplisert?
- Det med konverteringsterapi er en veldig krevende tematikk juridisk sett. Det er ikke noen tvil om at dette p? den ene siden er sv?rt utfordrende for den som blir utsatt for det. Det bygger vel ogs? p? en tanke om at dette er en sykdom eller at dette er noe du kan helbredes fra, du kan endres som person gjennom et slags terapil?p. Men jussen oppi det hele og det vi st?ter p? er s?rlig retten til religionsfrihet p? den andre side, og hva religi?se milj?er og trossamfunn skal ha frihet til ? gj?re innenfor sine rammer. S? jeg tror at for at dette skal kunne reguleres p? en god m?te, s? b?r man nok ogs? der fors?ke ? skrelle av lagene og konkretisere hva slags type handlinger er det snakk om, og hvor langt man egentlig kan g? i ? forby visse aktiviteter.
- Ytterpunktet er vel individuell b?nn. Man kan aldri forby hva en person ber om til gud. Det er klart, hvis det skjer i en gruppesammenheng og det har et bestemt form?l, men like fullt – b?nn er en viktig kjerne i religionsfriheten, og s? har man en glideskala. Og akkurat hvor det forbudet kan settes, det m? i alle fall tenkes veldig n?ye p?. Jeg tenker at dette kanskje m? knyttes opp mot hvordan dette er organisert og formalisert som et tilbud, forteller Strand.
H?r mer om temaet samt om ?nsket om et tredje kj?nn i denne podkast-episoden fra Universitetsplassen.