I denne episoden av Universitetsplassen podkast har programleder Vebj?rn Bakken, direkt?r for UiO:Energi, invitert med seg UiO-professor Trude Storelvmo og Jan Fuglestvedt fra CICERO til en prat om hvordan det var ? jobbe med den seneste rapporten fra FNs klimapanel, og hva de h?per kommer ut av klimaforhandlingene i Glasgow, som starter i neste uke.
– Vi har f? ?r p? oss dersom verden skal unng? store klimaendringer. Nasjonale planer er s? langt for lite ambisi?se, og man ligger p? etterskudd i gjennomf?ringen av dem. I Glasgow m? innsatsen skjerpes, innleder Bakken i podkasten.
Rapporten som Storelvmo og Fuglestvedt har v?rt en sentral del av, danner det viktige bakteppet for toppm?tet og setter en alvorlig tone for forhandlingene.
– Alt skjer raskere og med st?rre konsekvenser
I august lanserte FNs klimapanel f?rste del av sin sjette hovedrapport om klimaendringene, p? tampen av en sommer som hadde v?rt full av ekstremv?rhendelser rundt omkring i verden. Rapporten viser at klimaendringer allerede har f?rt til omfattende endringer i atmosf?ren, havet og ?kosystemene. Den viser ogs? at disse endringene f?rst og fremst skyldes menneskelig aktivitet.
– Klimaendringene vi ser n?, er uten sidestykke p? tusenvis av ?r. Alt skjer raskere og med st?rre konsekvenser. Uten umiddelbare utslippsreduksjoner i stor skala, vil vi ikke klare ? holde oppvarmingen under 1,5 grader, oppsummerer Jan Fuglestvedt, forskningsdirekt?r ved CICERO og nestleder i arbeidsgruppen som st?r bak rapporten.
– Menneskers p?virkning p? klimaet ?ker hyppigheten av og intensiteten i ekstremv?r, s? som heteb?lger, kraftig nedb?r og t?rke. Vi ser ogs? at klimaendringene p?virker alle regioner p? kloden. Disse endringene vi observerer, vil ?ke med videre oppvarming, forklarer han.
Ny og viktig kunnskap om klimaf?lsomhet
Trude Storelvmo er professor i meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Oslo. I arbeidet med klimarapporten har hun koordinert kapittelet om klimaf?lsomhet, som er et m?l p? hvor mye den gjennomsnittlige bakketemperaturen ?ker dersom mengden CO2 i atmosf?ren blir doblet. Dermed kan det ogs? si noe om hvor mye og hvor raskt vi m? redusere utslippene for ? n? for eksempel m?lene i Paris-avtalen.
– Klimaf?lsomhet er et ekstremt viktig m?l. Men det har v?rt forbundet med mye usikkerhet og n?rmest blitt sett p? som den hellige gral innen klimaforskningen. Det vi har f?tt til n?, i arbeidet med den seneste rapporten, er ? redusere denne usikkerheten, forklarer hun.
– Vi har i st?rre grad enn f?r kombinert flere ulike tiln?rminger i vurderingen av klimaf?lsomhet. Tidligere baserte man seg stort sett p? globale klimamodeller, men n? har vi kombinert disse med observasjoner av temperaturen b?de flere millioner av ?r tilbake i tid og de siste 150 ?rene. Og s? har vi kombinert dette med en st?rre grad av forst?else for tilbakekoblingsmekanismene i klimasystemet, forklarer Storelvmo og fortsetter:
– Tilbakekoblingsmekanismer er det som til syvende og sist avgj?r hvor f?lsomt klimaet v?rt er overfor drivhusgasser. For eksempel: Etter hvert som det blir varmere, smelter havisen. Da blir det avdekket m?rkt hav som absorberer mer av sollyset, og vi f?r en forsterkende effekt.
Forventer at rapporten blir viktig p? toppm?tet
Som nestleder i arbeidsgruppen, har Jan Fuglestvedt jobbet med rapporten siden planleggingsfasen startet i 2016. F?rste m?te med de mer enn 200 forskerne som skulle forfatte det hele, ble holdt i 2018. De rakk tre m?ter f?r pandemien satte en stopp for fysiske treff.
– Det var en stor utfordring ? g? over til Zoom-baserte m?ter, men heldigvis var vi blitt s?pass godt kjent i forkant at arbeidet faktisk gikk veldig bra. Men det ble selvf?lgelig mye jobbing til alle d?gnets tider fordi folk befant seg i ulike tidssoner, forteller han.
Da tekstene etter hvert gikk ut p? nettbasert h?ring, resulterte det i om lag 78.000 kommentarer som forskerne m?tte lese, vurdere og besvare.
B?de Storelvmo og Fuglestvedt har store forventninger til at funnene i rapporten blir brukt aktivt i forhandlingene.
– Jeg regner ikke med at delegatene p? toppm?tet i Glasgow har lest hele. Men om de har f?tt med seg det innledende sammendraget, er jeg godt forn?yd, sier Storelvmo.
Fuglestvedt trekker frem rapportens bruk av karbonbudsjetter som et nyttig verkt?y for beslutningstakere:
– Det er et begrep som er nyttig for ? tydeliggj?re og kommunisere effekten av utslipp. Vi har en viss mengde karbon som vi kan slippe ut over tid, vi vet hva vi allerede har sluppet ut – og dermed ogs? hva vi kan slippe ut fremover for ? holde oss p? rett side av utviklingen.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.