Du husker kanskje naturfagundervisningen p? skolen, selv? Kanskje du samlet blader, utf?rte eksperimenter og skrev hypoteser? Men hva l?rte du egentlig? Bare ferdigheter – eller l?rte du ogs? et tankesett?
I podkasten ?Universitetsplassen? har forsker ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning, Hege Kaarstein, og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bj?rn Samset, en samtale om naturfaget.
Hvilke konsekvenser det kan f? at norske elever har lavere naturfaglig kompetanse sammenlignet med andre nordiske land? Hva inneholder naturfaget i dag, og hvilke tiltak kan styrke naturfagskompetansen?
─ N?dvendig ? forst? naturfag for ? l?se klimautfordringene
Vi har mange ingeni?rer som har bidratt til store fremskritt i samfunnet v?rt, s? trenger vi andre ? l?re om naturfag? Er det egentlig s? viktig?
─ Mange av v?re fremskritt og hvordan vi har innrettet v?r verden hviler p? en naturfaglig forst?else og innovasjon, sier Bj?rn Samset.
Han p?peker at vi st?r overfor mange store utfordringer der vi er n?dt til ? gj?re endringer, og det krever en forst?else av naturen. En av de st?rste krisene vi st?r overfor n? er klimaendringene.
─ Norskfaget har en selvsagt plass i v?r forst?else av oss selv og for ? forst? samfunnet v?rt i dag. Men gjelder det samme med naturfag? I likhet med matematikk blir kanskje faget mest presentert som et verkt?y.
Naturfag er like viktig for kulturen v?r og knyttet til samfunnsutviklingen som for eksempel norskfaget, understreker Samset.
Som eksempel trekker han frem at det ? diskutere vindkraft krever mye kunnskap.
─ Mange av v?re fremskritt og hvordan vi har innrettet v?r verden hviler p? en naturfaglig forst?else og innovasjon.
Norske elevers kompetanse i naturfag – langt bak andre nordiske land
Hvert fjerde ?r gjennomf?res TIMSS-unders?kelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) i store deler av verden for ? se hvordan det st?r til med elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag.
─ Norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i v?re nordiske naboland.
P? 9. trinn ligger vi ett ?r bak Sverige og faktisk to ?r bak Finland, forteller forsker Hege Kaarstein.
Elever p? barnetrinnet gj?r det godt i b?de matematikk og naturfag.
En mulig forklaring er at rammebetingelsene for naturfag p? ungdomstrinnet er annerledes, forklarer Kaarstein.
P? barnetrinnet har vi i Norge omtrent like mange timer i naturfag som i de fleste andre land.
P? ungdomstrinnet derimot er det i Norge satt av sv?rt f? timer til undervisning i naturfag. I tillegg undervises det som et integrert fag (dvs. inneholder fagdisiplinene biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi), i motsetning til v?re nordiske naboland som har separat undervisning i de ulike fagdisiplinene.
Les forskningssak om resultatene: Er naturfag i tr?bbel? (uio.no)
Er faget glemt?
Hva tenker du om disse resultatene, Bj?rn Samset?
─ Jeg lurer p? om faget har blitt et offer for egen suksess. Vi har opplevd en fenomenal vekst i levestandard de siste hundre ?rene, og vi lever i dag i et samfunn som – i det store og hele – fungerer godt.
Jeg er bekymret for at vi tar den n?dvendige naturforst?elsen for gitt, og at vi ikke er bevisste nok p? viktigheten av faget, understreker Samset.
Hvordan styrke naturfaget?
─ L?reren og l?rerens kompetanse er essensiell, fremhever Kaarstein.
Gode og konkrete fysiske ?velser er ogs? en god m?te ? f? elevene mer engasjerte i naturfag.
B?de Kaarstein og Samset er enige om at det de selv husker best fra naturfagundervisningen er de ?velsene hvordan verden fungerer, og ikke kun l?reboka. Et aktuelt eksempel p? det er skolehager, der elevene kan dyrke frem planter og vekster.
─ Et enkelt eksempel elevene kan l?re mye av er taljer. La dem heise og senke tunge ting, oppfordrer Kaarstein.
Samset trekker frem Nysgjerrigper-konkurransen, der elever p? 1.-7. trinn forsker p? hva de vil og sender inn forskningsrapporten.
– Jeg har som del av juryen sett at de elevene som har gode og engasjerte l?rere gj?r det kjempebra i konkurransen, forteller klimaforskeren.
─ Vi skal fortsette ? unders?ke naturfagskompetansen til norske elever, og TIMSS 2023-unders?kelsen vil kunne antyde om de nye l?replanene har bidratt til ? ?ke elevenes kompetanse, avslutter Kaarstein.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.