I en kronikk i Aftenposten gikk Ingeborg Senneset s? langt som ? si at ?Pesten kommer?, for ? illustrere trusselen antibiotikaresistens kan inneb?re for moderne medisin.
Antibiotika er substanser som hemmer vekst eller dreper bakterier. Antibiotika ble oppdaget i 1928 av Alexander Fleming, men bruken ble i stor grad liggende brakk frem til andre verdenskrig. Da ble antibiotika imidlertid kommersialisert og ble blant annet brukt som vekstfremmere i landbruket.
Ikke et nytt fenomen
Antibiotikaresistens er evnen til ? motst? effekten av antibiotika. Men resistens er ikke noe nytt fenomen. Antibiotika har eksistert like lenge som bakteriene, alts? i millioner av ?r. Bakteriene har derfor utviklet strategier mot stoffer som har antimikrobiell effekt. Fleming advarte til og med mot resistens i sin Nobel-tale.
P? mange m?ter kan man si at antibiotikaresistens er en ?naturlig? del av det ? v?re en bakterie. For bakterier lever i milj? med andre bakterier, og der foreg?r det en kontinuerlig kamp for ? overleve. En strategi for overlevelse er at noen bakterier produserer antibiotika for ? pr?ve og utkonkurrere andre bakterier.
Resistens
Antibiotikaresistens kan oppst? n?r som helst i en bakterie, uavhengig om antibiotika er til stede eller ikke.
Mest sannsynlig finnes det mange bakterier i kroppen som er resistente mot antibiotika, men de utgj?r ikke noe problem f?r vi begynner ? bruke antibiotika. Det som da skjer, er at vi dreper de bakteriene som er f?lsomme mot antibiotika og sitter igjen med de bakteriene som er resistente. Disse resistente bakteriene deler seg da p? nytt og kan vokse i omfang. P? denne m?ten ?ker risikoen for at disse bakteriene kan utgj?re et problem.
Mange ?rsaker
Det finnes mange ?rsaker til antibiotikaresistens som feilbruk og overbruk. Men d?rlig diagnostikk, noe man ofte finner i lavinntektsland, er ogs? en medvirkende ?rsak.
D?rlig matsikkerhet, d?rlig vannkvalitet, d?rlig hygiene, befolkningstetthet er hver for seg, og samlet sett, viktige drivere i utviklingen av resistens. I fattige land i verden er problemet med antibiotikaresistens st?rst, samtidig som disse landene har d?rligst forutsetninger for ? takle problemet. Det som har skjedd, er alts? at vi mennesker har p?virket den bakterielle verden slik at resistens er blitt vanligere.
Trussel mot moderne medisin
Hvis antibiotika slutter ? virke p? de sykdomsfremkallende bakteriene, vil det skape enorme problemer. Konsekvensene kan da bli at man kan d? av enkle infeksjoner, som et s?r p? huden eller en halsbetennelse. Infeksjoner man enkelt behandler i dag, vil ikke lenger v?re mulig ? behandle i fremtiden. Kirurgi og kreftbehandling er andre omr?der som ogs? kan f? et dramatisk forl?p om man ikke lenger kan bruke antibiotika i behandlingen, da bruk av antibiotika som regel er en essensiell del av denne behandlingen.
Antibiotikaresistens er en trussel mot moderne medisin.
Overv?kning og utfordringer
Det p?g?r en kontinuerlig overv?kning b?de innen humanmedisin og veterin?rmedisin for ? f?lge med p? utviklingen av resistens.
Det har blitt pekt p? at en av utfordringene med dagens situasjon er at det ikke produseres ny antibiotika. Grunnen til det er at det rett og slett ikke er l?nnsomt for industrien ? utvikle antibiotika, fordi man p? mange m?ter skal lage en medisin man ikke skal bruke. Forsker Dag Berlid har argumentert for at dette er et problem som kanskje egentlig burde v?rt l?st p? et statlig eller internasjonalt niv?.
Mye forskning
Det foreg?r mye forskning p? antibiotikaresistens ved Institutt for oral biologi blant annet p? hvordan bakterier koloniserer ulike overflater, deriblant menneskekroppen. Denne forskningen inkorporerer ogs? hvordan menneskeceller og mikroorganismer interagerer, hvordan bakterier motst?r antibiotika og blir resistente, og hvordan antibiotika p?virker sammensetning av samfunnet av mikroorganismer i kroppen.
Ernst Kristian R?dland er en av forskerne i UiO Lancet-kommisjonen One Health og med i Interdisiplin?rt forum for forskning p? antibiotikaresistens (INFRA).