- Jeg m? innr?mme sjekker hver dag, forteller professor Svein-Erik Hamran ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo leder RIMFAX-prosjektet. Det er ikke hver dag vi f?r nye data, men det kommer jo data fra andre instrumenter hver dag, s? jeg sjekker minst én gang om dagen.
I februar 2021 landet NASAs marsrover Perseverance p? den r?de planeten. Oppdraget er ? se etter tegn til liv. Om bord hadde den syv ulike instrumenter. Ett av dem er utviklet og bygget i Norge.
Instrumentet Hamran og kollegene har utviklet er georadaren RIMFAX. Det er et instrument som bruker elektromagnetisk str?ling (radiob?lger) til ? se nedover i bakken. B?lgene reflekteres fra ulike tettheter i bakken. Det er samme type teknologi som er brukt til ? finne vikingskipet p? Gjellestad.
- P? jorden er det mye vann i bakken. Vannet begrenser hvor dypt ned man kan se p? med en georadar. P? Mars har mye av vannet fordampet slik at det er mulig ? se hele 20 meter ned, forteller Hamran.
Der det har v?rt vann, kan det ha v?rt liv
I skrivende stund er RIMFAX festet til marsroveren Perseverance. Den befinner seg i et krater p? Mars, litt over en kilometer fra der den landet for 180 dager siden. Forel?pig unders?ker den kraterbunnen, blant annet med m?l om ? finne ut n?r det ble dannet. N?r krateret er ferdig unders?kt skal Perseverance kj?re ut og f?lge det som ser ut som et elvedelta.
- P? jorden samler vannet organisk materiale og konsentrerer det i elvesedimenter, forklarer professor Hamran.
M?let er ? finne ulike mineraler der det er karbon. Karbon er et grunnstoff som er viktig for alt liv p? jorden. Dersom forskerne finner karbon vet de at grunnstoffene som trengs for liv er til stede. Enkelte karbonstrukturer er ogs? mer interessante med tanke p? liv.
- Det er to typer liv man kan finne og det er s?kalte algematter og mikrober, sier Hamran.
Bare science – ikke fiction
Alle strukturene de forventer ? finne er for lengst blitt til stein. Selv om ingen forventer ? finne noe levende er det likevel stor spenning knyttet til resultatene. Forel?pig er det kun data som kan sendes elektronisk som har kommet tilbake.
- Det er en stor ingeni?rbragd ? hente de pr?vene hjem, forteller Marianne Vinje Tantillo ved Norsk romsenter. De har allerede jobbet 10-15 ?r med ? pr?ve ? finne ut hvordan man kan gj?re det p? lurest mulig m?te.
Hun er ansvarlig for bemannet og robotisk romfart ved den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency). ESA og NASA skal 澳门葡京手机版app下载e om ? sende opp til sammen tre fart?yer for ? f? pr?vene hjem. Det f?rste fart?yet skal sende er en rover til Mars som skal hente pr?vene. Roveren m? plukke opp pr?vene der Perseverance la dem og kj?re dem til en rakett. Der vil en robotarm plassere pr?vene i en s?lvkule som s? skytes opp i bane rundt Mars. Der vil den g? i bane til en annen farkost fra ESA skal plukke den opp.
- Dette er en s?lvkule p? st?rrelse med en stor fotball mot en bakgrunn av stjerner. Det er ikke bare lett ? finne den igjen, forteller Vinje Tantillo.
Dersom den blir funnet vil den fanges inn av romfart?yet og lukkes inn i en egen kapsel. Alt som har v?rt i kontakt med overflaten p? mars m? forsegles slik at pr?vene ikke kontamineres. Like viktig er det at ikke noe som har v?rt p? Mars slippes ukontrollert ut p? jorden. Romfart?yet m? klare hele ferden tilbake til jorden og deretter slippe en kapsel med en fallskjerm gjennom atmosf?ren.
Hva skjer hvis vi finner liv?
- ? finne liv p? mars er s? stort og eksistensielt viktig at da tipper jeg at de store romorganisasjonene sender alt de kan dit, og kanskje til og med fremskynder det ? sende mennesker dit, sier Vinje Tantillo.
Den langsiktige planen er ? sende mennesker til Mars. Selv om det er langt frem i tid er det flere som jobber for at dette skal bli mulig. P? veien til Msars er det flere steg, og ett av dem er ? sende mennesker til m?nen igjen.
Et av m?lene mange dr?mmer om er ? kunne spalte m?neregolitt eller m?neis til oksygen og hydrogen. Deretter er det mulig ? sette dette sammen p? nytt til H2O2 som kan brukes som rakettdrivstoff. Hvis forskerne i tillegg f?r til ? 3D-printe rakettdeler som kan settes sammen vil det gj?re ferden videre ut i rommet veldig mye enklere.
- Her har vi tyngdekraften, forklarer Vinje Tantillo. P? m?nen har de en sjettedel av tyngdekraften.
Dermed kan det fort bli en konkurranse om ? v?re f?rst ute til ? f? til dette. N?r det er sagt er jus knyttet til romsp?rsm?l p? ingen m?te avklart. Dermed er det ikke visst om det for eksempel er mulig ? eie m?nen.
Veien videre er tverrfaglig
Romjus er bare ett eksempel p? et fag som det i fremtiden vil v?re st?rre behov for. B?de Vinje Tantillo og Hamran kommer med flere eksempler p? fag det vil v?re behov for knyttet til utforskningen av verdensrommet, slik som biologi, medisin og geologi, for ? nevne noen.
- ESA skal ansette 100 nye ingeni?rer i ?ret i en periode fremover, forteller Vinje Tantillo.
Hamran og hans kolleger er p? sin side i ferd med ? etablere en spesifikk utdanning rettet mot romteknologi ved Institutt for Teknologisystemer. Sjansene er store for at et slikt studieprogram kan bli popul?rt.
23 000 s?kere hadde svart p? ESAs astronaututlysning da s?knadsfristen gikk ut i juni i ?r. Det er mye som tyder p? at mange synes det er spennende ? jobbe med romteknologi. Dette gjelder ogs? private selskaper, slik som Elon Musks SpaceX.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.