– Mange tror at biomaterialer er helt egne materialer man putter inn i kroppen som reservedeler for det som er blitt ?delagt, sier H?vard Jostein Haugen, forsker ved avdelingen for biomaterialer ved Det odontologiske fakultet. Men faktum er at det ofte er kjente materialer som vi allerede omgir oss med til daglig som blir brukt til dette form?let. Materialer som finnes i alt fra lim, gore-tex og skistaver.
Noen vil kanskje synes det er litt overraskende at det nettopp er innenfor odontologi at man er kommet s? langt n?r det gjelder forskning p? biomaterialer. Men odontologi har en lang tradisjon med ? bruke ulike erstatningsmaterialer i munnen; det begynte s? tidlig som i begynnelsen av det forrige ?rhundre.
Biomaterialer i kroppen
Badra Hussain er b?de stipendiat og tannlege. Hun forklarer at de aller fleste av oss faktisk g?r rundt med ulike biomaterialer i kroppen.
– Fyllinger i tenner er eksempel p? et veldig vanlig biomateriale, sier hun. Kroner, broer og ulike former for implantater er andre eksempler. Det som for?vrig er helt essensielt for biomaterialer er at de m? v?re biokompatible, forklarer Hussain videre. Det betyr at kroppen m? t?le det materialet som settes inn.
Det finnes alts? flere forskjellige biomaterialer. Ved avdelingen for biomaterialer er det funnet opp en helt spesiell type biomaterialer, nemlig sm? vekststativ av titandioksid hvor man pr?ver ? f? beinceller til ? gro slik at det kan lage nytt bein.
Nytt bein
For det som mange kanskje ikke vet, er at bein som ikke m?ter bein ikke klarer ? gro. Beinceller trenger rett og slett kontakt med andre beinceller for ? trives.
Taper du beinmasse, som er tilfellet ved tannl?sningssykdommen periodontitt, er dette tapet av beinmasse permanent. Det kommer ikke tilbake. Da blir det desto viktigere ? lage biomaterialer som kan erstatte tapt beinmasse, som faktisk er bein.
– Men det ? lage biokompatible materialer er utfordrende, forklarer Badra Hussain. Materialene m? bli fremstilt p? en m?te som gj?r at kroppen aksepterer dem, men ogs? at virus og bakterier ikke infiserer materialene.
Og det er nettopp denne utfordringen H?vard Haugen og hans kollegaer jobber med. Hvordan kan det lages et biomateriale, i dette tilfelle sm? vekststativ for beinceller, p? en slik m?te at de gror samtidig som vekststativene ikke koloniseres av virus og bakterier?
Milj?
– N?r vi lager vekststativene v?re m? vi rett og slett lage et milj? som beincellene vil trives i. En ?topografi? spesialdesignet for beinceller. Da m? vi jobbe med overflaten til vekststativene, forklarer H?vard Haugen. Etterhvert har vi kommet frem til at beincellene trives best i topografi som ligner litt p? Rondane. Et milj? hvor beincellene f?r optimale vekstforhold som inneb?rer at beincellene klarer ? gro helt av seg selv, selv om de ikke har tilst?tende bein ? gro imot, sier Haugen.
H?r hele samtalen i podkasten Universitetsplassen!