Hvordan kan en som aldri har?opplevd rasisme?forst? hvordan det?egentlig er? ?n?vei til kunnskap om andres virkelighet er litteratur, og de siste ?rene har?flere?unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn?utgitt b?ker?om rasisme.??
–?Jeg ville egentlig?skrive om porno,?ikke om rasisme eller meg selv, sier?Camara?Lundestad?Joof.??
–?Men s? forsto jeg at vi hadde hatt s? f? samtaler i den norske offentligheten om hvordan det egentlig er ? navigere kroppen sin som svart, som skeiv,?og?som kvinne, at vi?ikke?hadde?noe spr?k for det. S? jeg skj?nte at for ? f? skrive boka om porno, s? m?tte jeg skrive denne boka om rasisme f?rst.??
I 2018 ga?Lundestad?Joof?ut?Eg snakkar om det heile tida.?Her?beskriver hun?sine opplevelser med?rasisme gjennom hele oppveksten i Norge.?
P? samme tid?ga?poeten?Sumaya?Jirde?Ali?ut?boka?Ikkje ver redd s?nne som meg,?og Nancy?Herz, Sofia?Srour?og Amina Bile, som hadde blitt?kjent i samfunnsdebatten som ?De skaml?se?jentene?,?ga ut boka?Skaml?s.??
Lundestad?Joof?kan?derfor?sees som del av en bevegelse, mener litteraturprofessor Elisabeth?Oxfeldt.??
–?Det handler om en?interseksjonell?form for feminisme, hvor man ser at folk er utsatt for overlappende former for undertrykkelse.?Forfatterne setter negativ sosial kontroll p? agendaen?og beskriver samtidig en feminisme kombinert med antirasisme, sier hun.??
H?r?podkastepisoden??Antirasistisk aktivisme i litteraturen?:?
Litteratur kryper under huden?
Camara?Lundestad?Joof?er?til vanlig?scenekunstner og dramatiker, og hun er?aktuell med stykket?De m? f?de oss eller pule oss for ? elske oss?p? Nationaltheatret.?Men hun ser at hun n?r bredere?ut med litteraturen.??
–?B?ker?er mer tilgjengelige?enn et teaterstykke.?Bibliotekene er overalt, noe som?kan?senke klassebarrieren for ??f? tak i litteraturen.?Jeg har ogs? v?rt heldig og f?tt boka inn i?klassesett i skolen, forteller hun.?
Oxfeldt?mener at?Lundestad?Joofs?bok?er?del av en antirasistisk aktivisme?i litteraturen,?noe hun tror har en helt annen effekt enn ? st? p? barrikadene.?
–?B?ker?gir en anledning til ? fordype seg og f? en st?rre kontekst. Du kan f? innsikt i?en livshistorie, med f?lelser. Det kryper under huden p??deg p??en annen m?te enn?det for eksempel?en kort nyhetsartikkel?kan gj?re.?
S?rbart ? fortelle egne historier??
N?r litteraturen om rasisme vekker empati, er det ofte fordi du leser en personlig og vond?fortelling. ? dele egne historier er en viktig del av den antirasistiske kampen, p?peker?Oxfeldt.??
–?Det ligger ofte i aktivismen at du som et s?rbart individ skal utstille deg selv. Men du gj?r det med en forst?else av at du er del av noe som er st?rre enn deg selv. Du er del av, og med p? ? bygge, et fellesskap, sier hun.?
Fortellingene som gj?r inntrykk p? leseren?kan v?re vanskelige ? skrive.?
–?Jeg?ser en vegring?i disse b?kene. De som skriver har nok ikke lyst, men f?ler at de m?, p?peker?Oxfeldt.??
Camara?Lundestad?Joof?innr?mmer at det er vondt ? skrive, og at hun m?ter p? mange dilemmaer.??
–?Du vet at du blir oppfattet som ? snakke p? vegne av en gruppe. Det ? forvalte det ansvaret, og ikke drukne i det, har jeg opplevd som utfordrende, sier hun.?
Hun opplever stadig ? bli satt?i b?s med andre forfattere som kun har en ting til felles: At de ikke er hvite.?
–?Man skulle tro vi hadde en minoritetskonferanse hvor vi utpeker noen til ? snakke p? vegne av oss alle i et par ?r, men slik er det jo ikke.??
De?siste?par??rene?har?blant andre?Shazia Majid,?Yohan?Shanmugaratnam?og Abid Raja ogs? gitt ut sine b?ker om minoritetserfaringer.?
–?Det?betyr at min?historie?ikke trenger ? v?re representativ eller den eneste m?ten ? gj?re det p?. Det gj?r det enklere for meg ? skrive, og forh?pentligvis ogs? for andre.??
Inspirasjon fra?fortidas?frigj?ringskamper?
Oxfeldt?ser at mange norske forfattere som skriver om rasisme nevner amerikanske forfattere,?som?bell?hooks, James?Baldwin og?Audre?Lorde. Ogs? franske?Frantz?Fanon?er en referanse?for de som skriver med et postkolonialt perspektiv.?
–?Jeg tror det gir en tyngde og en trygghet ? bygge videre p? tidligere bevegelser og trekke dem inn i sin egen samtid, sier hun.??
Lundestad?Joof?har blant annet referert til?den skeive, feministiske borgerrettighetsaktivisten?Audre?Lorde?i sin bok.?Hun p?peker at?det?kan p?virke hvordan b?kene leses.?
–?N?r referansene dine er globale og s?rlig amerikanske, kan det brukes til ? avfeie deg – ved at det ikke har noe med oss ? gj?re. ? finne en m?te ? bygge videre p? det arbeidet, men insistere p? at?det ang?r oss her i Norge, er utfordrende.??
Oxfeldt?ser ogs? forestillingen?om at Norge har v?rt unntatt rasisme.?Nettopp derfor tror hun fortellingene har en effekt.??
–?N?r du f?r?lese?veldig mange av disse historiene, kan du forst? at det er ikke s?rtilfeller,?men noe mer?generelt.??
Hun?trekker frem?at?et begrep som?minoritet?ikke m? tas for gitt, og hun mener Lundestad?Joof?og flere andre forfattere?er gode til ? beskrive?minoriseringsprosesser?–?hvordan?de gj?res til en minoritet.??
–?For?Sumaya?Jirde?Ali er det tydelig n?r hun g?r i fjerde klasse og tar hijab p?. S? forsterkes det under flyktningkrisen og etter 22. juli. I?Camara?Lundestad?Joofs?bok er det beskrevet i en scene hvor hun har p? familiens Nordlandsbunad?og f?r vite at hun skal skamme seg, for den tilh?rer ikke henne.??
Viktig for demokratiet?
Selv om det er s?rbart og vondt ? fortelle om opplevelser med rasisme, tror?Oxfeldt?fortellingene er helt n?dvendige.?
–?Det er?ingen?vei utenom. I et demokrati hvor man vil pr?ve ? skape like rettigheter for alle og f? alle stemmer frem, m? noen??ofre seg?.??
–?Det gjelder ogs? andre?minoriserte?posisjoner. Et eksempel er Jan Grue, som beskriver at han ikke ?nsker ? skrive en bok om ? sitte i rullestol, men han gj?r det fordi noen m?.??
Camara?Lundestad?Joof?tror litteraturen?kan endre noe.??
–?Det er den eneste grunnen til?at vi fortsetter ? gj?re det, sier hun, og p?peker at vitnem?l blir ekstra viktige n?r det mangler god forskning eller statistikk om rasisme.???
–?Det m? mange?anekdoter?til?f?r man som majoritet innser?hva dette handler om.?For er rasisme et sort problem eller et hvitt problem? Har det egentlig noe med meg ? gj?re? Jeg b?rer jo bare?konsekvensene.?Dette?er et felles,?demokratisk samfunnsproblem.?
H?r?Camara?Lundestad?Joof?og?Elisabeth?Oxfeldt?snakke om antirasistisk litteratur, hvem som skriver b?ker om rasisme i dag,?forskjellen p? ? skrive om rasisme som mann og kvinne,?og om?hvorvidt?b?ker kan endre samfunnet i podkasten Universitetsplassen.?Programleder er Mari Lillesl?tten.
Les mer om forskningen:
- G? til prosjektside for Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur
- Les Elisabeth Oxfeldts bokkapittel (open access):??Skaml?shetens tid er her for ? bli?. Minoriserede kvinder tager til orde i skandinavisk samtidslitteratur
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.?
Se ogs?:
- Hvordan fungerer diskriminering av minoriteter og funksjonshemmede i det norske samfunnet? H?r Louisa Layne, Jan Grue, Arnfinn Midtb?en, med flere i episoden?Den norske idealborgeren.
- Skj?nnlitteraturens kraft er vitenskapelig bevist. Les intervju med Olivia Da Costa Fialho: ? lese b?ker kan forandre livet ditt.