Hvordan kan en som aldri har opplevd rasisme forst? hvordan det egentlig er? ?n vei til kunnskap om andres virkelighet er litteratur, og de siste ?rene har flere unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn utgitt b?ker om rasisme.
–?Jeg ville egentlig skrive om porno, ikke om rasisme eller meg selv, sier Camara Lundestad Joof.
– Men s? forsto jeg at vi hadde hatt s? f? samtaler i den norske offentligheten om hvordan det egentlig er ? navigere kroppen sin som svart, som skeiv, og som kvinne, at vi ikke hadde noe spr?k for det. S? jeg skj?nte at for ? f? skrive boka om porno, s? m?tte jeg skrive denne boka om rasisme f?rst.
I 2018 ga Lundestad Joof ut Eg snakkar om det heile tida. Her beskriver hun sine opplevelser med rasisme gjennom hele oppveksten i Norge.
P? samme tid ga poeten Sumaya Jirde Ali ut boka Ikkje ver redd s?nne som meg, og Nancy Herz, Sofia Srour og Amina Bile, som hadde blitt kjent i samfunnsdebatten som ?De skaml?se jentene?, ga ut boka Skaml?s.
Lundestad Joof kan derfor sees som del av en bevegelse, mener litteraturprofessor Elisabeth Oxfeldt.
–?Det handler om en interseksjonell form for feminisme, hvor man ser at folk er utsatt for overlappende former for undertrykkelse. Forfatterne setter negativ sosial kontroll p? agendaen og beskriver samtidig en feminisme kombinert med antirasisme, sier hun.
H?r podkastepisoden ?Antirasistisk aktivisme i litteraturen?:
Litteratur kryper under huden
Camara Lundestad Joof er til vanlig scenekunstner og dramatiker, og hun er aktuell med stykket De m? f?de oss eller pule oss for ? elske oss p? Nationaltheatret. Men hun ser at hun n?r bredere ut med litteraturen.
–?B?ker er mer tilgjengelige enn et teaterstykke. Bibliotekene er overalt, noe som kan senke klassebarrieren for ? f? tak i litteraturen. Jeg har ogs? v?rt heldig og f?tt boka inn i klassesett i skolen, forteller hun.
Oxfeldt mener at Lundestad Joofs bok er del av en antirasistisk aktivisme i litteraturen, noe hun tror har en helt annen effekt enn ? st? p? barrikadene.
–?B?ker gir en anledning til ? fordype seg og f? en st?rre kontekst. Du kan f? innsikt i en livshistorie, med f?lelser. Det kryper under huden p? deg p? en annen m?te enn det for eksempel en kort nyhetsartikkel kan gj?re.
S?rbart ? fortelle egne historier
N?r litteraturen om rasisme vekker empati, er det ofte fordi du leser en personlig og vond fortelling. ? dele egne historier er en viktig del av den antirasistiske kampen, p?peker Oxfeldt.
–?Det ligger ofte i aktivismen at du som et s?rbart individ skal utstille deg selv. Men du gj?r det med en forst?else av at du er del av noe som er st?rre enn deg selv. Du er del av, og med p? ? bygge, et fellesskap, sier hun.
Fortellingene som gj?r inntrykk p? leseren kan v?re vanskelige ? skrive.
–?Jeg ser en vegring i disse b?kene. De som skriver har nok ikke lyst, men f?ler at de m?, p?peker Oxfeldt.
Camara Lundestad Joof innr?mmer at det er vondt ? skrive, og at hun m?ter p? mange dilemmaer.
–?Du vet at du blir oppfattet som ? snakke p? vegne av en gruppe. Det ? forvalte det ansvaret, og ikke drukne i det, har jeg opplevd som utfordrende, sier hun.
Hun opplever stadig ? bli satt i b?s med andre forfattere som kun har en ting til felles: At de ikke er hvite.
–?Man skulle tro vi hadde en minoritetskonferanse hvor vi utpeker noen til ? snakke p? vegne av oss alle i et par ?r, men slik er det jo ikke.
De siste par ?rene har blant andre Shazia Majid, Yohan Shanmugaratnam og Abid Raja ogs? gitt ut sine b?ker om minoritetserfaringer.
–?Det betyr at min historie ikke trenger ? v?re representativ eller den eneste m?ten ? gj?re det p?. Det gj?r det enklere for meg ? skrive, og forh?pentligvis ogs? for andre.
Inspirasjon fra fortidas frigj?ringskamper
Oxfeldt ser at mange norske forfattere som skriver om rasisme nevner amerikanske forfattere, som bell hooks, James Baldwin og Audre Lorde. Ogs? franske Frantz Fanon er en referanse for de som skriver med et postkolonialt perspektiv.
–?Jeg tror det gir en tyngde og en trygghet ? bygge videre p? tidligere bevegelser og trekke dem inn i sin egen samtid, sier hun.
Lundestad Joof har blant annet referert til den skeive, feministiske borgerrettighetsaktivisten Audre Lorde i sin bok. Hun p?peker at det kan p?virke hvordan b?kene leses.
–?N?r referansene dine er globale og s?rlig amerikanske, kan det brukes til ? avfeie deg – ved at det ikke har noe med oss ? gj?re. ? finne en m?te ? bygge videre p? det arbeidet, men insistere p? at det ang?r oss her i Norge, er utfordrende.
Oxfeldt ser ogs? forestillingen om at Norge har v?rt unntatt rasisme. Nettopp derfor tror hun fortellingene har en effekt.
–?N?r du f?r lese veldig mange av disse historiene, kan du forst? at det er ikke s?rtilfeller, men noe mer generelt.
Hun trekker frem at et begrep som minoritet ikke m? tas for gitt, og hun mener Lundestad Joof og flere andre forfattere er gode til ? beskrive minoriseringsprosesser – hvordan de gj?res til en minoritet.
–?For Sumaya Jirde Ali er det tydelig n?r hun g?r i fjerde klasse og tar hijab p?. S? forsterkes det under flyktningkrisen og etter 22. juli. I Camara Lundestad Joofs bok er det beskrevet i en scene hvor hun har p? familiens Nordlandsbunad og f?r vite at hun skal skamme seg, for den tilh?rer ikke henne.
Viktig for demokratiet
Selv om det er s?rbart og vondt ? fortelle om opplevelser med rasisme, tror Oxfeldt fortellingene er helt n?dvendige.
–?Det er ingen vei utenom. I et demokrati hvor man vil pr?ve ? skape like rettigheter for alle og f? alle stemmer frem, m? noen ?ofre seg?.
– Det gjelder ogs? andre minoriserte posisjoner. Et eksempel er Jan Grue, som beskriver at han ikke ?nsker ? skrive en bok om ? sitte i rullestol, men han gj?r det fordi noen m?.
Camara Lundestad Joof tror litteraturen kan endre noe.
–?Det er den eneste grunnen til at vi fortsetter ? gj?re det, sier hun, og p?peker at vitnem?l blir ekstra viktige n?r det mangler god forskning eller statistikk om rasisme.
– Det m? mange anekdoter til f?r man som majoritet innser hva dette handler om. For er rasisme et sort problem eller et hvitt problem? Har det egentlig noe med meg ? gj?re? Jeg b?rer jo bare konsekvensene. Dette er et felles, demokratisk samfunnsproblem.
H?r Camara Lundestad Joof og Elisabeth Oxfeldt snakke om antirasistisk litteratur, hvem som skriver b?ker om rasisme i dag, forskjellen p? ? skrive om rasisme som mann og kvinne, og om hvorvidt b?ker kan endre samfunnet i podkasten Universitetsplassen. Programleder er Mari Lillesl?tten.
Les mer om forskningen:
- G? til prosjektside for Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur
- Les Elisabeth Oxfeldts bokkapittel (open access): ?Skaml?shetens tid er her for ? bli?. Minoriserede kvinder tager til orde i skandinavisk samtidslitteratur
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Se ogs?:
- Hvordan fungerer diskriminering av minoriteter og funksjonshemmede i det norske samfunnet? H?r Louisa Layne, Jan Grue, Arnfinn Midtb?en, med flere i episoden Den norske idealborgeren.
- Skj?nnlitteraturens kraft er vitenskapelig bevist. Les intervju med Olivia Da Costa Fialho: ? lese b?ker kan forandre livet ditt.