Forsker Rikke Bruhn ved Institutt for geofag og Anders Bjartnes, ansvarlig redakt?r i Energi og Klima, nettidskriftet til Norsk klimastiftelse, m?tes p? Universitetsplassen, en podkast fra Universitetet i Oslo.
—I Norge har vi lagret CO2 i 25 ?r. Filosofien er den den samme da, som n?. Det vi ?nsker er ? lagre CO2 under havbunnen, forklarer forsker Rikke Bruhn.
If?lge Bruhn er det ikke selve teknologien, men strukturene rundt, som er barrieren man m? over for at tiltaket skal monne i klimasammenheng.
—P? lagringssiden har vi mye kunnskap, men vi m? videreutvikle og f? ned kostnaden p? overv?kning over lang tid, slik at vi kan forsikre oss om at CO2 ikke lekker ut av lagrene og kommer opp igjen p? havbunnen. Den egentlige utfordringen er teknologiutvikling og kostnadseffektivitet p? CO2-fangst og transport, og det ? f? etablert verdikjeder mellom CO2-produserende industri, transport og lager operat?r, forklarer Bruhn.
— Dette er verdikjeder som ikke har eksistert inntil n?. S? m? det oppskaleres til en st?rrelse som monner, og da m? vi ha en standardisering av regler og for hvordan vi h?ndterer og transporterer CO2 over grensene i Europa.
Import av CO2 - eksport av teknologi
Bruhn ser for seg at CO2 kan bli en inntekt for Norge i fremtiden ved at vi kan importere CO2 fra land som for eksempel Tyskland. I tillegg kan teknologi og kunnskap fra norske CO2-fangst og -lagringsprosjekter bli eksportvare.
— Det er litt rettferdighet i at vi tar noe av det tilbake etter ? ha v?rt stor-eksport?r av olje og gass i mange ti?r. Den teknologien vi bruker penger og forsker p? kan dessuten bli en eksport i seg selv, mener hun.
Anders Bjartnes, ansvarlig redakt?r i Energi og Klima, har fulgt det politiske spillet rundt CO2-lagring i mange ?r. Et av de store politiske avgj?relsene har handlet om hvor det skal satses p? et st?rre CO2-fangstanlegg. Valget falt p? Norcems sementfabrikk i Brevik.
— Sementproduksjon er en industrisektor hvor det ikke er mulig ? kutte utslippene p? annen m?te. Den teknologien som utvikles i Grenland kan kanskje tas videre til andre anlegg rundt omkring i Europa, sier Bjartnes.
Et CO2-fangstanlegg er ogs? planlagt ved avfallsforbrenningsanlegget p? Klemetsrud s?r i Oslo.
—P? Klemetsrud kan du heller ikke bli kvitt CO2 p? annen m?te enn ved karbonfangst. Dette prosjektet ?nsker norske myndigheter at skal f? st?tte fra EU, sier Bjartnes.
Utenlandsk skepsis til CO2-lagring
Selv om Norge har holdt p? med CO2-lagring i mange ?r er det skepsis til dette i flere land, blant annet Tyskland. Bjartnes mener at det er viktig at det oppn?s en politisk aksept for at det er trygt ? lagre.
— Det er en viktig forutsetning for at CO2-lagring kan realiseres i storskala, forklarer han.
Situasjonen i Danmark er likedan. Bruhn mener at mye av frykten skyldes at folk ikke vet s? mye om CO2.
— Folk vet ikke at det ikke er eksplosivt. De tenker p? CO2 som noe som er farlig, og vil ikke ha det i sin egen bakhage. Folk er redde for at det er giftig, men vi puster jo ut CO2 hver dag, forklarer Bruhn.
At nordmenn ikke deler den samme skepsisen mener Bjartnes at vi kan takke oljesektoren selv for.
— Uavhengig av synet p? oljesektoren, s? har vi tillit til at oljefolk er gode teknologer og at de vet hva de driver med. Det er en tillit til at off shore-teknologien er velfungerende og det er viktig for synet p? karbonfangst og lagring her i landet.
Slik lagres CO2
CO2-lagring inneb?rer at man pumper CO2 under bakken. Lagrene er den samme typen geologiske struktur som vi utvinner olje og gass fra. If?lge Bruhn m? CO2 pumpes ganske dypt ned, gjerne 2-3 km for ? f? det trykket og den temperaturen som gj?r at CO2 g?r fra ? v?re gass til ? bli v?ske. I v?skeform tar den mindre plass, og derfor kan man lagre mer p? samme volum i lageret. Bergarten CO2 pumpes ned i m? v?re por?s, slik som en sandstein. Da fyller CO2 alle hulrom slik som n?r du fyller vann over en b?tte med sand p? stranden. Det er viktig at det finnes en forseglende bergart over lageret, typisk en skifer, slik at CO2 ikke flyter opp igjen.
— CO2 i v?skeform er lettere enn den omgivende poreveske, som vanligvis er saltvann, s? hvis du ikke har noe som holder det nede kommer det opp igjen, forteller Bruhn. Derfor gj?res det utrolig mye forskning p? forseglingsbergarter; at den er tett, og at den ikke sprekker opp n?r vi pumper CO2 ned og ?ker trykket i lageret.
Prisen vi betaler
CO2-lagring er ikke billig, men if?lge Bjartnes kan vi betrakte CO2-lagring som en form for forsikring.
— Hva ekstremv?r og klimaendring trigger av samfunnsendringer er vanskelig ? overskue. Det vil si at ? kutte utslipp er en forsikring som er billigere enn risikoen ved ? la det skure og g?, sier han.
Bjartnes forteller videre at ?kte priser p? utslipp av CO2 gj?r at det har blitt mer gunstig ? fors?ke ? lagre CO2enn ? slippe den ut.
— Er CO2-prisen h?y nok vil det l?nne seg ? lagre, sier han. Vi ser er at n?r det kommer, s? virker det jo!
Han mener at Norge hat tjent nok penger p? olje og gass til at vi ogs? kan investere i lagringsteknologi.
Et gr?nt skifte innen geofag
Geologi har v?rt et fagfelt som lenge har v?rt n?rt knyttet til oljeindustrien. Rikke Bruhn mener at det ikke n?dvendigvis er en motsetning med tanke p? ? v?re en del av l?sningen:
— Geofag er helt sentralt i det gr?nne skiftet, for vi kommer til ? trenge uhorvelig mange geologer for ? finne alle de mineralene vi trenger for ? lage batteriteknologi, trekke el-kabler for ? elektrifisere sokkelen, folk som kan unders?ke havbunnen i forbindelse med havvind, og folk som kan utvikle geotermisk energi. Geofag er sentralt i mange av disse fagfeltene, forklarer hun.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.