I anledning Livsvitenskapskonferansen 2024 arrangerer konvergensmilj?et Evidently Rape en rundebordsdiskusjon om hvordan det norske samfunnet kan bli bedre til ? h?ndtere voldtekt som et helseproblem for de som er utsatte og for samfunnet rundt.
Store m?rketall
Til tross for stor oppmerksomhet i media p? politiets etterforsking og domstolenes behandling av voldtektssaker, antas m?rketallene ? v?re store. Nyere omfangsunders?kelser tyder p? at kun et f?tall som har blitt utsatt for voldtekt, anmelder hendelsen til politiet.
Mange opps?ker likevel helsevesenet. I Norge er det 24 overgrepsmottak, spesialisthelsetjenesten og fastlegene som m?ter personer som forteller om voldtekt eller s?ker helsehjelp p? grunn av voldtektens ettervirkninger.
Rundeborddiskusjon
I denne rundebordsdiskusjonen skal vi snakke om hvordan voldtektsutsatte m?tes i helsevesenet og p? overgrepsmottakene. Vi skal snakke om behovene utsatte har og i hvilken grad de m?tes. Hva det betyr at helsepersonell p? overgrepsmottakene ogs? har et rettsmedisinsk oppdrag?
For ? diskutere dette og hvordan det norske samfunnet kan bli bedre til ? h?ndtere voldtekt – ikke bare som et helseproblem for utsatte – men ogs? for samfunnet for ?vrig, har vi invitert disse personene:
- Ole Henrik Augestad, kommuneoverlege og medisinsk ansvarlig ved Overgrepsmottaket i Vestfold. Augestad er leder for det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget
- Cecilie Therese Hagemann, f?rsteamanuensis p? Institutt for klinisk og molekyl?r medisin ved NTNU og overlege ved Gynekologisk avdeling p? Kvinneklinikken, St. Olavs hospital. Hagemann forsker p? medisinske konsekvenser av voldtekt og p? helsetjenester som tilbys utsatte.
- Tina Haugen er ph.d.-stipendiat p? forskningsprosjektet "Tidlig psykologisk behandling etter voldtekt" (EIR-studien</