Sluttrapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen avdekker konsekvensene av fornorskningspolitikken for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og presenterer tiltak for forsoning.
Kommisjonen analyserer fremveksten og utviklingen av fornorskingspolitikken som minoritetspolitisk program og kartlegger konsekvensene av den samme politikken. Rapporten bygger b?de p? eksisterende og ny forskning. Dessuten har kommisjonen samlet inn rundt 760 personlige fortellinger knyttet til fornorskingspolitikken, og disse stemmene kommer ogs? frem i rapporten.
Kan ikke fjerne smerten
Universitetet i Oslo spilte ogs? en stor rolle i den historiske uretten som er blitt beg?tt, blant annet da forskere i 1915 gravde opp samiske graver i Neiden i Finnmark. Utgangspunktet deres var raseforskning, slik mange dessverre bedrev p? den tiden. Levningene ble levert tilbake og gjenbegravet i 2011 – samtidig som det kom en uforbeholden unnskyldning fra universitetets ledelse. UiO har ogs? som nasjonsbyggende universitet bidratt i fornorskingsprosessen ved ? skrive historien om Norge p? en m?te som har bidratt til ? usynliggj?re Norges etniske mangfold
Vi kan ikke ta tilbake den smerten som fagfolk tilknyttet UiO urettmessig p?f?rte samer og andre. Det er en sv?rt trist og oppr?rende del av norsk forskningshistorie. Men vi kan gj?re v?rt beste for ? ta med oss l?rdommen videre og gi den konkrete konsekvenser i v?rt daglige virke.
P? Samefolkets dag den 6. februar ser vi p? hva status er for samiske, kvenske og skogfinske perspektiver innen v?r forskning, utdanning og formidling, og vi starter samtalen om hva UiO kan gj?re fremover for ? bidra til sannhet og forsoning. Det skjer p? Scene Domus Bibliotheca.
Behov for ?kt kunnskap om fornorskingen
En av konklusjonene i sluttrapporten fra kommisjonen er at det er en betydelig kunnskapsmangel n?r det gjelder fornorskingspolitikken og konsekvensene av den.
Det er viktig at v?re studenter som skal ut i ulike roller i det norske samfunnet kjenne til historien og hva som har skjedd. Dermed er det naturlig at UiO tar en tydelig rolle, og her har vi mange fagomr?der som kan bidra.
Fremover blir det trolig diskusjoner rundt hva UiO helt konkret skal gj?re. Det er naturlig at disse perspektivene blir integrert i eksisterende fag, l?reb?ker, undervisning, forskning og formidling der det er relevant. P? den m?ten kan urfolks- og minoritetsperspektivene bli institusjonalisert p? en varig m?te, for kommende generasjoner.
