USA har over lang tid investert massivt i forskning: Fri forskning, langsiktig forskning, grunnleggende forskning og selvsagt i mer anvendt forskning. Det har tjent landet og verden godt. Satsingen har skapt et forskningssystem med ledende milj?er som har trukket til seg sterke forskere fra hele verden – ikke minst fra Europa og Kina – til de globalt fremste institusjonene. Disse har hatt stor autonomi og frihet.
Trump-administrasjonens angrep p? amerikanske universiteter er overraskende sterke og sjokkerer mer og mer. De ser ut til ? bre om seg; dette handler slett ikke bare om kj?nn og mangfold, men ogs? om kunnskap knyttet til klima, og om ren misinformasjon og desinformasjon. Det er viktig at universitetene ikke tier i m?te med slike ?penbare angrep p? den akademiske friheten. Harvard-universitetet ved rektor Alan Garber talte Trump-administrasjonen midt imot da universitetet ble m?tt med krav om blant annet nedstengning av programmer for mangfold, likestilling og inkludering. Vi skal heller ikke tie.
Et mulighetsrom for europeiske land
Det tar tid ? bygge fremragende forsknings- og utdanningsmilj?er. ? bygge dem ned g?r dessverre raskt. Vi kjenner alle en dyp uro over utviklingen i USA. Samtidig er det slik at kriser ogs? ?pner opp muligheter.
Vi har det siste ?ret gitt mye oppmerksomhet til Mario Draghis rapport om Europas svekkede konkurransekraft. Han er tydelig p? at verdensledende universiteter er en forutsetning for innovasjon og vekst. Her er det n? et mulighetsrom for europeiske land til ? rigge seg for fremtiden gjennom ? satse tungt p? kunnskaps- og teknologiutvikling.
En slik langsiktig satsing har lenge v?rt Kinas strategi. Landet har et m?l om ? bli den fremste forskningsnasjonen globalt. Ikke fordi det er en olympisk konkurranse, men fordi det er en investering i konkurransekraft og i samfunnets utvikling. Dette st?r i sterk kontrast til Trump-regjeringens tiln?rming. Den kan – gjennom sine angrep p? universiteter som har st?tt for s? mye av den virkelige gjennombruddsforskningen – raskt og effektivt ende opp med ? bygge ned USAs posisjon som forsknings- og innovasjonsledende.
Situasjonen krever uansett refleksjon fra norske og europeiske politikere og akademikere. Vi fryktet en administrasjon som ville isolere Kina gjennom eksportkontroll og strikte regler for forskningssikkerhet. Vi er n? i en situasjon hvor usikkerheten som er skapt i stedet kan isolere USA. Trolig vil vi se at sterke forskere, ikke minst fra Europa og Kina, heller vender blikket mot sine egne hjemland. Det er flere eksempler p? institusjoner som lyser ut stillinger for ? tiltrekke seg nettopp disse. Det er forst?elig.
Svekket forskning = svekket beredskap
Vi tenker imidlertid at vi b?r v?re forsiktige med ? g? utenom konkurransearenaer, eller m?lrette utlysninger mot forskere fra en bestemt nasjon – det er mange forskere i verden som ikke har akademisk frihet eller ytringsfrihet. Samtidig kan dette v?re tiden for ? forsterke aktivitet innen temaer som for eksempel klima og kvinnehelse. Uansett m? vi basere v?r politikk p? kvalitet og merittering.
N?r det er sagt, har vi v?rt tydelige p? at Europa og Norge b?r investere i forskning og innovasjon. I den situasjonen vi n? ser, vil det ikke bare bidra til europeisk og norsk konkurransekraft, det vil ogs? bidra ? opprettholde det globale forskningssystemet. Dette er et system som tjente oss godt for eksempel da langsiktig, grunnleggende forskning knyttet til mRNA viste seg sv?rt s? nyttig i m?tet med COVID-19. Det kommer flere kriser; disse m? ogs? m?tes med kunnskap. Et svekket globalt forskningssystem vil svekke v?r beredskap.
Det er tid for ? investere i forskning og innovasjon i Europa og Norge – og for ? styrke forsvaret av de fundamentale akademiske verdiene.
