Forrige uke ble rapporten ?Align, Act, Accelerate? lansert (se lenke her: Align, act, accelerate - Publications Office of the EU). Den er skrevet av en ekspertgruppe satt ned av EUs Directorate-General for Research and Innovation (DG RTD) ledet av professor og tidligere minister for vitenskap, teknologi og h?yere utdanning i Portugal, Manuel Heitor. Den b?r leses sammen med Draghi-rapporten om Europas konkurranseevne (september 2024)(se lenke her: EU competitiveness: Looking ahead - European Commission) og Letta-rapporten om fullf?ringen av Europas indre marked (april 2024) (Enrico Letta's Report on the Future of the Single Market - European Commission).
Heitor-rapporten er spesielt fokusert p? EUs neste rammeprogram FP10 og diskuterer blant annet implementeringen av tiltak er p?krevd for ? bedre Europas konkurransevne, hvor ikke en minst styrking av forskning og av universitetene fremheves som helt avgj?rende. Rapporten anbefaler en tydeligere sammenheng mellom forskning og innovasjon, teknologisk utvikling og Europas strategiske m?lsetninger. Dette p?virker anbefalingene innen FoU-politikken, men rapporten er tydelig p? at det er minst like viktig ? s?rge for bedre rammebetingelser. Lovverk, og andre politikkfelt m? legge bedre til rette for at forskning, teknologiutvikling og innovasjon kan lykkes i en t?ff global konkurransesituasjon. Europa trenger ? f? opp farten og da er helhetstenkning p?krevd!
Fra pillarer til ?sf?rer?
B?de Horizon Europe og forl?peren Horizon 2020 har v?rt strukturert i pilarer. Heitor-utvalget foresl?r i rapporten at disse erstattes av fire overlappende ?sf?rer?.
- Konkurransebasert fremragende forskning og innovasjon
- Industriell konkurranseevne gjennom strategiske FoU-initiativ
- Samfunnsmessige transformasjoner gjennom forskning/innovasjon som adresserer samfunnsutfordringer
- Styrking av det europeiske FoU-?kosystemet.
Dette er 1 av 12 ulike sammenvevde og gjensidig avhengige av anbefalinger i rapporten. Rapporten er vel verdt ? lese. Noen hovedpunkter av stor betydning f?lger under.
澳门葡京手机版app下载ens og universitetenes store betydning
Heitor-rapporten fremhever som Letta- og Draghi-rapportene den store betydningen forskning og universitetet som institusjon har for samfunnsutvikling og konkurransekraft. Europa henger i ?kende grad etter og det argumenteres for at det er n?dvendig ? styrke universitetene; og at forskning og innovasjon m? settes i sentrum for ? sikre en sunn ?konomisk utvikling. Dette er forfriskende ? lese, og b?r smitte over p? norsk politikk.
Rapporten p?peker ikke minst at grensesprengende fremragende forskning, banebrytende innovasjon, teknologisk utvikling og innovasjon henger sammen. Derfor er et sterkere og st?rre rammeprogram avgj?rende for ? sikre at Europa er globalt konkurransedyktig. Det argumenteres for et budsjett p? minst EUR 220 milliarder for FP10 - en dobling fra i dag. Meldingen til EUs medlemsland er for?vrig klar: det m? investeres mer i forskning og innovasjon ogs? p? ?hjemmebane?: 3% av GDP-m?let st?r ved lag. En offensiv tiln?rming vi kan se langt etter i Norge. Dessverre!
Detaljstyring m? unng?s - forenkling er p?krevd
Like viktig er det at Heitor-rapporten utfordrer den store kompleksiteten og detaljstyringen av dagens rammeprogram. Endringstakten i vitenskapen og i teknologiske, politiske og ?konomiske omgivelser er n? s? h?y at forsknings- og innovasjonsprogram lett blir irrelevante hvis forskningssp?rsm?l er for forh?ndsdefinerte og for n?rsynte. Fremtidens forskningsprogram for Europa m? utformes slik at virkemidlene setter forskningsmilj?er i stand til ? identifisere nye problemstillinger, utfordringer og muligheter til ? bidra til konkurranseevne og til folks livskvalitet. Det krever nytekning.
Rapporten understreker ogs? behovet for radikal forenkling og brukerorientering for ? ?ke effektiviteten og appellen til det kommende rammeprogrammet, en anbefaling vi st?tter helhjertet.
Styrke det som fungerer godt - kutte det som er svakt
澳门葡京手机版app下载sbudsjett m? ha ?bedre fokus?. Det er for mange og for ulike virkemidler i dagens rammeprogram, og her er forenkling nok en gang anbefalt. Ikke minst m? lite effektive program termineres. Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) - kongstanken til tidligere President for Europakommisjonen Manuel Barroso - og Det europeiske innovasjons?kosystemet (EIE) er spesifike programmer som foresl?s faset ut.
Til gjengjeld argumenteres det for at program som har vist seg ? gi gode resultater videref?res og styrkes. Det er gledelig at det mest konkurranseutsatte programmet hvor kvalitet er det dominerende kriteriet for tildeling - ERC-programmet - fremheves som s?rdeles velfungerende. Det anbefales at finansiering dobles. I tillegg m? satsene justeres for inflasjon. Her er Heitor helt p? linje med Draghi-rapportens anbefalinger.
Til sammenligning blir de nasjonale budsjettkuttene til fri forskning vanskelige ? forst?. Det ser ut til at norsk forskningspolitikk g?r motsatt vei; mer tematisering og stadig flere og ulike virkemidler.
Nytenkning for disruptiv innovasjon
Europa trenger mer disruptiv, banebrytende og transformativ vitenskapelig innovasjon, og rapporten anbefaler ? utforske hvordan (generative) AI-systemer kan implementeres raskt og p?litelig, samt utvikle innovasjonsrettede programmer etter modellen fra de amerikanske Advanced Research Projects Agencies (ARPA). Her m? m? det mobiliseres for private investeringer som sikrer at kunnskapen tas i bruk og f?rer til verdiskaping.
Heitor-rapporten oppfordrer videre til en styrking og redesign av EIC, og det understrekes at over halvparten av ?EIC Transition?-tildelingene er vunnet av ERC-stipendiater. Det fremheves som et stjerne-eksempel p? samspillet mellom grunnleggende forskning og innovasjon. Disruptiv innovasjon som vektlegges sterkt i rapporten, kommer ofte nettopp ut av den langsiktige grunnleggende forskningen.
Hjerneflukten fra Europa m? snus
I markert kontrast til Draghi-rapporten, har Marie Sk?odowska-Curie-tiltakene (MSCA) en sv?rt viktig plass i denne rapporten. Den foresl?r et tilleggsmiddel, "Velg Europa"-initiativet for postdoktorer, for ? tiltrekke de mest fremragende unge forskerne i Europa. Dette er et av tiltakene som er ment ? addressere den ?kende hjerneflukten fra Europa.
R?d for samfunnsutfordringer
Interessant er det ogs? at rapporten understreker betydningen av ? adressere samfunnsutfordringer mer effektivt gjennom etablering av et R?d for samfunnsutfordringer (ESC2). Dette skal v?re sammensatt av eksperter og praktikere, ansvarlige for F&I rettet mot samfunnsutfordringer uten betydelig industrielt potensial.
Vi trenger ambisjoner ogs? i Norge
Statsr?d Hoel har p?pekt at mye (dessverre) tyder p? at kunnskap, forskning og innovasjon som politikkomr?de i s?rs liten grad engasjerer samfunnet og velgerene, og at det er et problem for kunnskapssektoren. Det er vi enige i. Derfor er det s?rdeles viktig at sammenhengen mellom forskning (og ikke minst den langsiktige grunnleggende), universitetenes kvalitet, innovasjon og teknologisk utvikling og Norges konkurransekraft settes tydelig p? dagsorden ogs? i Norge. ?penbart av sektoren selv, men enda viktigere av politikerene; selvsagt de som arbeider med sektorpolitikken, men enda viktigere av de med andre ansvarsomr?der. Dette er nettopp en hovedanbefaling i Heitor-rapporten. Vi trenger en ?whole of government? tiln?rming til forskning og innovasjon. Det er n?dvendig for ? ?ke Europas og Norges konkurransekraft.
