Tidligere statsminister i Italia (2021–2022) og mange?rig sentralbanksjef i EU (2011–2019), Mario Draghi, tegner et dystert bilde av Europas konkurransekraft i den nylig publiserte rapporten ?The Future of European Competitiveness?.
Rapporten handler om hvordan FP10, EUs neste fler?rige finansielle rammeverk, skal utvikles for ? f? til mer innovasjon, ?konomisk vekst og en mer moderne industri.
Dette ang?r ogs? oss i Norge.
Analysene i rapporten peker p? universitetene og fremragende forskning som viktige verkt?y for ?kt konkurranseevne.
Europas hovedutfordring er ? lukke innovasjonsgapet. Siden ?r 2000 har den reelle disponible inntekten ?kt nesten dobbelt s? mye i USA som i EU. Nesten hele vekstforskjellen mellom EU og USA skyldes vekst drevet av avanserte teknologier.
Bare fire av verdens 50 st?rste teknologiselskaper er europeiske. Fra 2013–2023 falt EUs andel av globale teknologiinntjeninger fra 22 til 18 prosent, mens USAs ?kte fra 30 til 38 prosent.
Europas tre st?rste private investorer i forskning og innovasjon har v?rt bilselskaper, i USA er de teknologiselskaper. Andelen sektorer der Kina konkurrerer direkte med EU har ?kt fra 25 til 40 prosent.
If?lge Draghi er det lave antallet verdensledende universiteter i Europa en av ?rsakene til at kontinentet henger etter. Basert p? erfaringer med nasjonale finansieringsordninger for fremragende forskning, ?nsker Draghi ? introdusere en ordning som kan gj?re det samme p? europeisk niv?.
Den foresl?tte ordningen vil v?re konkurransebasert og langsiktig. Draghi argumenterer for at universitetenes rolle er avhengig av finansieringsordninger som st?tter opp under fri forskning p? h?yt niv?. Det nytter ikke ? spre ressursene bredt og tynt.
Samtidig skal ogs? ?evne til teknologioverf?ring, opprettelse av oppstartsselskaper, utvikling av innovasjonsdistrikter og -klynger og stimulans for forskere til ? engasjere seg i entrepren?raktiviteter og 澳门葡京手机版app下载e med selskaper? st? sentralt.
Med andre ord: Flere koblinger mellom akademia og n?ringsliv.
Draghi foresl?r ? doble budsjettet for EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon til 200 milliarder euro.
Samtidig anbefaler han ? doble den delen som er satt av til fri, fremragende forskning og ? orientere rammeprogrammet mot finansiering av gjennombruddsinnovasjoner – det vil si forskningsdrevet innovasjon som f?rer frem til oppdagelse av nye behov og utvikling av ny teknologi.
Med det l?fter Draghi frem den rollen de forskningstunge universitetene i Europa b?r spille.
Her hjemme har regjeringen et betydelig arbeid foran seg. Vi er sammenvevde med EU b?de ?konomisk og politisk, og trenger tilsvarende ? styrke norsk konkurransekraft.
Det blir avgj?rende at Norge, gjennom E?S-avtalen, f?r tilgang til de nye instrumentene EU n? skal utvikle for ? bringe kontinentet ?konomisk og teknologisk i front.
Kanskje kan Draghi-rapportens vektlegging av kvalitet ogs? inspirere v?r nasjonale forskningspolitikk? Vi trenger konkurransebaserte, nasjonale arenaer for fordeling av forskningsmidler – der de beste prosjektene vinner frem.
Kvalitetsbaserte konkurransearenaer er viktige av flere ?rsaker: For ? utvikle fremragende forskningsmilj?er, for ? utvikle et kunnskapsbasert n?ringsliv og for ? bidra til kunnskapsbasert politikk og forvaltning.
