Vi trenger virkelig en diskusjon om ambisjoner i forskningen - i en tid hvor sentrale forskningspolitikere knapt snakker om forskning uten ? snakke om innovasjon, knapt snakker om forskning uten ? snakke om samfunnsutfordringer, og hvor Kontaktkonferansen som det meste ellers for tiden, handler om utdanning.
Selvsagt er utdanning viktig. Dette har v?rt rektoratets hovedfokus ved UiO de siste snart 7 ?rene. Og det er ingen grunn til ? sette utdanning og forskning opp mot hverandre. Vi trenger begge deler. Og det henger jo s? ?penbart sammen. Vi trenger ambisjoner p? begge felt og for kombinasjonen og dermed for universitetene som har dette, forskningsbasert utdanning, som et helt sentral samfunnsansvar.
Og la det v?re klart; vi trenger ?penbart kompetanse i hele Norge, kvalitetsmessig god kompetanse. Sp?rsm?l er ikke bare knyttet til antallet vi utdanner, men kvaliteten p? og kunnskapsniv?et p? de vi utdanner. Derfor m? vi fortsatt snakke om 澳门葡京手机版app下载, arbeidsdeling og konsentrasjon, og om behovet for mangfold og differensiering og ulike forventninger til ulike akt?rer i kunnskapssystemet.
Og selvsagt er innovasjon ogs? viktig. Det ? ta kunnskapen i bruk. Det er selve beveggrunnen for Oslo Science City - sektorovergripende 澳门葡京手机版app下载 hvor UiO er en drivkraft - men ikke minst her er suksesskriteriet kvalitet; kvalitet i verdensklasse. Jeg mener et kunnskapsbasert n?ringsliv krever kunnskapsmessige fortrinn og konkurransen er global ikke nasjonal.
Vi trenger st?rre helhet i kunnskapsdiskusjonen, og i mindre grad ? sette ulike deler av kunnskapssystemet opp mot hverandre. Det synes jeg Idar Kreutzer nok en gang gjorde p? en utmerket m?te. Camilla Stoltenberg like s?. Er ikke forskningen av kvalitet, er den heller ikke relevant var hennes budskap. Men n?r f? andre st?r p? barrikadene for kvalitet og langsiktig grunnleggende forskning, s? er jeg klar - og det p? 1 minutt. Fakkeltog blir det nok ikke, jeg satser p? at kunnskapsbaserte argumenter og motargumenter er det som styrer kunnskapspolitikken.
Og Nobelprisen til May-Britt Moser og Edvard Moser er slett ikke glemt. Den kan bare ikke benyttes for ? overskygge det faktum at vi f?r den skal tilbake til 1989 (?konomi) og 1969 (?konomi og kjemi). Prisene har drysset langt tettere p? forskere ved svenske og danske universiteter. Jeg tror ikke Moserne f?ler seg verken glemt eller beklemt over mitt fokus p? fremragende forskning og problematiseringen rundt niv?et p? norsk forskning. Jeg tror snarer de deler bekymringen.
