Mer eller mindre over natten gikk tusenvis av jenter og kvinner fra ? v?re blivende ingeni?rer, leger, advokater, l?rere, til ? i kraft av sitt kj?nn ikke ha annen fremtid enn den som eksisterer innen hjemmets fire vegger.
Det internasjonale samfunnet har brukt milliarder av dollar i Afghanistan p? ? investere i den fremtidige generasjonen afghanere. Siden 2001 har det v?rt en tidobling fra rundt 1 million studenter i 2001 til rundt 10 millioner i 2018. I grunnskolesektoren har det v?rt en bemerkelsesverdig ?kning i antall jenter, fra nesten null i 2001 til 2,5 millioner i 2018. Ogs? i h?yere utdanning har antall jenter i h?yere utdanning har vokst betraktelig, fra rundt 5 000 i 2001 til rundt 90 000 i 2018.
Disse tallene representerer fortvilte jenter og kvinner som dr?mmer om ? fortsette og fullf?re utdanningen sin. Dette er kvinner som dr?mmer om noe s? grunnleggende som retten til en utdanning. De v?kner til stadig nye innskrenkinger og frihetsber?velser signert de nye makthaverne som styrer landet med jernh?nd. Kvinners meningsfulle samfunnsdeltakelse er s? godt som borte under det nye regimet. Traumet ved ? v?re fullstendig avsk?ret fra utdanningsmuligheter og samfunnsdeltakelse vil sannsynligvis ha en betydelig psykososial innvirkning i generasjoner fremover. For eldre afghanske kvinner er traumet altfor kjent, gitt Talibans tilsvarende restriktive politikk p? 1990-tallet.
Afghanistan er det eneste landet i verden som forbyr utdanning for jenter og kvinner fra 7. klasse og opp. Dette er en s?pass dramatisk utvikling som vi som verdenssamfunn ikke kan akseptere. Norge har i alle ?r v?rt en viktig p?driver for kvinners rett til utdanning og det er nettopp n?r slike kriser inntreffer at vi virkelig m? eie ordene v?re. Norge har dessuten et s?rlig ansvar for ? f?lge opp kvinnesaken i Afghanistan p? grunn av v?rt mange?rige sivile og milit?re engasjement i landet og tydelige rolle som p?driver for kvinners rettigheter. Nettopp derfor foresl?r vi at Norge m? spille en aktiv rolle for ? st?tte afghanske kvinners grunnleggende rett til utdanning. Det finnes flere m?ter ? gj?re dette p?:
1. Vi kan tilrettelegge og finansiere studentvisum for noen afghanske kvinner til Norge.
2. Vi kan tilrettelegge og finansiere studentvisum for afghanske kvinner til utdanningsinstitusjoner i regionen.
3. Vi kan lede arbeidet for et globalt og digitalt utdanningssystem som kan gi studenter rammet av krig og konflikt tilgang til utdanning.
Dette er alle mulige l?sninger som b?r vurderes parallelt. Norge har alle forutsetninger for ? lede disse initiativene i tett 澳门葡京手机版app下载 med globale akt?rer. Vi har kompetansen, viljen og finansieringen som kan bidra til realiseringen av forslagene som p? hvert sitt vis vil bidra til ? sikre retten til utdanning for mennesker som lever i krig og konflikt.
Norske universiteter og h?yskoler har lenge utvist solidaritet i praksis og tatt imot studenter og akademikere som trenger beskyttelse. Gjennom Scholars and Students at Risk-programmene har studenter og akademikere som p? grunn av sitt arbeid og aktivisme har blitt truet i hjemlandet, blitt ?nsket velkommen p? norske campuser. Her har de i trygghet kunne fortsette forskningen og studiene sine. I kj?lvannet av Ukraina-krigen, har mange ukrainske studenter f?tt komme til norske l?resteder og ekstrakvoter har blitt gitt til forfulgte russiske studenter.
Afghanske kvinner st?r i fare for ? miste utdanningsmulighetene for alltid. Disse kvinnene trenger utdanningsmuligheter akkurat n?. Afghanske kvinner beskriver situasjonen som at de lever med kj?nnsapartheid. Verdenssamfunnet med Norge ikke sitte stille mens millioner av jenter blir fratatt sin grunnleggende rett til utdanning. Dette skjer p? v?r vakt.
Det er tydelig at det ikke st?r p? verken viljen eller kapasiteten til norske utdanningsinstitusjoner. Forslagene har allerede f?rt til stor st?tte fra politiske akt?rer, sivilsamfunn, private stiftelser og ildsjeler som alle har til felles at de ?nsker ? gj?re en forskjell. Vi er sikre p? at norske myndigheter ser verdien av disse konkrete forslagene og st?tter realiseringen av de ulike sporene.
Vi kan ikke st? ? se p? at kvinner nektes retten til utdanning. V?r utenrikspolitiske tyngde og troverdighet avhenger av at vi ikke bare snakker om kvinners rett til utdanning, men at vi gj?r alt vi kan for ? sikre disse rettighetene.
Vi st?r klare til ? bidra, hvem blir med?
