Prosjektene er relatert til barn i krig, psykisk helse, opprettholdelse av helsetilbudet lokalt, behandling av krigsskader og rehabilitering. Takk ikke minst til alle som viser solidaritet med Ukraina og det ukrainske folk; gjennom ord og gjennom handling.
Russlands helt uakseptable invasjon m? ford?mmes p? det sterkeste, men ord er ikke nok. Vi har en plikt som nasjon, som institusjon og som medmennesker til ? bidra; bidra til ? lindre den smerten som n? oppleves p? mange plan b?de i og utenfor Ukraina. Vi m? allerede n? tenke gjenoppbygging av Ukraina og dets institusjoner.
Vi m? ta v?r kunnskap i bruk og bruke den for Ukraina.
Etablerte studietilbud og norskkurs m.m.
Har vi gjort det? Gj?r vi det? Vel .. UiO etablerte raskt, etter invasjonen, studietilbud for at flyktninger skulle kunne fortsette sine studier i Norge. Korte studieprogram, engelskspr?klige masterprogrammer, sommerkurs og norskkurs. Vi tilb?d arbeidspraksis for ukrainske flyktninger. Vi satte av 10 millioner til ? bidra til at forskere p? flukt kan inkluderes i fagmilj?ene ved UiO.
UiO er dessuten en av 10 partnere i et ambisi?st europeisk prosjekt for ? hjelpe truede forskere p? flukt, InSPIREurope. Gjennom dette har vi v?rt med p? ? sikre 25 millioner euro til en stipendordning for ukrainske forskere i eksil. UiO s?kte gjennom denne ordningen i 2022 om midler for fem forskere. Vi fikk to.
Vi gjorde en del p? institusjonsniv?. Andre m? vurdere om vi gjorde nok. Om vi gjorde det vi kunne. Kraften v?r er uansett universitetets folk, og v?re forskere reagerte minst like hurtig.
Atle Gr?nn og hans kollegaer etablerte raskt et studietilbud i ukrainsk og viste med det verdien av en kunnskapens beredskap: Viktigheten av universitetet som institusjon i en krise.
Michael Gentile ber?rte oss alle da han reiste 5000 km og hentet familien til kollegaer p? grensen til Ukraina. Dette er kun to eksempler. Men det er til gjengjeld to gode eksempler, i tillegg til de vi fikk presentert i aulaen i g?r.
Behov for fleksibilitet og bedre dialog med UDI
Likevel er det nok en sannhet at det kom relativt f? flyktninger til UiO. Hvorfor det?
Vel, det kom relativt f? til Oslo. Kun en br?kdel av disse igjen var i riktig alder og med interesse for v?re studietilbud. Kunne vi gjort mer? Ja, helt sikkert. Vi m? alltid sp?rre om vi er fleksible nok, proaktive nok, l?sningsorienterte nok.
Jeg tror og mener dessuten at dialogen med UDI kunne v?rt bedre. Vi m? sp?rre oss hvorvidt flyktende unge mennesker ble geografisk plassert i Norge med utgangspunkt i deres personlige behov og interesse, eller mer tilfeldig.
Dette er viktig av minst to grunner: Enkeltmenneskets personlige utvikling, men òg verdien av kunnskap og utdannede mennesker for en nasjon den dagen nasjonen skal gjenoppbygges. Vi m? s?ke ? tilpasse oss den enkelte flyktning og student, men det handler alts? om mer enn individet.
Rammer Ukrainas ?hjernekraft?
Vi ser det igjen og igjen. I Afghanistan, Ukraina, Gaza, Iran, Myanmar og i Etiopia. Krig og konflikter rammer en sivilbefolkning uten beskyttelse og de rammer befolkningenes viktigste og fornybare kraft; den kollektive hjernekraften. De rammer samfunnsinstitusjoner og infrastruktur som er viktig for den gjenoppbygningen av samfunnet som m? komme.
Universiteter verden over – inkludert Universitetet i Oslo – har derfor gjentatte ganger protestert mot bombing og rasering av skoler og universiteter. Bygninger ?delegges, undervisning og forskning stopper opp, og gjenoppbygningen vanskeliggj?res. Europeiske l?resteder bidrar n? til ? minske de negative effektene gjennom ulike st?ttetiltak for ukrainske l?resteder, akademikere og studenter. Det er viktig og riktig.
Jeg har m?tt mine rektorkollegaer fra flere av Ukrainas sterke institusjoner ved flere anledninger: En gang p? Zoom fra Kiev med flyalarmen ulende i bakgrunnen, andre ganger fysisk i Brussel, i Krakow, i Praha. Rektorenes energi og dedikasjon inspirerer. Bildene fra raserte bygninger skremmer. Evnen ukrainerne har til ? holde undervisningen i gang imponerer.
Og er det én ting jeg kan formidle fra disse m?tene, s? er det at vi m? huske at vi har v?re ukrainske kollegaer som har ?flyktet? fra krigen kun til l?ns. Vi m? unng? at krigen etterf?lges av hjerneflukt. Den m? reduseres til et minimum. Vi m? i stedet arbeide med et langsiktig perspektiv og et m?l om ? bidra gjenoppbygging av de institusjonene det ukrainske samfunnet vil v?re avhengig av – og da kan mennesker med kompetanse bli et knapphetsgode.
M? handle nasjonalt og internasjonalt
Noe kan vi gj?re, og gj?r vi, n?. Mye m? vi gj?re n?r Ukraina igjen er fritt. Vi m? styrke og videreutvikle institusjonelle 澳门葡京手机版app下载, legge til rette og finansiere forsker-til-forsker- 澳门葡京手机版app下载, bidra til undervisning og studietilbud (fysisk og digitalt), bidra med administrativ kapasitet og kunnskap, bidra til en sterk og robust infrastruktur. Dette m? vi gj?re bilateralt; nasjon til nasjon og institusjon til institusjon, men vi m? ogs? gj?re det i en st?rre europeisk setting p? tvers og med v?re europeiske partnere.
Jeg er styreleder i The Guild of European Research Intensive Universities. Ukraina og gjenoppbygningen av Ukraina er et tema vi tar p? stort alvor. Vi utveksler erfaringer og tenker fremover.
Regjeringen vil senere i h?st fremme en egen stortingsmelding om Nansen-programmet for Ukraina, hvor det norske engasjementet i landet skal vurderes n?rmere. Her b?r forskning og h?yere utdanning prioriteres tydelig. Og det m? tenkes fremover i tid.
Krigen er p? ingen m?te over.
Vi m? og skal fortsatt ta imot studenter, ta imot kollegaer, bidra til digital undervisning, bidra med IT-utstyr, bidra til at det etableres b?nd med Ukraina og v?re kollegaer der – i den grad det er mulig.
Alle kan hjelpe noen
Hva er trusselen mot fortsatt innsats? Kanskje f?rst og fremst oppmerksomhetsrommet? Faren for det som kan kalles likegyldighet – ikke ondt ment, men som resultat av alt som skjer med stor fart og mye medieoppmerksomhet.
Det er fristende ? se tilbake i tid, til desember 1986. Da mottok Eli Wiesel Nobels Fredspris nettopp fra Aulaens historisk viktige scene.
?Det motsatte av kj?rlighet er ikke hat, men likegyldighet?, er hans mest ber?mte sitat. Vi m? til tross for alt som skjer i verden vise det motsatte av likegyldighet. Vi m? vise kj?rlighet, st?tte, sympati og vi m? handle; hver eneste dag. Til Ukraina igjen er fritt.
Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
Tusen takk for til alle som bidrar. St? p? videre. Det er helt n?dvendig.
