Debatten om hvordan vi dekker kompetansebehov i hele landet g?r friskt. Politikere i valgkampmodus bidrar godt. Mer konkurranse og flere tilbud i distriktene er hovedtemaet. Jeg vil mane til st?rre n?kternhet og tydeligere vurderinger av kvalitet og kostnader i disse debattene. Det er tross alt begrenset hvor mange fagmilj?er det er mulig ? bygge opp pr utdanning i et land med 5,4 millioner mennesker.
Universitets- og h?yskolesektoren skal til sammen dekke samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Derfor er det riktig ? holde fast ved det godt etablerte prinsippet om ?Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon?. Det handler om kvalitet og god samfunns?konomi.
Vi trenger ? utdanne flere psykologer, jurister og leger i Norge. Skal det skje ved ? utdanne flere ved dagens gradsgivende institusjoner, eller skal studiene tilbys flere steder i landet? Det er tema n?r Stortinget i disse dager diskuterer endringer i gradsforskriften, som er med ? regulere dette. Jeg mener det er raskere og langt billigere ? ?ke kapasiteten ved allerede eksisterende studiesteder. Dessuten vil det sikre kvalitet.
Profesjonsutdanninger som de nevnt over er, og m? v?re forskningsbaserte. Norge er et lite land og vi m? vokte oss vel for ? bli nasjonale og isolerte. Fagmilj?ene m? v?re internasjonalt konkurransedyktige. De m? evne ? hente midler fra f.eks verdens st?rste forskningsprogram, Horisont Europa. Det er ingen selvf?lge. Det er gjentatte ganger og med all tydelighet fastsl?tt i 澳门葡京手机版app下载sr?dets internasjonale evalueringer av norsk forskning: Kvalitetsforskjellene mellom ulike institusjoner er betydelige.
Fredrik Thue indikerer i et intervju i Khrono at A- og B-institusjoner og utdanninger kan bli resultatet dersom disse utdanningene spres p? enda flere institusjoner. Dette har skjedd i andre land som har gjort det samme som regjeringen n? foresl?r. Statsr?d Asheim svarer med ? indikere en styrket bruk av nasjonale rammeplaner og retningslinjer definert av direktorater for ? sikre at alle l?rer det samme. Dette vil f?re til en administrativ styring og true utdanningenes kvalitet.
Samfunnet er i det lange l?p best tjent med en kunnskapsutvikling som er fri, basert p? vitenskapelige prinsipper og utviklet med en armlengdes avstand til stat og makthavere.
Dette er selve motivasjonen for universitetets lovfestede autonomi, og for den akademiske friheten til v?re forskere og l?rere. Disse prinsippene er ikke motivert av bekvemmelighet for den enkelte forsker, men er et vern av fri kunnskapsutvikling til samfunnets beste.
Det er legitimt ? styre akademia i det store, gjennom ? blant annet ? sikre h?y kvalitet og forsvarlig ressursbruk. ? styre innholdet i utdanningene i detalj er noe helt annet, og ikke i tr?d med statsr?dens egen ambisjon for styringsmeldingen, nemlig ? styre i det store og ikke i det sm?. Det vil dessuten f?re til ensretting og nivellering, ikke til ?kt konkurranse eller kvalitet.
