澳门葡京手机版app下载 og vitenskap dreier seg likevel ikke kun om ? l?se samfunnets problemer p? kort og mellomlang sikt, men ogs? om ? forst? verden, livet og mennesket; ? tilfredsstille nysgjerrighet, det som kanskje mest gj?r mennesket til menneske, og om ? berede grunnen for kunnskap som vil v?re med ? utvikle b?de samfunn og enkeltmennesker.
澳门葡京手机版app下载en er derfor verdifull i seg selv. Den utgj?r fundamentet i v?r kunnskapskultur, og er det viktigste verkt?y for menneskets streben etter viten og forst?else av oss selv, universet og alt der imellom. 澳门葡京手机版app下载en skaper kulturarv og fornyer stadig v?r forst?else av fortid, n?tid og fremtid. En langsiktig prioritering av grunnleggende forskning uten tematiske f?ringer vil vise at langtidsplanen anerkjenner og vektlegger vitenskapens og forskningens rolle i det moderne samfunnet.
Norges 澳门葡京手机版app下载sr?d uttrykker dette presist i sin strategi for 2020-2024:
?[...] forskningens s?ken etter ny og dypere innsikt [er] verdifull i seg selv. Fri kunnskapsutvikling i tra?d med forskningsetiske normer er en forutsetning for et fritt og a?pent samfunn som setter menneskerettighetene h?yt. Samtidig er den akademiske friheten under press i mange land og tilliten til vitenskapen utfordres. Det er behov for a? kjempe for respekten for forskningsbasert kunnskap og forskningens integritet, for a? sikre gode rammer for grunnleggende forskning og for sterke, uavhengige akademiske institusjoner. Det er en kamp vi ikke har r?d til a? tape.?
Det er en kamp vi heller ikke har r?d til ? la v?re ? prioritere. Det handler om en ukjent framtid, og det er et grunnleggende vilk?r for forskningen at vi ikke alltid vet hvilke samfunnsutfordringer den vil bidra til ? l?se. Et ofte oversett aspekt er forskningens evne til ? oppdage samfunnsutfordringer. Den tematiske prioriteringen, ?Klima, milj? og fornybar energi? har sitt vitenskapelige opphav i Keeling-kurven; en kurve som viser atmosf?rens innhold av karbondioksid over tid. M?linger av en relativt liten bestanddel av atmosf?rens innhold, karbondioksid, ble iverksatt i 1958 av David Charles Keeling. Dette avdekket en av menneskehetens st?rste utfordringer som i dag former politikk og praksis i n?r sagt alle sektorer, herunder forskning og h?yere utdanning. Eksemplet understreker at viktige gjennombrudd kan gj?res der vi minst hadde ventet dem.
COVID19-pandemien er et like godt eksempel og viser at vi, teknologisk og vitenskapelig utvikling til tross, ikke vet hva fremtiden bringer og at vi trenger en kunnskapsberedskap n?r vi skal l?se kriser. UiO finner det avgj?rende at strategien avspeiler dette grunnvilk?r for forskningen. Der den f?rste kriseh?ndteringen synliggjorde betydningen av epidemiologi og matematisk modellering, viser vaksinebehovet betydningen av bioteknologi og DNA-sekvensering. Men pandemien har vist oss at det er bredden av forskningen og ulike typer av innsikter som gj?r oss i stand til ? h?ndtere store samfunnsutfordringer. Pandemien viser betydningen av ? prioritere hele bredden av fagfelt – vitenskapelig kunnskap om fordelingseffekter, ?konomiske effekter, rettslige betingelser og effekter. Og ikke minst, kunnskap om hvordan forvaltningsorganers organisering p?virker innhold og iverksetting av pandemitiltak.
Krisen har kort sagt viktige psykologiske, sosiale, ?konomiske, politiske, filosofiske og juridiske sider og konsekvenser. Ulike fagfelt bidrar med ulike typer av kunnskap som til sammen preger den m?ten samfunnet evner ? h?ndtere en slik samfunnskrise p?. Vi trenger bredden, og vi trenger ? kultivere og videreutvikle langsiktig grunnleggende forskning som en del av den nasjonale og globale beredskapen for ? oppdage, forst? og l?se det uventede.
