B?rekraftig omstilling krever omfattende endringer p? alle omr?der. Klimagassutslippene m? reduseres drastisk og raskt for ? unng? dramatiske klimaendringer. Naturmangfold m? bevares og styrkes, og andre milj?problemer knyttet til jord, vann og luft m? ogs? l?ses. Samtidig inneb?rer omstillingen krav til sosial rettferdighet og demokratisk b?rekraft. Klima, milj? og energi er s?ledes sterkt sammenvevd gjennom b?de natur- og samfunnsmessige koblinger. Denne kompleksiteten m? gjenspeiles i b?de utdanning og forskning.
De siste 10-15 ?rene har Norge og 澳门葡京手机版app下载sr?det f?tt til en kraftfull satsing p? energi- og klimateknologi. Teknologi er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig for ? kunne gjennomf?re en b?rekraftig og sosialt rettferdig omstilling, og det er helt avgj?rende ? f? med langt flere av de humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektivene. Dette m? gjenspeiles i regjeringens Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning. Grunnforskningen m? dessuten sikres som fundament, ogs? innenfor tematiske omr?der. Denne forskningen, enten den er disiplin?r eller tverrfaglig, har stor verdi i seg selv, samtidig som den ofte blir en kilde til anvendt forskning.
Energiomstillingen fra fossilt til fornybart inneb?rer mye mer enn bare en omlegging av selve energi?produksjonen. Det handler blant annet om arealer som begrenset ressurs p? land og til havs, bevaring av natur og naturmangfold og det ? ikke skape store, nye milj?utfordringer ved for eksempel utvinning av materialer/r?stoffer til energiteknologien, avfallsutfordringer etc. Mange steder er natur- og milj??deleggelsene kommet s? langt at det ikke er nok ? bare stoppe endringene, man m? fors?ke ? gjenopprette omr?dene.
Kulturell b?rekraft er et annet viktig aspekt. Her vil tiltak inneb?re arealutfordringer, interessekonflikter for kulturelt betingede v?rem?ter og livsstil. Dette er sammenhenger vi har lite systematisk kunnskap om. Verden urbaniseres i h?yt tempo, og byene st?r globalt for om lag 75 prosent av alle klimagassutslipp. B?rekraftig byutvikling er en del av l?sningen, og inneb?rer at det tas hensyn til b?de natur og mennesker, samtidig som byene gj?res gr?nnere, smartere og mer robuste med tanke p? klimaendringer.
Sirkul?r?konomi-initiativ handler om omstilling fra line?re forretningsmodeller og bruk-og-kast-konsumpsjon til sirkul?re modeller. En b?rekraftig sirkul?r?konomi m? se p? hele livssyklusen, fra utforming av planer for produksjon og med mer vekt p? reparasjon og gjenbruk enn kun p? gjenvinning. Mens energifokuset ofte handler om bruk av fornybar energi i stedet for energi basert p? fossile ressurser, er et sterkt undervurdert tiltak bevaring av investert energi i produserte varer – for eksempel elektronikk eller bygg – gjennom forlenget bruk.
Samtidig kan m?l om ressurseffektivitet f?re til at vi produserer og konsumerer flere varer, som ogs? presser planetens t?legrenser. Et sentralt sp?rsm?l er hvordan vi kan omstille til en global b?rekraftig sirkul?r?konomi, samtidig som vi sikrer v?re velferdssamfunn og bidrar til at andre land kan f? etablert eller sikret sine.
De menneskelige og sosiale dimensjonene av klima?forandringene m? f? langt st?rre oppmerksomhet: Klimaforandringenes betydning for individets helse, konsekvenser som ?kt sosial ulikhet og tvungen migrasjon, og hvordan mennesker i forskjellige sosiale kontekster motiveres og tar initiativ til klimatilpasninger og endret levevis. Den menneskelige belastningen av klimaforandringene er n? s?rlig tydelig i fattige land som i stor grad avhenger av jordbruk. Mangelfull matproduksjon og matsikkerhet f?rer til underern?ring og ern?ringsrelaterte sykdommer, spesielt blant barn og andre s?rbare grupper.
B?rekraftsm?lene utfordrer oss til ? tenke klima og andre store samfunnsutfordringer i et fremtidsperspektiv. Det er studentene som skal leve med konsekvensene av dagens krise. Som UNESCO understreker i sine prinsipper for b?rekraftig utdanning, m?tes utdanningene dermed ikke bare med nye krav til innhold, men ogs? til en fornyende pedagogikk der studentene er medspillere og endringsagenter som bidrar til ? definere utdanningens agenda. Dette m? inkluderes i Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning gjennom en ambisjon om ? styrke forskningsbasert undervisning og studentinvolvering.
