I ?r markerer vi at UiO er 210 ?r. Det er 210 ?r i samfunnets tjeneste. Det m? feires. Ikke minst skal vi feire vinnerne av universitetets priser, av kongens gullmedalje og beste b?rekraftsmastere. Jeg er glad for ? feire dagen med dere og for ? igjen se aulaen fylt med folk, om enn med meter’n mellom oss.
En jubileumsdag er ogs? en anledning til ? gj?re opp status og reflektere over ?ret som har g?tt. Og det vil nok for mange bli st?ende som det reneste annus horribilis. Studenter og ansatte ved UiO har gjort, og gj?r, en enorm innsats i en krevende situasjon. Jeg vet at det har v?rt slitsomt, og jeg vil takke hver og en for p?gangsmot, t?lmodighet, energi og kreativitet.
Pandemien har synliggjort felles utfordringer, men ogs? styrken i felles l?sninger, p? tvers av sektorer og fag. Pandemien har ikke minst minnet oss p? hvor viktig tillit til forskning og kunnskap er for gjennomf?ring av viktige tiltak som smittevern og vaksinasjon.
? opprettholde denne tilliten til kunnskap og ekspertise er et stort ansvar som akademia kontinuerlig m? ivareta. I dette arbeidet st?r dialogen med samfunnet rundt helt sentralt. Den m? v?re en integrert del av v?rt virke og bidra til ? gj?re forskningen bedre og kjent og relevant for flere grupper. Denne vekselvirkningen mellom akademia og resten av samfunnet tjener alle p?, og gj?r oss bedre rustet til ? l?se store og mindre samfunnsutfordringer.
Pandemien har vist at et stort og bredt kunnskapsreservoar er en avgj?rende del av v?rt samfunns beredskap. Kampen mot viruset krever mer enn biologi og medisin. Effektene p? samfunnet har krevd innsikt i hvordan kultur, demografi, helsevesen, forvaltning og ?konomi virker sammen.
Verden st?r overfor flere utfordringer som krever en slik helhetstenkning, og som vil kreve innsats fra hele bredden av akademia, fra ulike sektorer, ja fra hele det globale samfunnet. Klima og milj? er det ?penbare. UiOs strategi frem mot 2030 har derfor – og ikke uten grunn - undertittelen ?for en b?rekraftig verden?. Og vi sl?r fast at UiO skal f?re an i milj?arbeidet, b?de nasjonalt og internasjonalt, og v?re en rollemodell for andre institusjoner. Det er en temmelig krevende ambisjon.
Tiden er likevel moden for at UiO tar en koordinert og tydelig rolle - som bygger p? UiOs fortrinn i en full faglig bredde. De globale klima- og milj?utfordringene er komplekse, og de l?ses ikke av enkeltdisipliner. V?r innsats er derfor helt avhengig av at vi lykkes med ? legge til rette for tverrfaglighet og eksperimenterer med lette og effektive, tverrg?ende strukturer i organisasjonen. Vi trenger ? gj?re ting enklere og mer fleksibelt.
Vi har engasjerte og dyktige studenter som ?nsker ? bidra til endring. De har klare forventninger til UiO, som l?rested og som institusjon. Det er bra! Klimatrusselen definerer v?r tid. Hvordan vi h?ndterer den vil definere oss.
***
Universitet i Oslo er et breddeuniversitet med mange ulike samfunnsoppdrag. Derfor st?r ofte UiO i ulike spenningsfelt og m? tidvis ogs? t?le en mangel p? samtidighet.
Vi skal jobbe langsiktig, samtidig som kunnskapen m? komme til anvendelse n?. Vi skal jobbe nasjonalt, men ogs? internasjonalt. Vi skal forvalte v?r kollektive hukommelse, men og flytte kunnskapens grenser.
Disse spenningene st?r vi godt i. Det skal ikke v?re enten eller, men en balanse som vi hele tiden m? r?kte. ? st? i disse spenningene krever en kontinuerlig diskusjon om hva vi er, og for hvem. Det driver oss fremover og er kanskje grunnen til universitetet som ide og institusjon har overlevd i 1000 ?r.
***
Vissheten om at universitetet ville ha en viktig rolle i samfunnet var mye av bakgrunnen for at nordmenn p? 1700-tallet kjempet s? intenst for opprettelsen av et eget universitet. Det Kongelige Frederiks Universitet var viktig for ? bygge institusjonene og kompetansen p?krevd for ? utvikle det unge norske samfunn. Internasjonalisering var en n?kkel. V?r f?rste doktorand Fredrik Holst, hentet kompetanse og kunnskap fra Europa og bidro til at denne kunnskapen ble tatt i bruk i Norge. Han reformerte fattigvesenet, fengselsvesenet med mere. ?pen forskning er intet nytt. Kunnskapen m? v?re ?pen, og m? deles. P? denne m?ten kan utdanning og forskning v?re med p? ? redusere ulikheter i samfunn – b?de lokalt og globalt. Det er n?dvendig.
***
Koronapandemien har tydeliggjort konsekvensene av global ulikhet. Utfordringene knyttet til 澳门葡京手机版app下载ing er bare det siste av mange eksempler p? hvilke effekter svak forsknings- og innovasjonskapasitet har for mennesker og samfunn. Kapasiteten i lavinntektsland m? styrkes, og da m? Europa og Norge spille en tydelig rolle. I partnerskap med den afrikanske universitetsalliansen African Research Universities Alliance, ARUA, arbeider vi med ? vri tenkningen b?de nasjonalt og i EU; fra bistand til mer likeverdige partnerskap - fra umiddelbare behov til langsiktighet; til ? handle om ? bygge robuste institusjoner for forskning og innovasjon.
V?rt internasjonale engasjementet handler med andre ord ikke bare om ? delta i forskningsfronten, men ogs? om ? bidra til den store kunnskapsallmenningen der alle kan h?ste av v?r felles globale innsats. Det er viktig at Norge og UiO tar internasjonalt lederskap i disse sp?rsm?lene. Det har vi ofte gjort.
***
Vi har en stolt arv ? videref?re. Den arven m?ter jeg hver dag n?r jeg kommer p? jobb. Da m?tes jeg av Lucy Smith. Hun er et forbilde for mange, og ogs? for meg. Portrettet av henne henger i inngangen til bygget som b?rer hennes navn, og p? mitt kontor. I tillegg til ? v?re en pionér innen sitt fagfelt, bidro hun til ? ?pne universitetet mot samfunnet. Med sin v?rem?te skapte hun et mer uh?ytidelig universitet. Hun hadde et dypt engasjement for universitets kjerneverdier, men viste b?de universitetsfolk og resten av befolkningen at kunnskap kan formidles p? et lekent vis, uten ? miste sin seri?sitet.
UiOs samfunnsfestival som har p?g?tt hele uken, f?lger i denne tradisjonen. Den handler om ? formidle, engasjere og invitere til debatt og dialog. Det handler om ? utforske, utfordre, diskutere og l?re. Alt det universitetet skal v?re og gj?re.
Look up at the stars, not down at your feet. Sitatet er fra Steven Hawkings siste bok. Hawkings trodde p? magien i vitenskap og forskning. P? kraften i menneskets nysgjerrighet og evne til ? finne l?sninger. Gjennom sin formidling fikk han ogs? mange andre til ? se denne magien. Dette oppsummerer p? mange m?ter det vi fors?ker ? gj?re som universitet - hver eneste dag - hele ?ret rundt.
S? la oss n?r vi n? markerer inngangen til det nye akademiske ?ret l?fte blikket og brette opp ermene. Vi har mye ? feire, men vi har fortsatt en stor jobb ? gj?re!
