?ret er 1905, og et forslag til en ny paragraf i loven om det kongelige Frederiks universitet som sikrer datidens Kirke- og undervisningsdepartement mer ?tilsyn? og ?kontrol?, blir ikke m?tt udelukkende med applaus av universitetets styrende kollegium. Til gjengjeld hadde de en viss innflytelse; i Odelstingsproposisjonen ble rett og slett kollegiets innsigelser lagt fram - ordrett - helt f?rst i lovforslaget. Vi siterer:
I mods?tning til alle tidligere forslag og efter kollegiets skj?n ogs? i mods?tning til hidtil gj?ldende ret skaber denne paragraf en ny insitution, idet den inds?tter kirke- og undervisningsdepartementet til universitetets ?overstyre?. Kollegiet er ikke i tvil om, at en saadan ordning vilde v?re i flere henseender praktisk uhensiktsm?ssig og skadelig for universitetet, og maa derfor paa det mest indtr?ngende henstille, at denne paragraf udgaar av lovforslaget.
Kollegiet er visselig ikke uopmerksom paa, at sagen i motiverne til den kongelige proposition opfattes saaledes, at ved denne bestemmelse alene den bestaaende tilstand ?lovf?stes?. Heri kunde man ogsaa v?re enig, hvis udtrykket ?overstyre? i virkeligheden, saaledes som i de n?vnte motiver skeet, lod sig omskrive med det ?tilsyn? og den ?kontrol?, der med rette betegnes som en konsekvens af vedkommende statsraads konstitutionelle ansvar. Dette tilsyn og denne kontrol, der tilsiger at sikre, at lovene overholdes, og at bevilgede statsmidler anvendes efter deres bestemmelse, har jo nemlig altid og fra enhver kant ubestridt v?ret ud?vet. Midlerne til at ud?ve den ligger dels i den regelm?ssige insendelse af uddrag af universitetets regnskaber, dets aarsberetninger, forel?sningskataloger m. v., hvorved i virkeligheten hele universitetets virksomhed l?gges frem, dels i departementets selvf?lgelige adgang i hvert enkelt tilf?lde at begj?re seg yderlige oplysninger meddelt om universitetets virksomhet og ?konomi.
..
Noget fra en saadan kontrollerende myndighed v?sensforskjelligt er derimod et ?overstyre?.
Institusjonell autonomi har tjent samfunnet godt. Det viser historien, og selv om vi ikke alltid kan l?re av historien, mener vi med stor overbevisning at Universitet tjener samfunnet best n?r den armlengden som utgj?r avstanden til myndighetene ikke krymper yderligere. Vi t?rker svetten av pannen, legger nykvessede blyanter fram til neste ukes ?dont? og lover ? m?te friske og opplagte etter en helg som vi h?per blir riktig god for oss alle. God helg!
PS! Striden var en kamp som kollegiet vant - viktig veivalg som bekreftet UiO som vitenskapens universitet, og ikke bare en embetsmannsfabrikk og portvokter. Se feks Jon R. Kyllingstad og Thor Inge R?rvik, Universitetet i Oslo 1870 - 1911 Vitenskapens universitet, UNIPUB (2011).
- - -
Relevante politiske prosesser i disse dager:
Fra Kunnskapsdepartementet
- Stortingsmelding om arbeidslivsrelevans: Utdanning for omstilling (lagt frem 12.3)
- Stortingsmelding om god styring av universiteter og h?yskoler (lagt frem 19.3)
- Endringer i UH-loven (lagt frem 26.3)
- Fullf?ringsreformen (lagt frem 26.3)
- Digitaliseringsstrategi
- Strategi for forskerrekruttering og karriereveier
- Strategi for fleksibel/desentralisert utdanning
- Strategi for norsk deltakelse i ERA (det europeiske forsknings- og innovasjons澳门葡京手机版app下载et)
- Strategi for norsk deltakelse i EEA (det europeiske utdannings-, oppl?rings-, ungdoms- og idretts澳门葡京手机版app下载et)
- Oppdatert panoramastrategi
Fra andre departement
- NOU: Distriktsn?ringsutvalget
- NOU: Demografiutvalget
- Data som ressurs — Datadrevet ?konomi og innovasjon (lagt frem 26.3)
- Museumsmeldingen (lagt frem 26.3)
Dokument 8 (representantforslag)
- Endringer i gradsforskriften
- Opptrappingsplan for helseutdanningene
- Overf?ring av regionale odontologi kompetansesentre