Indikatorrappporten som er blitt gitt ut siden 1997 (?rlig fra 2009) bidrar til ? beskrive status og utvikling i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og er en viktig lyttepost. For det er gjennom forskning og utdanning, og ved ? ta kunnskap i bruk, at vi virkelig kan gj?re en forskjell for samfunnsutviklingen og for enkeltmennesker. Det handler om ? bidra med ny innsikt og forst?else, ny teknologi, nye l?sninger – som igjen kan danne grunnlaget for gode institusjoner, et godt regelverk, god forvaltning og gode politiske beslutninger. Denne forst?elsen er utgangspunktet for UiOs Strategi2030: Kunnskap - ansvar - engasjement: For en b?rekraftig verden.
Klima og milj? er en sentral problemstilling i Strategi2030 og har st?tt p? agendaen ved UiO ogs? denne uken, ikke minst da Universitetsstyret tirsdag ble orientert om status for klimakutt-arbeidet v?rt. Jeg er glad for ? kunne si at vi har fulgt opp og gjennomf?rt en rekke tiltak fra klimakuttplanen som ble lagt frem for styret i desember i fjor, men det er heller ingen tvil om at vi m? – og skal – intensivere arbeidet fremover.
Klima er i h?yeste grad en global problemstilling. Skal vi m?te klimakrisen, m? vi bidra til den globale kunnskapsutviklingen med kunnskap og l?sninger som kan f? ned de nasjonale og globale utslippene av klimagasser. Vi m? samtidig ha blikket godt festet p? verden rundt oss og p? en st?rre helhet, hvor klimakrisen er koblet til ulikhet, fattigdom, mangel p? tilgang til elektrisitet og muligheter for l?nnet arbeid – blant annet. Vi trenger 澳门葡京手机版app下载, kunnskap og l?sninger som blir utviklet p? tvers av fag og disipliner – og p? tvers av samfunnssektorer og ikke minst landegrenser.
Selvsagt skal vi m?te kriser med kunnskap og forskning. Det er heller ingen tvil om at forskningsinnsatsen m? styrkes i m?te med en akutt krise som COVID-19 og mer snikende som klimakrisen. Samtidig er en sterk forskningskultur og sterke forskningsmilj?er en grunnmur som kan respondere n?r en krise treffer oss. Koronakrisen har vist behovet for sterk faglighet, og slett ikke bare innen de fagomr?dene som handler om viruset og virusbekjempelsen. En faglighet og kompetanse som har utgjort en sentral del av samfunnets beredsskap.
COVID-19 er en krise som kommer oss n?r, men den er likevel verken st?rre eller viktigere enn globale kriser som sult, ulikhet, tilgang til meningsfylt arbeid eller klima. Ja, vi m? m?te disse krisene, men vi m? likevel ikke g? for langt i ? tenke operasjonelt. Vi trenger fri forskning, akademisk frihet hvor det tenkes ut av boksen og hvor b?de etablerte faglige og politiske sannheter utfordres. Vi trenger en forskningskultur som sikrer integritet og kvalitet, og vi trenger et forskningssystem som evner ? kommunisere ikke bare enkeltresultater, men ogs? metode, usikkerhet og forskningens natur og rolle.
Hvordan vi som samfunn og forskningssamfunn evner ? svare p? korona-epedemien vil v?re et tema for forskning i lang tid. Vi kan mene mye om v?r ?kriseberedskap?, men fasit kommer i retrospekt og et av de viktigste sp?rsm?lene som implisitt vil bli belyst handler om hvordan demokratiet responderer p? en krise. Et tema s? stort og viktig at jeg i min sluttreplikk i g?r fremmet det som et prioritert tema i den kommende Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning.
