Kj?re rektor, universitetsledelse, dekaner, felles doktorer (jeg gledet meg veldig til ? kunne si det!) og publikum,
Den 19. september sto jeg med sjokoladehjerter i h?nda i en kjeller p? Blindern. Jeg var p? vei til ? hente min trykkede avhandling, og vurderte om det var sosialt akseptabelt i Norge ? gi en vilt fremmed mann en klem. Sist gang jeg var i samme kjelleren, ogs? kjent som Reprosentralen, hadde jeg nemlig fullstendig tapt en kamp mot formateringen av selve oppgaven. Jeg var overbevist at denne avhandlingen aldri ville se dagslys i fysisk form. Han som tok meg imot s? p? meg, sa ?kom vi g?r p? kontoret? og der fikset han p? noen minutter det ene etter det andre av mine ul?selige formateringsproblemer. S? sa han ?dette ser jo fint ut?, skrev det ut slik at jeg kunne ordentlig se gjennom det - og det var det. Sikkert ikke noe stort for ham. For meg var det alt. Og jeg gikk ut med f?lelsen at dette s? fint ut, og da ville kanskje ogs? disputas ?se fint ut?.
Det er jeg utrolig takknemlig for. Det finnes sikkert ikke en eneste av oss som ikke trengte hjelp fra teknisk avdeling eller administrasjonen i l?pet av doktorgradsl?pet. ? ha et st?tteapparat, som fikser, informerer og hjelper og som sier ?at dette vil g? bra, det ordner seg, det ser jo fint ut? kan nemlig bety alt n?r stressniv?et er h?yt.
Det er spesielt ? komme n? sine grenser p? denne m?ten, kanskje ogs? dyttes over sine grenser, ved at feil sidetall virker som verdens undergang. ? fullf?re en doktorgrad er krevende, mentalt, psykisk og fysisk og det er nok ingen av oss som bare hadde gode stunder.
Heldigvis var vi ikke alene p? v?r vei - selv om det sikkert f?ltes slik for de fleste innimellom. Vi hadde kurs med andre stipendiater, faglig utveksling med kolleger og andre forskere, veiledere, administrasjonen og ikke minst familie og venner som st?ttet oss. Hvem som st?ttet oss varierte sikkert i stor grad for alle av oss, men jeg er sikker p? at vi alle hadde noen. Og det ?nsker jeg ? takke for.
UiO har gitt oss muligheten til ? utforske det vi var mest nysgjerrig p?, ? holde p? med noe vi elsker og satt rammene som gjorde det mulig ? fordype seg i temaer som er b?de viktige og nye.
? v?re stipendiat er b?de givende og krevende. De av oss, som ikke har en jobb ventende p? seg, vet hvor prek?r situasjonen er i dagens akademia. Vi vet at det ikke finnes noen jobbsikkerhet for oss og helt til disputas vet vi ikke om vi faktisk vil klare ? fullf?re doktorgraden. ? st? i det er vanskelig, men vi har UiO i ryggen, kjent for sin solide forskerutdanning og kvalitetsforskning. Ikke bare i Norge, men ogs? utenfor landets grenser. Og det ?nsker jeg ? takke for.
Stipendiater er en viktig del av universitetssamfunnet. Vi kommer med nye ideer og kritikk, vi er fra mange land og har mange forskjellige bakgrunn og vi kan gi like mye tilbake som vi f?r, f?r vi bare anledningen til det. At vi har mulighet til ? v?re representert i de forskjellige styreorganer, at vi ikke bare er studenter, men ogs? ansatte og kan b?de ha familie og v?re syke og gravide uten ? miste v?r stilling, betyr s? mye. Det er nok vanlig her i Norge, men vi som kommer utenfra, vet at det er noe ? v?re takknemlig for. At universitetet tilrettelegger for at vi kan fagorganisere oss uten at vi m? frykte represalier er en annen ting jeg er sv?rt takknemlig for.
UiO har ogs? muliggjort at vi kan formidle forskningen v?r utenfor akademia. Kurs i kunnskapsformidling og kronikkskriving, noen av oss var p? skolebes?k, deltok i forskningstorget og andre arrangementer. Det viser at UiO tar samfunnsoppdraget sitt p? alvor. UiO har gitt oss b?de verkt?y og erfaringer til at vi kan delta med ? spre kunnskap. Kunnskapsformidling er kanskje noe av det viktigste vi kan gj?re i en verden hvor fremmedfrykt, skepsis mot 澳门葡京手机版app下载, mot klimaforskning og mye mer igjen er p? frammarsj. Og jeg er sv?rt takknemlig for at UiO forbereder oss for ? delta i samfunnsdiskusjonen.
Det er en stor ?re for meg ? kunne takke universitetet p? vegne av oss nye doktorer. N?r jeg ble spurt var min f?rste tanke at nei, det vet jeg jo ikke hvordan man gj?r. Men s? ble jeg gjort oppmerksom p? at jeg hadde forsvart en doktorgrad - da kunne jeg vel holde en 5 minutters tale? S? det er det siste jeg vil gjerne takke dere for: Takk for tilliten, ikke bare med talen, men ogs? med tilliten til oss alle. Tilliten til at vi er verdige forskere og vil bidra i framtid p? hver v?r m?te i samfunnet.
Takk for oss.
Lena Gross tok sin doktorgrad med avhandlingen "Magnifying Inequalities. Tales of land, labour, and belonging in the context of the oil sands industry in Northern Alberta, Canada", hvor hun s? p? hvordan olje-/tj?resand-industrien i Alberta, Canda, har p?virket lokalbefolkningen.
