Jeg benyttet mine minutter til ? pr?ve ? etablere ?et kunnskapsgrunnlag? for videre diskusjoner. En rask overordnet, ikke ut-t?mmende, status for tverrfaglig forskning ved UiO idag.
Vridning mot tverrfaglighet
Generelt ser vi en vridning mot tverrfaglige problemstillinger innen internasjonal forskning. Den faglige utviklingen og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene. Mange av problemstillingene som f?r mest oppmerksomhet ligger i grenselandet mellom disipliner. Utfordringer knyttet til v?r verdens b?rekraft ikke minst. Denne utviklingen vil fortsette og insentiver, utlysninger og tilrettelegging vil f?rst og fremst p?virke hastigheten for denne utviklingen.
UiO har mange forskere som er fremragende innenfor sine fagdisipliner. Sv?rt mange av disse evner ogs? ? arbeide p? tvers av disipliner, noe som har gitt grobunn for flere nyskapende prosjekter og satsinger. Ved UiO har vi i stor grad sett p? hvordan vi kan stimulere til framveksten av tverrfaglige forskningsgrupper, mer enn hvordan den enkelte forsker kan bli mer tverrfaglig i sin tiln?rming. Solide kunnskap innen fagdisiplinene er, slik vi ser det, en viktig forutsetning for kvalitet ogs? i de tverrfaglige satsingene.
Institusjonelle hindre
Vi m? likevel ?rlig innr?mme at det finnes sterke inter-institusjonelle grenser som skaper hindringer for ?kt tverrfaglighet. Eksempler p? slike grenser kan v?re finansiering, personalmessige begrensninger og mangel p? m?teplasser p? tvers av institutter og fakulteter. For noen ?r siden lot UiO seg ?titte i kortene? av et Strategic Advisory Board (SAB). Tverrfaglighet ble pekt p? som et omr?de UiO hadde s?rlig potensiale for ? forbedre seg, for ? kunne oppn? mer ?truly integrated interdisciplinarity?.
SAB observerte bl.a. at ?Nye initiativ utvikles for langsomt og er for tungt forankret i enkeltdisipliner. Mangelfull strategisk avklaring av m?l og virkemidler, stivhet i selve organisasjonen og kulturelle barrierer (silotenkning) gir ikke UiO den energi og det handlingsrom som er n?dvendig for a? realisere egne ambisjoner. For a? komme videre m?? UiO, etter SABs mening, kombinere sterkere og klarere m?lrettet st?tte til ide?utvikling ?nede? i fagmilj?ene med oppbygging av et f?tall institusjonelle satsninger av st?rre format. Oppgavene spenner alts?? fra strategisk klargj?ring av ma?l, ambisjoner og prioriteringer, via organisering og ressurstildeling, til mer allment a? stimulere interessen for disiplinoverskridende faglig arbeid.?[1]
M?lrettet arbeid for tverrfaglighet
I forlengelsen av dette er det blitt arbeidet aktivt for ? styrke det tverrfaglige arbeidet og jeg mener vi har lykkes rimelig godt med flere satsinger. Dette skyldes at b?de ledere, fagfolk og administrative st?ttetjenester har utviklet ett bredere repertuar om hvordan tverrfaglige prosjekter og satsinger kan utvikles p? en god m?te. I tillegg til ? satse egne midler p? tverrfaglige satsinger og prosjekter, n?r vi godt opp i konkurransen om virkemidler som SFFer/SFIer/FMEer, hvorav flere av sentrene og satsingene ved UiO har en tydelig tverrfaglig innretning. SFFene RITMO, MultiLing og PluriCourts er tre eksempler. Det betyr imidlertid ikke at vi er gode nok. I arbeidet med ? utvikle en tydelig senterpolitikk ved UiO (vedtatt i Universitetsstyret 12 mars), ble betydelige utfordringer og barrierer avdekket. Noen av disse er l?st, og vi jobber videre ikke minst ved hjelp av en task-force som styret har vedtatt opprettet. Denne skal bidra til ? finne l?sninger og redusere utfordringer.
Generelt er utviklingen av tverrfaglig forskning et institusjonelt ansvar, men det er viktig ? understreke at tverrfaglighet ikke er ett m?l i seg selv. Vi kan uansett ikke gj?re jobben alene. 澳门葡京手机版app下载sr?dets og EUs utlysninger er viktige. For ett sterkt breddeuniversitet med internasjonalt ledende humaniora og samfunnsvitenskapelige milj?er er det dessuten viktig at det i tematiske programmer og utlysninger ikke bare tenkes tverrfaglighet med utgangspunkt i medisinske og teknologiske problemstillinger. Tverrfaglige prosjekter m? ogs? kunne defineres og utvikles med utgangspunkt i humanistiske og samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Slik sett er den nylig definerte Culture, Creativity and Inclusive Society clusteren i pillar II av Horisont Europa sv?rt godt nytt. Gjennom The Guild spilte vi nylig inn v?re forslag til prioriteringer innen denne klusteren.
Hvordan jobber vi for institusjonell st?tte til tverrfaglig forskning?
Tverrfaglig forskning og utdanning er en del av UiOs ordin?re virksomhet. Vi kan v?re uenige i om vi er tilstrekkelig tverrfaglige eller ikke, men faktum er at tverrfaglighet har v?rt og er underbygget ved organisatoriske enheter i v?r linjestruktur; i v?r fakultets- og instituttstruktur.
Og hva som er tverrfaglighet varierer selvsagt over tid. ?Tverrfaglighet g?r over? skriver Tanja Storsul godt i sin blogg etter rundebordskonferansen, og vi kan vel notere oss at UiOs st?rste institutt ved det st?rste fakultetet er fakultetets nest yngste. Institutt for informatikk, som ble etablert som en sammensl?ing av avdeling for numerisk matematikk ved Matematisk institutt og avdeling for kybernetikk ved Fysisk institutt i 1977, var f?rst ute med ? tilby informatikkemner i Norge. Instituttet har i dag over 1300 bachelorstudenter, 700 masterstudenter og 200 PhD-kandidater. Universitetet utvikler seg hele tiden.
Hvordan ser det ut i dag?
Instituttet for Helse og Samfunn ved Det medisinske fakultet er kanskje v?rt mest tverrfaglige institutt. Instituttet baserer sitt arbeid p? en kompleks forst?else av sykdom, helse og helsesystemer. Kultur, milj?, ?konomi, samfunn og biologi spiller inn, direkte og indirekte.
Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet arbeider med forsking, undervisning og formidling innenfor fagfeltene innovasjon og vitenskap, teknologi og kultur.
Norsk senter for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet har forskere fra en rekke fagomr?der som juss, filosofi og statsvitenskap.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet utvikler en matrisestruktur for organisering av tverrfaglighet enheter. Et flaggskip i grenselandet fysikk og kjemi er Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Ett annet er Njord - et tverrdisiplin?rt forskningssenter p? grensen mellom fysikk og geofag.
Gjennom Senter for Utvikling og milj?, organisert direkte under Universitetsstyret, har vi et internasjonalt forskningsmilj? for b?rekraftig utvikling med en ambisjon ? utvikle Brundtlands agenda videre.
Senter for tverrfaglig kj?nnsforskning er et annet senter, organisert direkte under Universitetsstyret, som driver tverrfaglig forsking, undervisning og formidling p? kj?nnsforskningsfeltet.
Kulturhistorisk museum er i seg selv organisert i syv tverrfaglige forskergrupper som arbeider med temaer innenfor museets satsningsomr?der.
V?re tverrfaglige satsinger
I tillegg bygger vi opp et f?tall institusjonelle satsninger av st?rre format slik SAB-rapporten anbefalte:
Form?let med UiO:Energi er ? utvikle og formidle kunnskap for omstilling til b?rekraftige energisystemer og b?rekraftige samfunn og ? sikre alle tilgang til energi som er ren, rimelig, sikker og sosialt rettferdig.
UiO:Norden l?per ut fra et initiativ forankret i humaniora og samfunnsvitenskap med m?l samle forskere med gode prosjekter fra flere fagfelt innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og naturvitenskap som s?ker ? fremskaffe ny viten om det nordiske i en internasjonal kontekst.
UiO:Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning; rekruttere, utdanne og utvikle talenter; og fremme innovasjon innen livsvitenskap for milj? og helse. UiO:Livsvitenskap er UiOs st?rste satsing noensinne.
Bygningsmassen v?r er videre et strategisk fortrinn som ogs? skal benyttes til ? utvikle tverrfaglighet. I det planlagte livsvitenskapsbygget ved UiO er konvergens hovedideen. Her skal utstrakt tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 bidra til ? l?se store samfunnsutfordringer innen helse og milj?. Nedre Blindern er et annet omr?de vi m? bruke klokt n?r vi skal utvikle tverrfaglighet videre. Muligheten for ett Oslo Sustainability Centre er blitt lansert.
Tverrfaglighet ved enhetene
En klarere m?lrettet st?tte til ide?utvikling ?nede? i fagmilj?ene var den andre hovedanbefalingen fra SAB. Prosessene med ? utvikle faglig prioriterte omr?der ved HF og MN, er gode eksempler p? bruk av insentivmidler for ? fremme tverrfaglighet ved enhetene.
Faglige prioriteringsprosesser har v?rt en tydelig del av Det humanistiske fakultets utvikling over mange ?r. Fakultetet satser n? p? fem faglig prioriterte omr?der mellom 2019 og 2023. M?let er ? bidra til ? l?se samfunnsutfordringene vi st?r overfor i dag. Temaene er Oslo milj?humanoria, skjermkulturer, litteratur, kognisjon og emosjon, kulturarv ved UiO og Senter for vitenskapsfilosofi. Flere av disse er tydelig tverrfaglige.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet utviklet p? samme m?te femten Endringsmilj?er for ? st?tte forskermilj?er som disiplin?rt eller p? tvers av disiplinene vil fungere som drivere for faglig fornyelse, og som i et rimelig tidsperspektiv vil f?re til etablering av nye, internasjonalt konkurransedyktige forskermilj?er som endrer og videreutvikler fakultetet.
Denne typen kopling av top-down-initiativer og bottom-up-ideer er en viktig del av r?ktingen av b?de det disiplin?re og det tverrfaglige, og m? v?re en kontinuerlig del av fakultetenes utvikling.
Prosessene med ? utvikle faglig prioriterte omr?der ved HF og Endringsmilj?ene ved MN, er begge gode eksempler p? bruk av insentivmidler for ? fremme tverrfaglighet. Konvergensmilj?ene i UiO:Livsvitenskap ett annet. Her finansieres tverrfaglige forskningsgrupper som g?r l?s p? store samfunnsutfordringer innen helse og milj?. ?rets tildeling involverte 7 av 8 fakulteter og ett av to museer. Prosessene er arbeids og tidskrevende, men det er verdt innsatsen.
Ellers er det viktig ? huske at sv?rt mange tverrfaglige prosjekter bottom-up-initierte, basert p? ildsjelers egen faglighet og vilje. Disse utnytter bredden av finansieringsmilj?er godt. 澳门葡京手机版app下载sr?det har vist at v?re (Norges) mest siterte forskere gj?r nettopp dette. 澳门葡京手机版app下载sr?det har ogs? vist at en betydelig del av FRIPRO prosjektene er reelt tverrfaglige.
Stort uutnyttet potensial
Dette betyr ikke at vi ikke skal bli bedre. Tverrfaglige utfordringer og problemstillinger kan bli, dersom vi evner ? utnytte UiOs bredde, et betydelig fortrinn. Utfordringer knyttet til temaer som energisystemet, havforvaltning, aldring med mere krever tverrfaglighet - og gjerne radikal tverrfaglighet. Det evner vi ikke ? utnytte i tilstrekkelig grad i dag. Over 70 prosent av bevilgning UiO har hentet fra Horisont2020 kommer n? fra ERC og Marie Sklodowska Curie utlysningene. Aktiviteten inn mot de tematiske omr?dene (Societal Challanges og Industrial Leadership) er forholdsvis lav sammenlignet med andre deler av H2020, men det er en ?kning i noen omr?der som milj? og energi. Dette handler ikke om penger. Det handler om store prosjekter i forskningsfronten; om internasjonale team som utnytter perspektivrikdommen som ligger i 澳门葡京手机版app下载 p? tvers av nasjonale og kulturelle grenser. Dette utgj?r et stort uutnyttet faglig potensial for UiO.
Likevel, UiOs forskning leder selvsagt til ny kunnskap og innovative l?sninger ogs? i dag og det er studentene v?re som skaper st?rst langtidseffekt p? samfunnet. Det er de som i st?rst grad tar kunnskapen i bruk. En ?p?skevideo? som gir grunn til optimisme f?lger. "Connecting people and disciplines to solve complex problems" er temaet i denne videoen som viser noe av UiOs tverrfaglighet, her med b?rekraftsm?lene som ramme.
God p?ske!
[1] Rapport fra Arbeidsgruppe 4 ?En organisasjons- og beslutningsstruktur som underst?tter UiOs strategiske m?l?, februar 2016
