B?rekraftig forvaltning og bruk av verdens hav er avgj?rende for framtida. Havet er b?de nasjonalt og internasjonalt, det springer ut av v?r egen kyst og omfatter samtidig hele verden. Forvaltning av havet handler om alt havet rommer, men ogs? om internasjonal politikk, om lov og rett, om ?konomi og kultur. Universitetet i Oslo har lang tradisjon med forskning i og p? hav i hele bredden av v?r fagportef?lge. Dette engasjementet er mer p?krevd enn noensinne. Skal vi l?se v?re store felles b?rekraftsutfordringer m? vi jobbe b?de disiplin?rt og p? tvers av fag og sektorer.
Dette var utgangspunktet for det som ble et veldig spennende seminar om havforvaltning sammen med Arctic Frontiers forrige uke. Vi spurte Er havnasjonen Norge verdensmester p? havforvaltning? Jeg kan r?pe at svaret langt p? vei ble ja, men som flere av innlederne pekte p? er kanskje parallellen til skisporten relevant. Ja, vi er blant de beste, men det er kanskje fordi det er f? p?meldte i konkurransen? N?r det gjelder hav gir denne manglende interessen grunn til bekymring.
Havomr?det v?rt er seks ganger st?rre enn fastlandet. I dag jobber mer enn 200.000 nordmenn innenfor olje, sj?mat eller maritim n?ring, og bidrar til at det skapes verdier for n?r 500 milliarder kroner ?rlig. Daniel Bjarmann-Simonsen, statssekret?r, N?rings- og fiskeridepartementet lot det v?re liten tvil om hva Norge skal leve av i fremtida: ?Havet!? Men som professor Nils Christian Stenseth sa i sitt innlegg, ?Kunnskap om havet er helt avgj?rende for at vi skal kunne leve av det.?
Kunnskap om havet har UiO bidratt til ? fremskaffe helt tilbake til universitetets spede begynnelse. I min innledning trakk jeg linjene tilbake til 1893, til "Fram"- ekspedisjonen, ledet av UiOs egen Fridtjof Nansen. Historien minner oss om hvor lite av havets hemmeligheter som var kjent for oss for bare litt over 100 ?r siden.
21. desember 1893 slapp de loddlina i Polhavet for ? m?le havdybden. Den sank og sank - og sank og sank, og etter 2100 meter m?tte de gi opp uten ? ha n?dd bunnen. Etter ? ha skj?tet sammen det de hadde av tauverk om bord pr?vde de p? nytt, men ikke engang da n?dde de bunnen, p? 3400 meter. Ingen hadde forutsett at havet var s? dypt. Den dypeste kjente dybden i Polhavet var 150 meter.
For Nansen ble denne oppdagelsen en sterk tankevekker. Han skj?nte hvor lite kunnskap vi hadde om havet, til tross for at det meste av planeten v?r er hav. Han forstod at havet ikke bare er viktig for mat og for transport, men for planetens temperaturregulering. Gjennom systematiske observasjoner studerte Nansen varmeopptak i sn? og is. Dette var alts? nesten 100 ?r f?r klimadebatten for alvor p? nytt vendte blikket mot polare str?k.
Selv "hoben", skrev Nansen i dagboka si i ?r 1900, ?de som ikke kunne skj?nne nytten av denne type forskning, ville kanskje en dag forst? at kunnskapen om temperaturene, str?mforholdene, saltgehalten og havbunnene ville bli viktig.? Det var vanskelig ? se inn i framtida, skrev han, men kanskje ble det slik at ogs? folk flest en dag kom til ? sette pris p? "at vi kjender ?rsagerne til vekslingerne i jordens klimater".
Det fikk han til slutt rett i.
Men, som ogs? Nansen s?, handlet havforvaltning ikke bare om marinbiologi og oceanografi. Da Nansen og Helland-Hansen utga boken "The Norwegian Sea" i 1909 var det et sterkt bidrag til at begrepet Norskehavet fikk et internasjonalt gjennomslag. 澳门葡京手机版app下载en var betydningsfull for en ung nasjon og Nansen inspirerte til en kurs for Norge som vendte blikket bort fra Sverige, mot havet, og mot nordomr?dene. V?r kunnskap om havet, om sammenhenger og forvaltning var viktig for at vi etterhvert sikret oss eiendoms- og forvaltningsrett over store og verdifulle havomr?der.
Havet spiller ikke noen mindre rolle i dag. S?rlig Nordomr?denes globale og strategiske betydning har ?kt de siste 20 ?rene. Teknologiske, milj?messige, geopolitiske og forvaltningsmessige utfordringer st?r i k?. Akselererende klimaendringer ?pner for ?kt ?konomisk aktivitet i s?rbare omr?der, b?de skipsfart, fiske, turisme og olje, gass og mineralutvinning. Samspillet mellom mennesker, kultur og natur i det h?ye nord p?virkes av klima, men ogs? av kappl?pet om ressursene. Begrepet b?rekraft blir plutselig veldig konkret n?r det ses med nordomr?dene som linse. Det bor fire millioner mennesker i Arktis, deriblant 40 ulike urfolksgrupper. N?r permafrosten tiner eroderer jorda. Det f?r konsekvenser for bosetningene, den ?kologiske balansen og det arktiske matfatet.
UiO har som et universitet med en bred fagkrets, spesielt gode forutsetninger og kapasitet for ? ta fatt p? slike tverrfaglige og sv?rt sammensatte problemstillinger. Vi har kompetanse p? klimaendringer og hvordan dette p?virker ressurssituasjonen, politikk, sikkerhet og juridiske sp?rsm?l. Ved ? forst? hva som skjer og hvorfor det skjer, vil vi v?re mer rustet til ? forholde oss til de endringene som kommer.
Nansen, og andre UiO-storheter som G.O Sars la et avgj?rende grunnlag for forskningen, som andre har bygget videre p?. Forflytter vi oss frem til v?r n?re fortid, ble for eksempel torskens genom for f? ?r siden sekvensiert ved biologisk institutt, i professor Nils Christian Stenseths og Kjetill S. Jacobsens gruppe. Og vi har mye relevant faglig aktivitet. Ved Nordisk institutt for sj?rett er Sj?- og petroleumsrett sentrale tema. Instituttet, ledet av professor Ola Mestad, har nettopp dessuten etablert et eget forum for havbruk. Samspillet mellom de globale og de regionale/nasjonale reguleringsregimer for fiskeforvaltning er ett tema innen statsvitenskap hvor Ola Skram Stokke er sentral. Ved Det humanistiske fakultet har Aike Peter Rots et ERC starting grant prosjekt om forholdet mellom mennesket og akvatiske dyr i de maritime regionene av ?st Asia; Whales of Power. Vi har ogs? fremragende folkeretts-eksperter innenfor havrettssp?rsm?l, b?de professor Alla Pozdnakova og professor Geir Ulfstein kan nevnes, og dette er kun eksempler p? v?r faglige bredde.
B?de Nils Christian og Ola stod p? programmet under seminaret i forrige uke. De snakket om betydningen av kunnskapsbasert politikk og forvaltning, at kunnskap er n?kkelen til ? kunne leve av havet ogs? i fremtiden, om konsekvensene av at torsken flytter seg s? langt nord?st at den ikke lenger kan sies ? v?re ?norsk?, og om hvordan innretning av lov og rett p?virker havforvaltningen i Norge. Man kan se deres utmerkede innlegg i sin helhet fra 00:30:38 p? streamingen.
Ola og Nils Christians bidrag til konferansen illustrerer hvor viktig kunnskap om b?de naturen og lov og rett er for forvaltning av havet. For?vrig bidro representanter fra b?de energi-, rederi- og sj?matn?ringen, samt WWF og Havforvaltningsinstituttet med sine perspektiver p? havforvaltning. Til sammen ga dette en bred beskrivelse av betydningen av havet i dag, og hvilke interessekonflikter vi kan forvente ? se i relativt n?r fremtid.
Seminarets siste del endte opp i en interessant og viktig erkjennelse. At tilliten som kjennetegner de nordiske landene er avgj?rende for at vi skal klare ? 澳门葡京手机版app下载e p? tvers av sektorer. Denne tilliten er helt n?dvendig for ? klare ? h?ndtere motstridende interesser i og ved bruk av havet. Balansen mellom vekst og vern blir ikke mindre utfordrende i ?rene som kommer. Dermed m? denne tilliten hegnes om, i en tid hvor vi ser tegn til en mer polarisert debatt og politikk, og et hardere debattklima.
Utfordringene vi st?r overfor l?ses selvsagt ikke av nasjonalstatene alene. Det er utgangspunktet for den stor Our Ocean konferansen som i oktober skal arrangeres i Oslo. Her er koplingen mellom kunnskap og tiltak og politikk for en b?rekraftig utvikling hovedtema. For ? vende tilbake til Nansen. Han forstod at den som vil forst? jorda m? forst? havet. Med andre ord; den som vil forvalte jorda, m? forvalte havet. Her har UiO og Norske forskere fortsatt en viktig rolle ? spille.
