I 2016 ble omlag 2000 akademikere i Tyrkia d?mt for ?? drive propaganda for en terroristorganisasjon?. Rettsforf?lgelsen kom som en reaksjon p? Academics for Peace-kampanjen “We will not be a party to this crime.” Kampanjen kritiserte milit?rets handlinger s?r?st i Tyrkia, i de kurdiske omr?dene i landet. Mange har anket dommen. Professor Füsun ?stel fra Galatasaray Universitet i Istanbul er den f?rste som har f?tt sin anke behandlet. Dessverre ble anken avvist, og hun er dermed d?mt til 15 m?neder i fengsel. I forrige uke ble nok en anke avvist. Vi frykter at de mange andre som st?r for tur vil lide samme skjebne.
Vi tar avstand fra dette og vil uttrykke v?r st?tte til de universitetsansatte og studenter som n? lider under det tyrkiske regimets politikk.
Enda n?rmere hjemme, i EU-landet Ungarn, har Central European University m?ttet flytte deler av sin virksomhet ut av landet, og det legges f?ringer p? forskningen. I Polen har et stort antall dommere blitt ?oppsagt?. Vi er ikke bare vitne til angrep p? akademia, men ogs? mot domstolene, fri presse, kulturinstitusjoner og andre n?kkelinstitusjoner i en demokratisk politisk orden. Vi ser med bekymring p? denne utviklingen.
Angrepene truer ikke bare universitetets, men ogs? det liberale demokratiets kjerne. Meningsbrytning, konstruktiv kritikk og fri kunnskapsdannelse er en del av universitetets og demokratiets ?DNA?. Demokratiet slik vi kjenner det fordrer en kritisk tenkende befolkning og en liberal ytringskultur. Universitetene er en viktig forutsetning for demokratiet ved ? sikre fellesskapets tilgang til kunnskap. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som m? til for ? opprettholde kvaliteten p? institusjonene som det liberale demokratiet hviler p?.
F?r jul vedtok Europaparlamentet et sterkt forsvar for den akademiske friheten. Teksten understreker hvor viktig akademisk frihet er for demokratiet, for individuell frihet og for samfunnets samlede evne til fornyelse. En omfattende liste med anbefalinger for ? sikre st?tte til, og beskyttelse av dem som utsettes for begrensninger i sitt akademiske arbeid ble presentert. Forsvaret av akademisk frihet inng?r alts? i kampen for grunnleggende demokratiske verdier - en kamp som ogs? m? kjempes i det daglige. Demokratiske verdier kan ?penbart ikke kan tas for gitt. Demokratiet ser ikke ut til ? v?re den automatiske, endelige politiske orden, for de som husker tilbake til debatten rundt Francis Fukuyamas klassiker End of History.
For forsvarsfronten som n? bygges opp er ogs? en reaksjon p? ?kningen i s?kalte ?illiberale demokratier?. Det er regjeringer som vinner makten i demokratiske valg, og senere bruker makten til ? undergrave de institusjoner og rettigheter, som nettopp bidro til ? gi dem makten. Det liberale demokratiet trues av ledere som ikke har respekt for meningsmotstandere og ikke aksepterer ? bli kontrollert og begrenset av samfunnets institusjoner. Vi ser til og med tegn p? dette i USA. At en president i et samfunn med s? sterke demokratiske tradisjoner, underminerer de institusjonene demokratiet er avhengig av, viser utfordringen vi st?r overfor.
Ogs? i Europa ser vi slike trekk. Europa er inne i en tid hvor demokratiets selvforst?else utfordres, det er debatt om hva som er et godt styresett og om demokratiets evne til ? l?se store samtidige samfunnsutfordringer.
Det vil alltid v?re spenningsforhold i et demokrati. Mellom samtidige og fremtidige interesser, mellom majoritet og minoritet, mellom sentrum og periferi. Vi ser disse spenningene forsterket n?. At flere beveger seg mot polene, vekk fra det politiske sentrum. Det liberale demokratis fremtid er avhengig av at disse ?kte spenningene tas p? alvor. Demokratiet m? finne nye m?ter ? sikre at folk f?ler seg inkludert i det politiske systemet.
Den offentlige samtalen om hvordan vi h?ndterer dette m? universitetene v?re en viktig del av. Universitetene skal utdanne kommende generasjoner av samfunnsbevisste, engasjerte borgere. Vi skal stille gode sp?rsm?l om tiden vi lever i og bidra til ? finne l?sninger. For at vi skal overskue utfordringene best mulig er det viktig at vi har mangfold b?de i studentmassen og blant ansatte. Og da er vi tilbake til akademisk frihet og ansvar. Skal vi utvikle et b?rekraftig samfunn m? dette mangfoldet kunne tenke fritt, nytt og p? tvers av etablerte grenser, systemer og modeller. Det er vanskelig ? se for seg dette innenfor noe annet styresett enn det liberale demokratiske. Derfor er det d?rlig nytt for samfunnet n?r oppslutningen om det liberale demokratiet synker; derfor er det d?rlig nytt for samfunnet n?r universitetenes frie kritiske r?st er under press.
----------------
?nsker du ? l?re mer om sammenhengen mellom akademisk frihet og demokratiet? UiO og Scholars at Risk har laget et gratis interaktivt nettkurs som starter 15. april.
