Det er behagelig ? g? i egne tanker, uten n?dvendigvis ? gi selve byen eller gata noen bestemt form for oppmerksomhet. S?, plutselig, kan man oppdage en gjemt perle, eller bli sl?tt av en helt spesiell detalj. Noen ganger endres alt fordi du f?r ny kunnskap om et gammelt bygg som fram til da har holdt sin stolte historie skjult for deg.
Andre ganger kan forestillinger om fortiden endres av et uventet sanseinntrykk. Det kan ogs? v?re – en snublestein – og ?yeblikkelig er tankene flyttet 75 ?r tilbake i tid, til de hjerteskj?rende scenene som har utspilt seg akkurat der, i det som fram til da hadde v?rt et fredelig villastr?k eller en travel bygate. Steinen ligger der n? foran oss og hindrer oss i ? glemme norske barn, kvinner og menn f?rt bort til en forferdelig skjebne.
Snublesteinene er gripende og sv?rt virkningsfull historieformidling. Flere hundre snublesteiner er lagt ut i Norge, og hver av dem forteller en menneskelig historie som oppleves n?rmere og tettere p? oss enn mye annen krigshistorie.
Mitt inntrykk er at v?r oppfatning av deportasjonen av de norske j?dene har endret seg de senere ?rene. Bildet har blitt klarere og mer uhyggelig, blant annet takket v?re Marte Michelets bok Den st?rste forbrytelsen fra 2014, men ogs? gjennom forskning og formidling fra HL-senteret og andre fagmilj?er.
Endringen best?r vel av en ?kende erkjennelse av at historien om deportasjonene er norsk historie, med norske ofre og mange norske gjerningsmenn, og ikke bare krigshistorie. Dette skjedde her, i v?re gater, og det m? vi forholde oss til – som samfunn og som mennesker.
Dette er ogs? i h?yeste grad politisk historie, noe l?rdagens foredrag i en fullsatt Universitetets festsal handlet om: Hva visste de allierte og hva gjorde den norske eksilregjeringen? Guri Hjeltnes – historiker, direkt?r for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Universitetet i Oslos gode 澳门葡京手机版app下载spartner over mange ?r – belyste og reflekterte over en del av krigshistorien og norsk historie, som jeg tror er lite kjent for mange, i alle fall for meg fram til n?.
Mye av rektoratets og mitt eget arbeid handler om ? sikre at v?r historie ikke skal glemmes, at s?rbare gjenstander blir bevart for generasjoner etter oss. Et av de store privilegiene ved denne jobben er at jeg l?rer viktige nye ting om historie hver dag. For tiden arbeider vi tett sammen med KHMs direkt?r, H?kon Gl?rstad, for ? sikre bevilgning til nytt Vikingtidsmuseum.
Vi f?lger intenst med i arbeidet med kommunes reguleringsplaner og rekkef?lgebestemmelser. De som f?lger godt med, vil vite at krangel om hvem som skal betale sykkelsti p? Bygd?y har gjort arbeidet vanskelig en stund n?. Det haster med ? f? bygget et nytt museum som gir de uerstattelige middelalderskattene bedre beskyttelse. Derfor var det ekstra hyggelig at statsr?d Iselin Nyb? avsluttet uken med ? bes?ke UiO og hele nasjonens verdensarv p? Bygd?y. Museet tar imot mer enn 500 000 bes?kende hvert ?r og rommer objekter og en historie som fascinerer mange, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Den store interessen og de mange ulike bes?kene setter imidlertid ogs? gjenstandene i fare. De utsettes for st?v og vibrasjoner. Det er en rekke farer forbundet med ? ha gjenstander tett p? de bes?kene. UiO tar dette ansvaret p? det st?rste alvor, men trenger st?tte ganske s?rlig fra politikere b?de lokalt og nasjonalt.
V?re universitetsmuseer spiller en viktig rolle og har en s? stor betydning at ord som samfunnseffekt blekner. Det ? formidle kunnskap om de lange linjer, om tidligere tiders historie er viktig, og m?, sett i lys av ukens hissigste diskusjon, ikke minst benyttes til ? belyse dagens samfunnsutfordringer og debatter.
I min tale til UiOs 121 nye doktorer torsdag kveld i universitetets aula formidlet jeg et h?p om at den utdannelsen og de erfaringene de bringer med seg fra UiO, gj?r dem til ambassad?rer for de idealene vi setter h?yt i akademia. At vi er frie til ? tenke og skrive p? m?ter der vi b?de bygger p?, men ogs? utfordrer det etablerte. At vi bidrar til gode arbeidsmilj? og trygge ytringskulturer og sprer kunnskap og ikke minst toleranse i samfunnet. Med kunnskap og verdier bygger vi samfunnet.
Vi m? ogs? kjenne v?r egen historie. Selv visste jeg slett ikke at v?rt fantastiske kvinnekor, Kvindelige Studenters Sangforening er det eldste akademiske kvinnekoret i verden. Jeg visste heller ikke at det fra h?sten 2015 var rangert som verdens beste kvinnekor.
Tirsdag hadde jeg ?ren og gleden av ? overv?re en konsert f?r korets kommende Amerika-turne, og det i selskap med selveste ordf?rer Marianne Borgen. Dette knytter seg ogs? til historien. Den 9. mars 1948 la nemlig 70 sangere fra Kvindelige Studenters Sangforening ut p? en tre m?neders lang turné i Amerika. Reisen gikk p? kryss og tvers av hele det Nord-Amerikanske kontinentet, med et repertoar som fokuserte p? klassiske og moderne norske komposisjoner, og norsk folkemusikk. Turnéen ble en stor suksess, og Kvindelige Studenters Sangforening trakk fulle hus flere steder.
I ?r, 70 ?r senere, hyller KSS det p?gangsmotet og den gjennomf?ringsevnen disse kvinnene viste, ved ? gjennomf?re en ny Amerika-turné! Form?let med turnéen er blant annet ? vise frem norsk folkemusikk og sangtradisjon, men ogs? knytte kontakter ved de forskjellige universitetsmilj?ene i Amerika. Det var en flott konsert jeg fikk overv?re etter tirsdagens viktige styrem?te. Og jammen ?dukket" ikke fire av sangerne opp torsdag kveld, under middagen med den store kinesiske universitetsdelegasjonen som bes?kte Norge denne uken. Fire praktfulle r?ster i tradisjonsrike bunader, i selveste den norske Opera. Tradisjon og fornyelse. Jeg nynner fortsatt p? ?no ser eg atter slike fjell og dalar?.
Uka som var peker ogs? tydelig framover. Allerede mandag er det nemlig rektorm?te om humanoria i Kunnskapsdepartementet. Jeg kan forsikre alle om at UiO er beredt til ? lede an i diskusjonen om hvordan bredden i humaniora kan bevares og utvikles videre. I 澳门葡京手机版app下载 med de andre breddeuniversitetene vil vi ta initiativ til ? lage en nasjonal og forpliktende strategi for dette viktige arbeidet.
澳门葡京手机版app下载sr?dets Humanioraevaluering (2017) viser at UiO er bredest og best innen humaniora i Norge: Vi har flest ansatte, h?yest antall fagmilj?er, bredest utdanningstilbud, st?rst studentgrunnlag, h?yest tilslag i NFR, flest forskergrupper og flest Sentre for fremragende forskning. Den bredden som UiO har, m? imidlertid st?ttes av tilstrekkelige bevilgninger over tid.
Kvaliteten og bredden som UiO representerer p? humaniorafeltet gir oss unike muligheter til ? inkludere s?kalte sm? og utsatte fag i bredere forsknings- og utdanningssatsinger. Ett eksempel er v?rt Senter for islam- og midt?stenstudier. Det er best innen sitt felt i Norge. Studenter str?mmer til. Og senteret omfatter studier av religion, litteratur, historie, kultur og samfunn, samt spr?k som arabisk, persisk og tyrkisk. Det er viktig ? forst? den verden vi lever i. Universitetet i Oslo vil ta et tydelig ansvar for ? bidra til den forst?elsen.
