Langtidsplanens prioriteringer for et b?rekraftig Norge

I think we understand the science. I think we understand the economics of abatement. We understand pretty much the damages. But we don’t understand how to bring countries together. That is where the real frontier work is going on today. 

Langtidsplanen for forskning og utdanning ble lansert mandag 8 oktober

Dette sitatet fra William Nordhaus, ?rets Nobelprisvinner i ?konomi, beskriver kanskje hovedutfordringen n?r verdenssamfunnet sliter med ? svare p? den globale oppvarmingen og ogs? p? andre samfunnsutfordringer. Vi trenger ? forst? kultur, vi trenger ? forst? politikk, og vi trenger ? forst? hvordan kultur, politikk og teknologi spiller sammen. Derfor foreslo vi i v?rt innspill til revisjonen av Langtidsplanen for forskning og utdanning (LTP) en ny langsiktig prioritering; Kulturelle og institusjonelle endringsprosesser

Langtidsplanen svarer p? v?r utfordring. Under overskriften Samfunnssikkerhet og samh?righet i en globalisert verden understreker Regjeringen at det trengs kunnskap om hvordan institusjoner som holder det moderne samfunnet sammen h?ndterer samfunnets  utfordringer. Hvilke institusjonelle ordninger gj?r det mulig ? leve med ?kende kulturelle forskjeller og interessekonflikter? Vi vet at kulturelle endringer er tett koblet til utvikling innenfor teknologi og sosiale og ?konomiske forhold. Derfor er det behov for kunnskap som ikke bare bidrar til ?konomisk vekst, men som ?pner opp v?r forst?else for dype samfunnsendringer, kulturell usikkerhet og hvordan tillit og legitimitet skapes og vedlikeholdes. Dette dreier seg om b?rekraften til v?r samfunns- og politiske orden. Vi er glade for at dette l?ftes fram som prioritert omr?de i de langsiktige planene for forskning og h?yere utdanning. Vi er ogs? glade for at fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester prioriteres s? tydelig. Vi har sterke fagmilj?er som kan b?re disse oppgavene - det viser 澳门葡京手机版app下载sr?dets internasjonale fagevalueringer med all tydelighet. 

Dette er likevel ikke unike problemstillinger eller prioriteringer for Norge. Under ?rets Science and Technology in Society Forum i Kyoto var den japanske regjeringens visjon for fremtidens samfunn, Society 5.0, mye debattert. Et fremtidssamfunn hvor menneske og teknologi i st?rre grad spiller sammen. Brukerfokus m? prege utnyttelsen av de muliggj?rende teknologi var beskjeden. Teknologien er tross alt til for samfunnets innbyggere.

Muliggj?rende teknologier f?r som seg h?r og b?r mye oppmerksomhet ogs? i v?r nye langtidsplan, og ogs? koplingen mellom teknologiene. Vi er heldigvis godt skodd ved UiO for ? utforske disse grenseflatene. Vi har landets st?rste IKT-milj? og det i umiddelbar n?rhet til v?re nanoteknologi-fasiliteter i MiNa-laboratoriet (i SINTEFs Mikro og nanoteknologibygg). Livsvitenskapsbygget blir n?rmeste nabo mot ?st og her er konvergens p? tvers av disiplingrenser den byggutl?sende ide. Derfor er en stor enhet for computational life science planlagt i bygget. Vi har dermed fysisk lagt til rette for utnyttelse av grenseflatene mellom de tre muliggj?rende teknologiene. IKT, bio- og nano-teknologi, og det i det omr?det av campus hvor start-up milj?ene og v?rt teknologi-trensfer office, Inven2, er lokaliisert.

Vi er selvsagt sv?rt glade for at Livsvitenskapsbygget har en tydelig plass i revidert langtidsplan og i Statsbudsjettet for 2019 hvor 383 millioner er satt av. Vi f?lger opp internt. UiO:Livsvitenskap er den st?rste av v?re tre tverrfakult?re satsninger, og i konvergens-milj?ene s?ker vi ? kople p? tvers av medisin og realfag p? den ene siden og samfunnsvitenskap og humanoria p? den andre siden. Innovasjon fra v?re livsvitenskapsmilj?er s?ker vi ogs? ? utvikle. Derfor har vi etablert initativer som Helseinnovat?rskolen og innovasjonsprogrammet SPARK. Vi er dermed spente p? den kommende meldingen om helsen?ringen. 

UiO:Norden og UiO:Energi er p? samme m?te som UiO:Livsvitenskap satsninger som skal bygge aktivitet p? tvers og s?rge for at teknologi og samfunn m?tes. Vi er spesielt glade for at juridiske fag nevnes s? eksplisitt i revidert LTP. Justisdepartementet er ikke den st?rste akt?ren i forsknings-Norge, noe som er interessant og bekymringsverdig gitt hvilke konsekvenser for eksempel teknologi som kunstig intelligens vil kunne ha p? det norske samfunn. ?rets Nobels fredspris viser et annet omr?de hvor juss og samfunnsutvikling er fundamentalt knyttet sammen. Seksualisert vold i krig og krigf?reres ansvar etisk og strafferettslig. Dette er et tema UiO vil belyse ytterligere under ?rets OsloPeaceDays. Et av v?re mer enn 2000 arrangementer ?rlig. Langtidsplanens vektlegging av kunnskap i bruk og formidling til b?de spesialiserte offentligheter og allmenheten er gledelig.

Det store bildet handler likevel i 2018 om samfunnets b?rekraft. Dette er tydelig reflektert i LTP. Biosf?rens b?rekraft m? v?re en forutsetning, men ogs? ?konomisk, sosial og politisk b?rekraft er temaer i utviklingen av en ny kunnskaps-politikk. UiO bidrar allerede i dag p? mange m?ter til b?rekraftsm?lene. Dette arbeidet m? likevel intensiveres i ?rene som kommer. I dag bidrar vi gjennom konkrete prosjekter som Kristin Braas Helseinformasjons-program, HISP, hvor flere milliarder mennesker i det Globale-S?r sikres bedre diagnose og behandling. SDGene reflekteres ogs? i UiOs drift og innkj?psavtaler, selv om vi kan og skal bli bedre. En tredje oppgave m? v?re ? bevisstgj?re og kunnskapsinformere v?re 28000 studenter. B?rekraftsm?lene m? reflekteres tydeligere i v?re studieprogrammer. Og til slutt er politisk r?dgiving viktig og vektlagt i LTP. Vi m? syntetisere kunnskap og bidra til at politikere og andre beslutningstakere kan ta kunnskaps-informerte standpunkt og beslutninger. Her har v?re gode kollegaer ved Universitetet i Bergen tatt f?ringen og raust invitert hele kunnskaps-Norge inn. UiO jobber her ogs? med v?re likesinnede partnere i The Guild of European Research Intensive Universities. Og det er gledelig ? se at The Oslo SDG initiativ blir fremhevet i LTP.

Det er med andre ord mye positivt i revidert LTP. Og flere temaer kopler til UiOs egne strategier og prioriteringer. Koplingen mellom kunnskap, n?ring og byutvikling har for eksempel v?rt et gjennomg?ende tema for v?rt rektorat. Vi ?nsker rett og slett andre kunnskapsakt?rer lokalisert i v?rt umiddelbare nabolag. Derfor jobber vi sammen med Oslo kommune om Oslo Science City. Derfor arbeider vi med hvordan Nedre Blindern kan utnyttes p? sikt. Dette kan ikke gj?res uavhengig av andre prioriteringer. Derfor er b?rekraft og tverrfaglighet pr i dag et rammeverk. Vi ?nsker at v?r forskning, i n?rt 澳门葡京手机版app下载 med relevant n?ringsliv, omsettes i verdiskaping - bredt definert. Livsvitenskap og IKT er kanskje fagomr?dene som har st?rst potensial.

Digitaliseringen st?r sentralt i LTP og vi har kunnskapsmilj?ene. Vi har nylig v?rt med ? lansere et nasjonalt konsortium for kunstig intelligens. Vi har to vitale Sentere for 澳门葡京手机版app下载sbasert Innovasjon fokusert p? big data. Ut av disse kommer n? en sterk oppmerksomhet og vilje til ? fokusere p? data science. Vi har videre nylig ?pnet et Senter for bioinformatikk. Dette og mangt annet skjer n?, og kunnskapsutvekslingen med samfunnet rundt oss m? intensiveres. Finansielle ordninger som bidrar til at denne koplingen styrkes er positivt. Det er ogs? viktig at digitaliseringen reflekteres i v?r utdanning, og det er hyggelig at Centre for Computing in Science Education trekkes frem som et eksempel i LTP. Intet mindre enn vel fortjent. Dette er et faglig bottom-up initativ som virkelig f?r oppmerksomhet - nasjonalt og internasjonalt.

Et sk?r i gleden har vi allerede kommentert. Det viktig ? innse at mange av de disruptive endringene ikke kommer ut av n?ringslivets behov her og n?. Objektorientert programmering er grunnmuren i v?r digitale verden. Kvantefysiske og kjemiske metoder benyttes i dag av ethvert seri?st n?ringsliv som jobber med funksjonelle materialer. Disse nye teknologiene er ikke drevet av markeders ettersp?rsel, men av langsiktig grunnleggende - fremragende - forskning. Helsevesenet er fult av eksempler p? det samme. Derfor var vi s? tydelige p? det vi er redd blir en nedprioritering av fremragende forskning i LTP. Fremragende forskning er satt som et m?l, men uten at prioriteringene som skal sikre at vi n?r m?let er stavet ut. Det er en fare for det som p? engelsk kalles a changing baseline. En sakte utvikling over tid hvor den frie grunnleggende forskningen f?r en stadig mindre del av den totale kaken. Jeg kan love at vi skal f?lge budsjettutviklingen tett - b?de i Norge og i EU.

 

 

 

Publisert 13. okt. 2018 20:31 - Sist endret 15. nov. 2018 08:58
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO