Kampen mot rosa filtre i akademia

Universitetet i Oslo (UiO) har fram til n? hatt bare én kvinnelig rektor. N?v?rende rektorat ledes ogs? av en mann. 7 av 8 dekaner er menn. Dette er synlige bevis p? at noe fremdeles glipper p? likestillingsomr?det, n?r priser skal deles ut, n?r kampen om stillinger spisses til, n?r ledere velges eller tilsettes. Det er lite som tyder p? at den mer uformelle verdifastsettelsen i akademia er kj?nnsn?ytral.

UiOs rektorer siden 1970, blant de, Lucy Smith, UiOs eneste kvinnelige rektor hittil. 

Samtlige 11 vinnere av UiOs formidlingspris siste 10 ?r er menn. 9 av 11 vinnere av forskningsprisen i samme periode er menn. Da vi ba om nominasjoner til forskningsprisen ved UiO denne v?ren, ble ingen kvinner nominert. Etter forslag fra rektoratet ved UiO har Universitetsstyret n? endret vedtektene for universitetets priser. Der det tidligere sto at fakultetene b?r nominere b?de menn og kvinner, heter det n? skal. Men selv etter dette vedtaket og ny nominasjonsrunde er mannsdominansen blant kandidatene til den h?ythengende forskningsprisen overveldende.

Gjennom ?rtier, og allerede da v?re m?dre og fedre var unge, har likestilling blitt banket inn i planer og strategier. Har akademia allikevel forblitt et sted der egenskaper og kvaliteter vi forbinder med det kvinnelige devalueres?

Sp?rsm?let er om et ‘rosa filter’ hviler over vurderinger og verdifastsetting i akademia. Bidrar et slikt filter til ? skape en usynlighetskappe som gj?r at kvinners bidrag blir oversett og mannlige kollegers framhevet? Hvilke mekanismer er det i s? fall som fortsetter ? virke i det skjulte? Hvor finner vi portvokterne? Hva skal til for ? endre situasjonen?

Implisitt bias

Marieke van den Brink og hennes kolleger ved Radboud University, et av v?re s?steruniversiteter i The Guild, har forsket p? disse problemene. De viser at fagfeller har lav bevissthet om hvordan akademiske idealer forblir forbundet med mannlige kvaliteter. De finner ogs? at implisitte forventinger preger bed?mmelsen av kvinners s?knader til akademiske stillinger. I vurderinger av kandidaters potensiale for ? bli fremragende har menn lettere for ? f? tillit, selv i de tilfellene der egenskapene som trekkes fram ikke kan dokumenteres. Kvinner blir i lignende situasjoner derimot ofte vurdert som en risiko, uten det lille ekstra som peker mot en framtidig akademisk stjernestatus. Kvinner selv deltar dessuten selv i mobiliseringen av maskuline idealer. De bidrar selv i spredningen av de stereotypiske forestillingene om at den suksessfulle forskeren eller lederen er en mann.

Dette er funn akademia m? kjenne til og diskutere mer inng?ende. Hvordan kommer vi kj?nnsskjeve – ofte implisitte - praksiser til livs?

Akademiet for yngre forskere (AYF) argumenterte nylig treffsikkert for at l?sningen er ? rette oppmerksomheten bort fra den enkelte kvinnens valg til ? se p? systemet. AYF oppfordrer til ? se n?rmere p? rekrutteringsprosessene til vitenskapelige stillinger og p? hvordan kriteriene som brukes b?de i utlysningene og av innstillingskomiteene brukes.

 

AYFs sp?rsm?l og forslag er sv?rt relevante. Menn, eller forestillinger om maskulinitet setter rammene for ansettelsene i UH-sektoren. Kvinnelige s?kere har i ?rtier fortalt om bemerkninger som svir, som oppleves som nedlatende eller insinuerende, om ansettelsesprosesser preget av ?overraskende? kommentarer og sp?rsm?l.

Van den Brinks forskning bekrefter at komiteenes rolle og selvforst?else er helt avgj?rende. Hun dokumenterer at det er behov for opplyst reflektert lederskap og h?yere toleranse for ikke-tradisjonelle karrierel?p. Det er ?penbart ikke nok ? sette sammen komiteer der b?de menn og kvinner er representert. Oppmerksomheten m? rettes mot de mest sentrale prosessene der det er grunn til ? mistenke at bias spiller en rolle. Det er et kollektivt ansvar og et lederansvar.

UiO har flere forskningsmilj?er, og -prosjekter som belyser noen av problemstillingene. I forskningsprosjektet som er en del av prosjektet ?Female researchers on track? ved det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet unders?kes n? f.eks. utlysningene og innstillingene til faste vitenskapelige stillinger ved fakultetet. 澳门葡京手机版app下载ssenteret R-QUEST, som studerer forskningskvalitet, har ogs? liknende problemstillinger p? sin agenda. Vi trenger denne kunnskapen. Vi er ogs? glade for at problemstillingen i dag og imorgen settes tydelig p? agendaen av UiOs Senter for fremragende forskning, MultiLing. ?Women and leadership? er temaet.

Likestillingens vikeplikt

Som del av Maktutredningen formulerte Mari Teigen og Hege Skjeie ideen om hvordan hensynet til likestilling m?tte vike for andre hensyn i politikken. Det er grunn til ? anta at noen av de samme mekanismene ogs? preger universitetene. Virkemidler i forsknings- og utdanningspolitikken “rosavaskes” – de framst?r som kj?nnsn?ytrale eller likestillingsvennlige. Det legges som oftest til en passus om likestilling og kj?nnsbalanse n?r nye tiltak fremmes av departement, forskningsr?d osv. Men i praksis er det sterke og systematiske motkrefter i spill.

Utklipp fra et Lise Rakners leserinnlegg i Khrono

Lise Rakner og hennes kolleger har vist at mannlige studenter deltar mer aktivt enn kvinnelige i undervisningen. Flere unders?kelser viser at studenter gir lavere score p? kursevalueringer til kvinner enn til menn. UiO er opptatt av ? ivareta ogs? kj?nnsperspektiver n?r vi n? utvikler meritterings-ordninger for de beste underviserne. Likevel m? vi erkjenne at balanse er mer h?ndterlig i festtalene enn n?r enkeltavgj?relser skal fattes. N?r forskernettverk i internasjonaliseringens navn strekker seg inn i land der kvinner mer eksplisitt marginaliseres. N?r stipender deles ut. N?r m?ter skal arrangeres og nettverk skal dannes. N?r priser skal deles ut. N?r de fremragende kandidatene og sentrene skal identifiseres. Da m?ter likestillingen mer eller mindre synlige stopp- og vikepliktskilt.

Kvalitet, faglig prestisje og kj?nn

Da vitenskapsteoretikeren Auguste Comte rundt 1840 formulerte sitt hierarki av vitenskaper, satte han matematikk og fysiske fag ?verst og gikk sa? via kjemi og biologi til sosiologi nederst i hierarkiet. Et hierarki som dette forfektes ikke lenger ?penlyst, men Henningsen og Liest?l viser hvordan andelen kvinner i faste stillinger ?ker systematisk etter som en beveger seg nedover i Comtes hierarki. Hierarkiet kan se ut til ? fortsette ? virke i det skjulte.

Tilsvarende faghierarkier ser man ogs? innen disiplinene. Dag Album (1991) unders?kte norske medisineres oppfatning og rangering av kliniske medisinske spesialiteter. I ?vre del av hierarkiet finnes typisk spesialiteter rettet mot akutte somatiske tilstander, der naturvitenskapelig metode er sentral. Nederst i hierarkiet finnes spesialiteter som typisk behandler lidelser med psykisk eller psykososialt preg, hvor langvarig samhandling mellom pasient og lege er pa?krevet, og hvor spesialiteter er mer tverrvitenskapelige og delvis fa?r sine paradigmer fra samfunnsvitenskapelige fag.

Spesialitetens plassering i Albums prestisjehierarki kan sammenholdes med andelen kvinner i akademiske posisjoner i tilsvarende fag. Kvinner er overrepresentert i spesialiteter med lav prestisje i slike hierarkier, slik som psykiatri og geriatri samt spesialiteter med et klart element av generell forebygging. De mannlig dominerte spesialiteter er typisk somatiske og har h?y prestisje.

Det er p? tide ? lage noen nye kj?rem?nstre i akademia. Vi m? bygge en formell struktur som er mer kraftfull enn de uformelle vikepliktsreglene. Vi m? bygge en akademisk kultur som tar like mye risiko p? kvinners som p? menns vegne.

Sikre kvinnenes plass i meritokratiene

AYF poengterte i sitt nylige innlegg at veien ikke blir mer attraktiv ved at ?ansvaret? for ? forbedre kj?nnsbalansen mer eller mindre bevisst legges p? kvinnenes skuldre. De ytrer seg kritisk om likestillingstiltak i form av kurstilbud og mentorordninger for kvinner og beskriver dette som tiltak som insinuerer at det er kvinnenes kompetanse og ferdigheter det er noe galt med. Kurses kvinnene tilstrekkelig, skal det gj?re underverker for kj?nnsbalansen.

AYF mener det er p? tide ? snu debatten. Vi mener de har rett n?r de legger vekt p? at systemsvikten m? adresses. Likevel har vi fortsatt tiltak av den typen AYF kritiserer i v?r nye handlingsplan for likestilling, kj?nnsbalanse og mangfold (2018-2020), men der legges det ogs? opp til en rekke andre spissede tiltak. Forventninger om oppl?ring av ledere og lederansvar er tydelig formulert. Oppl?ring av veiledere, informasjon til bed?mmelseskomiteer om bias og fordommer st?r sentralt. Vi kommer til ? f?lge opp tiltakene i planen. Dette er viktig for et rektorat med en helhetlig personalpolitikk h?yt p? agendaen.

Et globalt kunnskapssamfunn og UiO har ikke r?d til ? g? glipp av s? mange dyktige kvinner. Fagmilj?ene blir tammere - perspektivene smalere. En bedre kj?nnsbalanse er ikke et angrep p? meritokratiske prinsipper – bevissthet og tiltak mot kj?nnsdiskriminerende praksiser i akademia er et bidrag til ? r?kte dette prinsippet og legge forholdene til rette for kvalitet i forskning. I Det europeiske forskningsr?det viser det seg for eksempel at praksisen med ? kalle inn til intervju gir god effekt til ? synliggj?re kvinners fremragende potensiale. Vi m? utforske mulighetene og gi tydelige ledersignaler.

Vi m? ha tydeligere forventninger til ledere p? alle niv?er og til oppf?lgingen av deres ansvar. Vi m? s?rge for ? sikre kompetansen til v?re ledere og jobbe tydelig med organisasjonsutvikling. Kanskje er sterkere kontrollmekanismer p?krevd. Vi m? ogs? gjennomg? rekrutteringsprosessene for ? sikre at kj?nnsdimensjonen blir ivaretatt. Herunder se p? kvalifikasjonskrav og bed?mmelses- og innstillingskomiteenes rolle. Vi m? ogs? pr?ve ut nye virkemidler. Institutt for biovitenskap har som et eksempel valgt ut et antall yngre kvinnelige talenter, fulgt dem tettere opp og sett et godt resultat. Andre milj?er bruker kallelse som et virkemiddel. Vi trenger flere fag og enheter som pr?ver ut slike alternative virkemidler og tiltak.

Bare menn har som kjent g?tt p? m?nen – vi vil p?st? at de neste vitenskapelige m?nelandinger som Europa n? planlegger, trenger kj?nnsbalanse for ? lykkes. Kampen mot at rosa filtre f?r virke i det skjulte m? kjempes i fellesskap og med kl?kt.

Referanser:

Marieke van den Brink og Yvonne Benschop (2011) ‘Gender practices in the construction of academic excellence: Sheep with five legs’, Organization 19(4): 507-524

Inge Henningsen og Knut Liest?l (2013) ‘Likestilling i akademia – Er eksellense for menn og Grand Challenges for kvinner?’, Tidsskrift for kj?nnsforskning 37: 348-361

Dag Album (1991) ‘Sykdommers og medisinske spesialiteters prestisje’, Tidsskrift Norske L?geforening 111 2127?–?2133.

Hege Skjeie og Mari Teigen (2003) ‘Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk. Norge Makt- og demokratiutredningen 1998-2003’, Gyldendal.

Publisert 31. mai 2018 13:47 - Sist endret 23. nov. 2021 17:10
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO