Da humaniorameldingen ble lagt frem i 2017 sa dav?rende kunnskapsminister, Torbj?rn R?e Isaksen, at det ikke lenger er noen grunn til ? sp?rre hva vi skal med humaniora. Tvert imot. Og den f?rste setningen i meldingen er ?Behovet for humanistisk kunnskap er ?penbar?. Sp?rsm?let er likevel hvilken plass humanoria har og tar i dagens utdannings- og forskningspolitiske landskap og i samfunnet. Hvordan finner institusjonene, fagene og forskerne den gode veien videre?
Se langt frem
Forrige uke hadde jeg gleden av ?pne det 11. Arne N?ss-symposiet. Der snakket vi om Homo Futurus - og om tro kan flytte fjell. Kjetil Tr?dal Thorsen fra Sn?hetta var en av foredragsholderne. Han hadde helt klart en klok bestefar. Om det er r?d fra ?b?stfar? som har gjort Kjetil til en fantastisk nyskapende arkitekt vet jeg ikke, men han var iallfall en god turkamerat som fortalte Kjetil hvordan han skulle finne fram i verden: ?Du m? se langt frem og studere terrenget foran deg for ? finne riktig vei?, var r?det Kjetil fikk. Samtidig gjorde bestefar det klart at Kjetil m?tte se ned noen skritt foran seg p? stien, slik at han ikke snublet p? veien mot m?let. G?r vi i ukjent terreng, som vi jo ofte gj?r, m? vi selvsagt ogs? vite hvor vi kommer fra, s? Kjetil fikk r?d om ? snu seg og skue tilbake. Vi m? jo v?re rimelig sikre p? hvordan vi har kommet oss dit vi er. Og s? - ikke minst - Kjetil fikk r?det om av og til ? stoppe opp og se p? ?utsikten? - se opp og se ut i universet. Dette er gode r?d flere besteforeldre sikkert har gitt sine barnebarn. Vi m? se opp og reflektere over eget liv, over de valg vi gj?r, over forholdet til v?re n?rmeste, over samfunnet vi lever i, og over samfunnets utfordringer. Utfordringer som vi som enkeltmennesker, men kanskje s?rlig som forskere, m? gj?re alt vi kan for ? finne svar p?. Det er en d?rlig ide ? lukke ?ynene n?r du g?r i ukjent og ofte ulendt terreng.
Humaniora og klimaendringene
Vi lever i en tid hvor samfunnets utfordringer er betydelige - slik har det riktignok sannsynligvis ogs? alltid v?rt. Likevel, klimautfordringen setter planeten p? st?rre menneskeskapte pr?velser enn vi kan overskue konsekvensene av. Hvordan l?ser vi s? klimautfordringen? En av ?rets Nobelprisvinnere i ?konomi, William Nordhaus fra Yale, var tydelig p? en pressekonferanse etter annonseringen.
“I think we understand the science. I think we understand the economics of abatement. We understand pretty much the damages. But we don’t understand how to bring countries together. That is where the real frontier work is going on today.”
Dette handler om forholdet mellom menneske og natur, mellom individ og samfunn. Det er i mine ?yne ingen tvil om at vi trenger humaniora. Og behovet er, slik jeg ser det, st?rre enn p? lenge.
Samfunnsutfordringene vi st?r overfor har tross alt i stor grad sitt utspring i menneskelige handlinger, de sta?r i en historisk-kulturell kontekst og er avhengig av kollektive institusjonelle ordninger for a? kunne adresseres. De ber?rer alle omra?der av livet: kultur, identitet, religion, tradisjoner, ?konomi, forvaltning og politikk. Samfunnsutfordringer kan ikke ha?ndteres hverken klokt eller effektivt uten at man har spra?klig og kulturell kompetanse, forsta?else for den historiske og kulturelle sammenheng de i sta?r i - og uten innsikt i hvordan samfunnsinstitusjoner virker, endres og vedlikeholdes. Uten ? gi rom ogs? for tvil og kritikk. Denne helhetstenkingen er avgj?rende for alle som arbeider for ? finne svar p? v?r tids st?rste utfordringer. Behovet for humanistisk kunnskap er ?penbar; vi trenger humanoria inn i en bred helhet av fag - som en aktiv del av denne helheten.
UiO er ogs? en kulturinstitusjon
Uten de humanistiske fagene kan vi ikke forst? verken oss selv eller v?re omgivelser godt nok. Dette krever tid og rom for grunnleggende humanistisk forskning. Det krever at vi vet ? gi plass til det som kan sees som unyttig og ikke umiddelbart anvendbart i dag. De siste ukene har for universitetsledelsen, og for H?kon Gl?rstad, direkt?r for Kulturhistorisk museum, i stor grad v?rt preget av kampen for en verdens kulturarv vi forvalter p? vegne av nasjonen og p? vegne av ett st?rre vi. Takket v?re konservatorene p? museet vet ogs? rektoratet uvanlig mye om hvilke farer gjenstandene p? Vikingskipshuset til enhver tid er utsatt for. Vi vet om alt fra trusler fra st?v, biller, vibrasjoner, tyngdekraft og noen av de langsiktige farene ved ? konservere gjenstander overhodet. Vi har m?ttet bruke tid p? ? forklare departement, Storting og statsr?d at forskningsbasert kunnskap om disse farene ikke redder gjenstandene, men kanskje gj?r oss noe bedre rustet til ? bevare og vise fram verdensarv ogs? til kommende generasjoner. Og alle vi som har m?tt unge og gamle i engasjert eller stille undring og refleksjon p? ett av v?re museer eller etter ett av v?re mer enn 2000 publikumsarrangementer hvert eneste ?r - vet at impact og samfunnsnytte ikke alltid skal eller kan m?les i kroner og arbeidsplasser. UiO er ikke bare en forskning og utdanningsinstitusjon. Vi er ogs? en kulturinstitusjon. En formidler av kultur og kulturell forst?else.
Men humanoria m? ogs? v?re beredt n?r vi ser p? v?r tids store utfordringer. Globalisering, folkevandringer, klimakrise, b?rekraftig ressurs- og verdifordeling samt rettferdig og tolerant samfunnsliv krever at vi ser langt frem. Det kan bare l?ses gjennom bevissthet om de historiske og kulturelle forutsetningene for dagens situasjon. Vi m? vite hvor vi kommer fra, hvor vi er og hvem vi er. Vi m? ikke minst som samfunn ha en grunnleggende forst?else av mennesket, hvordan vi opptrer overfor hverandre, og kulturenes betydning for alt samfunnsliv. Vi m? se opp og ut og reflektere. Vi m? engasjere oss. Vi m? finne de langsiktige l?sningene, men vi m? ogs? se ned og se etter samfunnets snublesteiner p? vei mot m?let - mot fremtiden.
Demokratiet trenger humaniora
De politiske beslutningene som ligger foran oss er ikke enkle. Hvordan n?r vi for eksempel FNs f?rste b?rekraftsm?l – ? utrydde alle former for fattigdom i hele verden? Politiske beslutninger p? veien mot l?sningen involverer dilemmaer, moralske valg om hva som er den riktig veien videre? Kan vi finne en vei som samfunnet som helhet velger? V?rt kj?re liberale demokrati krever tross alt kollektive beslutninger. Vi lever i et samfunn tuftet p? en relativ egalit?r fordeling av kunnskap, et sterkt og gratis utdanningssystem, et samfunn preget av kunnskapsbaserte beslutninger. Med dette samfunnet er under press. Hvordan sikrer vi en egalit?r fordeling av kunnskap i en tid hvor teknologiutviklingen er s?rdeles rask og krevende, og hvor forskjellene mellom de med kunnskap og de uten st?r i fare for ? ?ke forskjellene nord-s?r i verden, ?st-vest i Europa, men ogs? innen Norges grenser - ja, selv i en relativ liten by som Oslo.
Dette er en av grunnene til at utdanning en hovedprioritet for det sittende rektoratet. Derfor er de humanistiske fagene s? sentrale. Vi snakker ofte og mye om ferdigheter for det 21. ?rhundre: kritisk tenkning, kreativitet, 澳门葡京手机版app下载, kommunikasjon, fleksibilitet, evne til ? orientere seg i nye teknologier, i nye medier og i nye medielandskap. Dette blir viktige tema i strategiprosessen vi har startet. Strategi2030 som vi kaller den. Og jeg synes det er b?de interessant og fint at flere fakulteter ?nsker seg humaniorafag som inviterer andre fag og fagtradisjoner inn. Vi ?nsker oss ?pne og inviterende humanistiske milj?er inn i det videre arbeidet.
UiO setter agendaen
Jeg er sv?rt glad for at Det humanistiske fakultet, Det teologiske fakultet og Kulturhistorisk museum har tatt initiativ til ? gjenstarte og revitalisere Humanioradagene ved UiO. I morgen lanserer vi detaljprogrammet for OsloPeaceDays - ?tte dager om fred, demokrati og menneskerettigheter fra 5. til 12. desember. Universitetet i Oslo skal v?re synlig i samfunnet og sette agenda. Dette er en karakter ved UiO det er viktig ? ta godt vare p?. Det samfunnsengasjerte universitetet er selvsagt avhengig av de samfunnsengasjerte fakultetene, de samfunnsengasjerte instituttene, men ikke minst de samfunnsengasjerte fagfolkene og studentene. Jeg sier tusen takk for engasjement og vilje!
