207-?ring i toppform

I dag er det 207 ?r siden Universitetet i Oslo ble grunnlagt. ?rsfesten har i ?r hatt b?rekraft som tema. Gjennom dagen har vi vist frem hva universitetene kan bidra med og hvordan universitetet kan v?re en arena for debatt om Agenda 2030. 

I dag har vi feiret v?re best forskere og studenter. 

F.v Harald Stenmark, Erling Fjellaas, Anne Danielsen, Alexander R. Jensenius, Lise Bjerke, Benedcite Bull, Anne H. Kveim Lie, Gro B. Mo. Foto: Hanna Jordan

Her er talen jeg holdt i universitetets aula i ettermiddag:

I dag markerer vi at det er 207 ?r siden Universitetet i Oslo ble etablert. Det var en hendelse s? viktig at grunnleggingsdagen 2. september ble nasjonaldagen v?r frem til vi fikk grunnloven 17. mai 1814.

Men, hva skal man egentlig si n?r man gratulerer en 207-?ring? ?Bra jobba!? eller ?Du holder deg jammen godt!?

Sannheten er at Universitetet i Oslo holder seg utrolig godt!

I over 200 ?r har UiO bidratt til sosial, vitenskapelig og ?konomisk utvikling. Det skal vi fortsette med! 

Universitetene har vist seg ? v?re motstandsdyktig, relevant og nyttig i flere ?rhundrer. Men universitetet anno 1811 ligner lite p? universitetet anno 2018. Fra ? v?re et eliteuniversitet for de f? menn, er universitetet i dag ?pent og tilgjengelig for alle. Men fast ligger likevel det grunnleggende samfunnsoppdraget: ? s?rge for utdanning, forskning og at kunnskapen tas i bruk.

Kunnskap er en av hj?rnestenene i et opplyst folkestyre. Likevel ser vi at akademia og universitetene stadig utsettes for angrep og kritikk. Den frie r?sten til v?re akademikere kan v?re, og skal kunne v?re, ubehagelig for makthavere, interessegrupper osv. Det er ikke alltid like popul?rt.

Andre ganger stilles det sp?rsm?l ved forskningens nytte, eller om vi gir studentene relevante ferdigheter for arbeidslivet. Dette er en del av en sunn debatt med samfunnet og vi m? b?de reflektere og svare. Andre forhold bekymrer mer.

I vinter publiserte Norges forskningsr?d en unders?kelse som viste at fire av ti nordmenn ikke har tillit til forskning. Respondentene frykter at forskningsresultatene er preget av forskernes egne politiske oppfatninger, at forskningsresultater kan v?re kj?pt og betalt av industri eller myndigheter, eller at politikere plukker resultater som passer deres syn. Eksempler p? forskningsjuks, r?verforskning og publisering i falske tidsskrifter - selv om dette gjelder et relativt lite antall arbeider - bidrar til ? rive ned tillit bygget opp gjennom ?r.

S? hva kan vi gj?re? Universitetene m? bidra tungt i det offentlige ordskiftet med forskningsbasert kunnskap. Gjennom dialog med samfunnet blir forskningen bedre, og samfunnsdebatten forh?pentligvis mer opplyst. Samfunnets forst?else av Universitetet og dets rolle st?rre. Vi har alle en jobb ? gj?re for ? sikre at akademia har tillit i befolkningen.

Akademia har selvsagt ikke monopol p? sannhet, men skal s?ke sannhet.

Da er det helt avgj?rende med faglig kritikk og meningsbrytning innad i fagmilj?er, og mellom disipliner. Motstand gir oppdrift. Og det m? ogs? studentene erfare. Universitetet er studentenes treningsarena for nysgjerrighetsdrevet, kritisk tenkning. Og universitetene skal bidra med uavhengig forskning, dele funn, usikkerhet og tvil med offentligheten. P? denne m?ten bidrar vi til ? bygge tillit. P? denne m?ten bidrar vi til ? utvikle samfunnet vi lever i.

Og det bringer meg over til b?rekraftsm?lene, som er tema for dagens feiring.

M?lene beskriver mange av v?re store samfunnsutfordringer. Det er vel knapt en utfordring som kan l?ses av én disiplin alene, eller av én institusjon alene. Sykdommer kjenner ikke geografiske grenser, det gj?r heller ikke klimaendringene. L?sningen p? utfordringer knyttet til ulikhet finnes b?de i politikk og teknologi. Heldigvis er et av kjennetegnene ved akademia at den ogs? er grensel?s.

B?rekraftsm?lene favner mennesker, planet, verdighet, ?kt velstand, rettferdighet og partnerskap. Dermed har verden f?tt et bredt og ambisi?st rammeverk for ? fremme utvikling, redusere fattigdom, samt beskytte milj?et. Ingen av de sytten m?lene er nye. Utfordringen ligger i ? implementere dem p? en integrert eller tverrg?ende m?te. Dette medf?rer at b?de nasjonale og internasjonale organisasjoner m? endre m?ten de jobber p?. Samarbeid og tverrfaglighet er helt n?dvendig.

P? UiO jobber forskere og studenter hver dag med sp?rsm?l som er viktige for b?rekraftig utvikling. N?r vi n? girer opp b?rekraftsinnsatsen skal vi bygge p? det som fungerer godt allerede. Men vi m? stadig utvikle oss, og ikke tenke at business as usual er godt nok.

Vi m? heller ikke glemme at de omlag 5000 nye studentene som hvert ?r uteksamineres fra UiO representerer en enorm endringskraft og kapasitet for samfunnet. Vi ?nsker at de skal komme ut med kritisk sans, kunnskap og et verdisett som gj?r at verden blir et bedre sted. Jeg vil gratulerer v?re tre masterstudenter som i dag har f?tt UiOs nyetablerte pris for beste masteroppgave om b?rekraft. De er her i dag. Hvor er dere? Opp med h?nda!

Jeg er glad for at ?rsfesten i ?r har b?rekraft som tema. Gjennom hele dagen i dag viser vi frem hva universitetene kan bidra med og hvordan universitetet kan v?re en arena for debatt om Agenda 2030.

 

Av Svein St?len
Publisert 3. sep. 2018 19:12 - Sist endret 5. sep. 2018 09:16
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO