Det er fantastisk ? st? her i dag, og f? lov ? feire dere alle sammen. Dette er min f?rste kreeringsseremoni som rektor, - en stor glede og en stor ?re. En ?re jeg ikke kunne forestille meg da jeg selv disputerte, for nesten 30 ?r siden.
S?: Gratulerer! Dere har n? f?tt den h?yeste utdannelsen dere kan f? i Norge, og det ved Norges beste universitet.
Underveis i arbeidet med doktorgraden har noen av dere helt sikkert opplevd veilederen deres som b?de krevende og utfordrende. Kanskje for travel, kanskje ikke like engasjert som dere selv var? Det virker muligens ikke slik mens det st?r p?, men jeg kan love dere at alle veiledere, meg selv inkludert, setter dere – doktorene de har veiledet – h?yt opp p? egen CV. Selv har jeg en slide med dem jeg har veiledet, og hvor i verden de er n?. Det er noe jeg viser frem med stor stolthet!
I USA er hvem man har veiledet, og hvor de er endt opp sv?rt viktig n?r man s?ker jobb. Med andre ord; det er ikke bare vitenskapen som teller, men ogs? det ? investere i fremtidige generasjoner.
Som veileder f?r vi privilegiet av ? v?re med ? utvikle dere som vitenskapere og fagpersoner. Et viktig og gledelig tillegg, som ofte setter sterke spor etter seg, er ? f? lov til ? bli godt kjent med dere - de vi har f?tt ?ren av ? veilede. Vi f?r bli kjent med dere som mennesker. Bli kjent med personen, og dele gleder og bekymringer. Vi blir b?de boss og buddy. Derfor er vi veiledere nesten like nerv?se som dere kandidater selv under disputasen. Det har i alle fall jeg v?rt, til tross for at jeg har fors?kt ? skjule det godt fra ?mine? doktorer. Jeg vet at det i salen her i dag sitter mange stolte veiledere. Gratulerer til hver og en av dere ogs? – og tusen takk for innsatsen!
Min gode venn, Truls Norby, pleier ? si at n?r dagen er der og disputasen er avholdt, og vi som veiledere f?r m?te kandidatens familie og venner - da skj?nner vi ofte mye om det mennesket vi har veiledet. Det faller ofte en del brikker p? plass… Det er virkelig noe med eplet og stammen.
Derfor skal ogs? foreldre, kj?rester og venner ha en stor takk og gratulasjon i dag. Dere som har v?rt med ? bygge doktoren med st?tte, t?lmodighet og forst?else. Dere er - og skal v?re stolte i dag. Det er av og til, til tross for teamarbeid i mange fagmilj?er, en ensom jobb ? bli doktor. Dere har bidratt til at ensomheten ikke har blitt for stor. Mange av dere har dratt en ekstra stor del av lasset hjemme mens doktorgraden har v?rt i innspurten. Mange av dere har kanskje ikke sett s? mye til dagens doktorer like mye som dere skulle ?nske i det siste. P? vegne av UiO og samfunnet for ?vrig vil jeg forsikre dere om at forsakelsen ikke har v?rt f?nyttes. Vi trenger den kompetansen og innsikten som dagens doktorer har jobbet frem.
Gjennom tiden har v?re doktorer bidratt til ? utvikle ikke bare Norge som nasjon, men ogs? samfunnet globalt sett. Vitenskapen kjenner ingen grenser, og det reflekteres heldigvis ogs? her i dag. Akademia er per definisjon global, og bare uten grenser kan kunnskap utvikles.
Da jeg disputerte i 1988 ble det uteksaminert 110 doktorer i hele Norge. Av dem var det bare ni kvinner. I fjor uteksaminert vi i Norge 1316 doktorer, om lag halvparten var kvinner. Det har g?tt fra total mannsdominans til et flertall kvinnelige doktorer p? mange fagfelt. Vi har g?tt fra hovedsakelig nasjonale kandidater til betydelig internasjonalisering. Denne positive utviklingen skaper mangfold i akademia, det beriker oss gjennom b?de faglig og kulturell utvikling.
For ? f? et innblikk i doktorgradsutdanningens historie ved UiO, har jeg spurt en av v?re nestorer. Professor emerita Karin Gundersen forteller fra Det humanistiske fakultet:
?Ved HF i Oslo begynte vi med organisert forskerutdanning i 1986. Det var helt n?dvendig, fordi systemet vi hadde hatt f?r den tid var anarkistisk: Det var frivillig ? ha veileder (forutsatt at man fant noen som ville veilede), avhandlinger ble ofte bare halvferdige, og de som ble innlevert risikerte ? bli refusert. Dette skjedde iblant, og da hadde man kastet bort mange ?rs arbeid i ensomhet p? et nordvendt kvistv?relse p? H?nefoss, som dav?rende dekan Sivert Langholm pleide ? si.
Hensikten var alts? ? heve kvaliteten p? avhandlingens teoretiske og metodiske komponenter, sikre at stipendiaten var à jour med fagets aktuelle tendenser og forskningsfront, og at det vitenskapelige h?ndverket (inkludert etikk og akribi) var under kontroll. ? mestre alt dette hadde til da v?rt den enkeltes eget ansvar.?
Dere som sitter her i salen vet jo at det er en umulig oppgave. Karin Gundersen forteller videre at:
?… bonus-effekten av ? opprette en organisert forskerutdanning b?de p? lokalt og p? nasjonalt plan var forskerutdanningens milj?skapende kraft. Stipendiatene ble kjent med hverandre og hverandres prosjekter, de utvekslet erfaringer og etablerte kontaktnett.?
Gundersen understreker her det som gjelder i akademia s? vel som i livet generelt. No Man Is An Island, som John Donne sa det. ? jobbe seg frem til en doktorgrad kan nok v?re ensomt arbeid, men det gj?res allikevel aldri alene. En f?lelse av fellesskap er avgj?rende skal man lykkes med ? komme helt i m?l.
Det har v?rt forsket p? hva som m? til for ? lykkes med nettopp dette. Hvilke faktorer er det som gj?r at noen klarer ? st? l?pet ut og ?f?r kransen?, som Bibelen kaller det, mens andre gir opp underveis? Evnen til ? takle lange dager og s?vnl?se netter kan ikke alene v?re forklaringen p? suksess i en forskerutdanning.
Noen analyser av internasjonal forskning p? hva som skal til for ? lykkes har konkludert med f?lgende:
Nei, suksess avhenger ikke av kj?nn, sosial bakgrunn, eller fysisk lokalisering (m?lt i avstand fra kontorplass til shoppingmuligheter). Denne type variabler har heldigvis liten forklaringskraft. Og det skal vi v?re glade for. I UiOs spede oppstart, mens vi fortsatt het Det Kongelige Fredriks Universitet, var det etter sigende avstand til punsj-bollene som avgjorde akademisk suksess.
Heller ikke finansiering eller l?nn kan forklare alt – i alle fall spriker resultatene her litt. Er det s? slik at suksess avhenger av personligheten til den enkelte doktorgradsstipendiat? Tja – dere m? i alle fall evne ? st? i frustrasjoner! En studie blant amerikanske Ph.D.-studenter i psykologi antyder at graden av perfeksjonisme har en signifikant effekt p? det ? fullf?re Ph.D.-graden. Negativ, vel ? merke. Jeg vet ikke helt om jeg her i v?r fantastiske og ?rverdige aula t?r sitere Anita Khron Traaseths p? hennes boktittel. Det f?r v?re godt nok for de "svina" sier hun - med referanse til de som skal vurdere hennes arbeid. Litt uakademisk, kanskje. Men det er noe med "godt nok"!
To faktorer st?r derimot igjen som avgj?rende for at doktorgraden skal innkasseres. Den f?rste er kvaliteten p? det faglige milj?et. MEN – og jeg siterer:
?The single most frequently occurring finding: degree and quality of contact between doctoral student and his or her advisor.?
Vi skal alts? tilbake til veilederne igjen, og kvaliteten p? kontakten mellom doktorgradsstudenten og veilederen. Det er med andre ord ikke uten grunn at vi som har ?ren av ? v?re veiledere med stolthet f?rer deres suksesser opp p? v?r egen CV.
Til syvende og sist er det allikevel deres egen innsats, harde arbeid og faglige refleksjoner som har f?rt dere hit i dag. S? klapp dere selv p? skulderen, nyt feiringen sammen med de som har st?tt dere bi i prosessen – og gi dere selv en skikkelig applaus! Det har dere fortjent.
Gratulerer med dagen!
