Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning

Da Norge fikk sin f?rste langtidsplan for forskning og h?yere utdanning var dette en milep?l i utformingen av norsk politikk innen feltet. For ? sikre et vitalt system for forskning og h?yere utdanning er langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet grunnsteinene som politikken m? bygge p?. 

Langtidsplanen har langt p? vei lykkes med dette og det er all grunn til at virkemidlene som bidrar til de tre grunnsteinene hegnes om og videreutvikles. Produktivitetskommisjonens understrekning av kvalitet som helt grunnleggende for all forskning og h?yere utdanning er etter UiOs mening helt avgj?rende. Planen m? i stor grad videreutvikle konsentrasjon og kompetansebygging i sektoren og vi m? unng? nye virkemidler som virker fragmenterende eller som reduserer koblingen mellom forskning og h?yere utdanning. Ikke minst er det viktig ? fortsette satsingen p? langsiktig, grunnleggende forskning og ? st?tte opp om forskningsmilj?er som er i det internasjonale toppsjiktet eller har potensiale til det. Innvilgningsprosenten innen mest konkurranseutsatte virkemidlene er bekymringsfull lav. Som poengtert i innspillet LAB-FAB-APP - Investing in the European future we want (Lamy-rapporten), skrevet av den uavhengige h?y-niv? ekspertgruppen i forbindelse med utviklingen av EUs FP9, b?r innvilgningsprosenter innen sentrale virkemidler ikke falle under 20-30 prosent. Dette er et hensyn som m? ivaretas for at nasjonale virkemidler som ligger inne i langtidsplanen skal ha ?nsket langsiktig effekt for norsk forskning og h?yere utdanning.

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, l?sning p? de store samfunnsutfordringene og utviklingen av fremragende fagmilj?er b?r ligge fast som de tre overordnete m?lene for perioden. De seks hovedprioriteringene b?r ligge fast, men komplementeres. Behovet for en slik justering skyldes at LTP ikke i tilstrekkelig grad reflekterer betydningen av perspektiver fra HUMSAM[1]-omr?det. Skjematisk vil hovedprioriteringene i langtidsplanen da kunne illustreres som f?lger.

Denne revisjonen er helt p?krevd og aktualisert av store samfunnsmessige endringer og endringer i kunnskapssektoren siden planen ble utarbeidet, endringer som p?virker hvordan LTP som forsknings- og utdanningspolitiske virkemiddel fungerer.

For at planen skal v?re et kraftfullt virkemiddel er i f?rste rekke f?lgende tre justeringer n?dvendig:

  1. H?yere utdanning m? mye klarere inn i planen. Planen b?r legge stor vekt p? arbeidet med ? styrke utdanningsfeltet og en sterkere kobling mellom grunnleggende og mer tematisk forskning og h?yere utdanning. Dette for ? sikre at forskningsbaserte perspektiver preger det viktigste produktet fra universitetene; kandidatene vi utdanner.
  2. HUMSAM rolle m? komme tydeligere til utrykk i planen. S?rlig er dette viktig som oppf?lging av stortingsmeldingen om humaniora og forskningsr?dets evaluering av norsk humanistisk forskning og den p?g?ende evalueringen av samfunnsvitenskapene i Norge. UiO foresl?r at det gj?res ved:
    1. Understreke og konkretisere betydningen av dette innenfor hver av satsningene
    2. Prioritere et eget temaomr?de for forskning p? kulturelle og institusjonelle endringsprosesser. Samfunnsutviklingen etter 2004 aktualiserer med full tyngde betydningen av disse endringsprosessene og de danner kjernen av samfunnsutfordringer som norsk forskning m? forholde seg til.
  3. Sikre st?rre sammenheng mellom de prioriterte temaomr?dene gjennom tydelige tverrg?ende perspektiver:
    1. Internasjonalisering
    2. Digitalisering
    3. Bygg og ?vrig infrastruktur (som vil bli behandlet i en egen investeringsplan)
 

[1] HUMSAM er humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagomr?der, som inkluderer jus/rettsvitenskap og utdanningsvitenskap.


Hele innspillet til revisjon av Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning (pdf)

Publisert 16. sep. 2017 19:25 - Sist endret 16. sep. 2017 19:25
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO