Evolusjonshistorie og formidling er tema n?r Norges f?rste kvinnelige professor hedres

Fredag feires Kristine Bonnevie, Norges f?rste kvinnelige professor, under v?r store ?rsfest – UiOs bursdag.

Kristine Bonnevie-forelesningen er en hyllest av Norges f?rste kvinnelige professor, og en pioner innen biologien. 

For tolvte gang holdes Kristine Bonnevie-forelesningen, og som vanlig er de brede perspektivene viktig. Med Meave Leakey og Alan Alda som betydelige trekkplastre m? forventer vi godt oppm?te!

Hvem var s? denne kvinnelige biologen som i 1912 ble utnevnt til Norges f?rste kvinnelige professor? F?rst og fremst var hun en pioner innen genetikk, embryoutvikling og cellebiologi. Som nyutdannet zoolog studerte Bonnevie celleutvikling hos sekkedyr og interesserte seg senere for genetikk. Hun var bl.a. den f?rste i verden som p?viste at fingeravtrykk er genetisk betinget. Interessen for genetikk f?rte til studier av arvelige defekter hos mus, noe som var av stor medisinsk verdi. For sin vitenskapelige innsats ble hun valgt inn som medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1911. ?ret etter ble hun utnevnt til professor. Ikke bare var Bonnevie en dyktig og nyskapende forsker, hun var ogs? en h?yt verdsatt underviser og en meget dyktig formidler. En rekke foredrag p? folkeakademier og i radio gjorde henne til en markant person i norsk offentlighet.

Kristine Bonnevie-forelesningen holdes fredag 1. september kl. 10.15 i Helga Engs hus.

Kristine Bonnevies vitenskapelige karriere feires og hedres fredag. Selve Bonnevie-foredraget holdes av Meave Leakey, en av de meste sentrale forskere som studerer menneskets evolusjonshistorie ved hjelp av fossiler. Blant annet har Leakey beskrevet Kenyanthropus platyops, en slektning av det moderne mennesket, fra et 3.5 millioner ?r gammelt fossil funnet i Turkana, Kenya. Leakeys Kristine Bonnevie forelesnings-tittel er “Milestones in the story of us – why and when did we come to be”.

I tillegg m?ter vi Alan Alda, en Emmy-prisvinnende skuespiller (som folk p? min alder kjenner for sin rolle i tv-serien M*A*S*H og Presidenten). I de senere ?r har Alda arbeidet med forskningsformidling og har opprettet Alan Alda senter for vitenskapskommunikasjon ved Stony Brook Universitetet, New York. Alda har ogs? flere ganger v?rt konferansier ved Kavli-prisutdelingene I Oslos konserthus. I 2016 ble han tildelt “Science Public Welfare Medal” av det Amerikanske vitenskapsakademi. Den utmerkelsen mottok han for sitt arbeid med ? bruke erfaringen som skuespiller til ? kommunisere vitenskap, og ? l?re forskere hvordan de kan bli bedre formidlere. Rett f?r ?rets Kristine Bonnevie forelesning skal han sammen med sin gruppe holde et seminar med formidling som tema. Han vil holde foredraget “Getting beyond a blind date with science”.

De av dere som har deltatt p? tidligere ?rs Bonnevie-foredrag ser fort de lange linjene. Nils Chr. Stenseth og hans Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Institutt for Biovitenskap svikter sjelden n?r vitenskap skal presenteres. De brede perspektivene er viktig. Det er ogs? koplinger p? tvers av fagdisipliner, og ut av akademia. Dette arrangementet er inget unntak. Og dermed er denne symbolsk viktige foredragserien b?de aktuell og vital. Fra den f?rste forelesningen i 2006 da Richard Dawkins var foredragsholder til ?rets arrangement.

Til slutt er det kanskje verdt ? reflektere over at Norges f?rste kvinnelige professor var en biolog? Det er i alle fall interessant i en samtid hvor kj?nnsbalanse fortsatt er et viktig tema. Ikke minst innen mat-nat-fagene - og spesielt innen biovitenskapen. Men det kan vi dvele ved i etterkant.

Uansett, vi har et stort og variert faglig program p? UiO, p? og i dagene f?r og etter ?rsfesten. Og Bonnevie forelesningen er ett av mange spenstige arrangementer.

Av Svein St?len og Per Morten Sandset
Publisert 30. aug. 2017 13:00 - Sist endret 8. mars 2021 13:10
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO