– Ofte tenker jeg at hvis bare jeg hadde hatt makten – v?rt diktator i Norge, s? kunne jeg fikset alt som trengs ? fikses, uten noe mer tull, sier Fr?ysa.
Det norske demokratiet st?r sterkt. Men hvor sterkt st?r det egentlig, og hvor er svakhetene?
Gjennom seks episoder og med hjelp av r?dgiver og mentor f?rsteamanuensis i rettsvitenskap, Sofie H?gest?l, g?r Fr?ysaa til verks for ? lage en oppskrift p? hvordan man kommer seg til makten og forblir der.
Stresstest av demokratiet
For Sofie Fr?ysaa har ting som m? fikses, og stiller uvante sp?rsm?l.
– Jeg har jo kjent p? en del frustrasjon n?r det kommer til norsk politikk fordi det g?r veldig tregt. Det skjer for lite med store saker som klima, klasseforskjeller og mental helse, som er mine hjertesaker, og ofte har jeg tenkt at jeg hadde gjort en bedre jobb selv. Det diplomatiske svaret er at jeg skal stressteste demokratiet, men jeg er helt klart ogs? en liten diktatorspire.
– Vi nordmenn i demokratiske Norge tenker kanskje p? diktatorer som slemminger, men er de alltid det? Eller kan diktatorer ogs? v?re veldig effektive og bare ordne opp der demokratisk sneglepolitikk har feilet?
En som kan svare p? slike sp?rsm?l er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen.
Knutsen lanserte nylig boken Demokrati og diktatur og leder n? arbeidet med en tilstandsanalyse av demokratiet. Han er n? kalt inn p? teppet til Fr?ysaa til hennes f?rste leksjon, om hva demokrati og diktatur egentlig er.
Knutsen beskriver demokratiet som noe som beveger seg p? en skala, og har et par eksempler langt nede p? denne.
– Russland er eksempelvis sv?rt autorit?rt, men er likevel mer demokratisk enn Nord-Korea. De holder tross alt valg i Russland. Norge derimot sk?rer h?yt p? skalaen, men Norge er ikke perfekt. ? perfeksjonere noe som allerede er bra, er som ? kj?pe en tredje eller fjerde forsikring. ? holde demokratiet friskt rett og slett.
Knutsen er tydelig p? hvem han selv ville kuppet om han var i Fr?ysaas sko.
– ? kuppe et land p? toppen av skalaen er sv?rt vanskelig, mens de p? midten er mer ustabile. Skulle jeg selv valgt et land ville jeg g?tt for et ungt regime med valg som verken er sv?rt demokratisk eller sv?rt autorit?rt, eksempelvis Bolivia eller Tunisia.
Demokratisk nedgangstid
Sofie H?gest?l trekker frem at folk flest i verden i dag bor i autorit?re regimer og at demokratiet har v?rt i en nedgangstid de siste 10-15 ?rene. Knutsen er enig.
– Det er bekymringsfullt n?r store land med innflytelse beveger seg i autorit?r retning. Det er ikke s?nn at man g?r fra demokrati til rent hardcore diktatur, men det g?r gjerne gradvis og sakte, og i b?lgedaler. Det er ogs? smittsomt, s? hvis politikken i et land snur, s? kan det p?virke ogs? situasjonen i nabolandet, sier han, og trekker frem Brasil, Tyrkia, Ungarn og Polen som eksempler.
– Og ut i fra noen m?linger gikk definitivt USA ogs? i gal retning under Trump.
I samtalen med Knutsen vurderer Sofie ulike veier til makten. Det tradisjonelle milit?rkuppet er krevende, s? Knutsen anbefaler selvkuppet som det han selv ville ha valgt.
– I selvkuppet er det lederen selv som driver endringen. Man er valgt inn som statsminister og ligger an til ? tape valget men vil fortsette. Da gj?r man ting for ? endre systemet for ? bli sittende og endrer spilleregler og grunnloven. Selvkupp er for?vrig den vanligste m?ten demokratier d?r p?.
– Du b?r alts? bli partileder i Arbeiderpartiet eller H?yre og kj?re et selvkupp. ? starte et eget parti h?res ambisi?st ut, sier Knutsen.
Men Sofie er ambisi?s. Og vil se tilbake i norgeshistorien for inspirasjon.
Arbeiderpartiet i mellomkrigstiden
Finnes det noen norske partier som har pr?vd eller fors?kt ? endre demokratiet, sp?r Fr?ysaa.
?ystein S?rensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo forsker p? politisk historie. Han forteller at mange har ?nsket det, men stort sett sm? grupper.
– Mest kjent av de som virkelig har pr?vd, er Quisling og Nasjonal Samling under annen verdenskrig naturligvis, men et annet h?yst interessant tilfelle som er mindre kjent, er Det Norske Arbeiderpartiet i tiden rett etter f?rste verdenskrig. Inspirert av blant annet den kommunistiske oktoberrevolusjonen i Russland, ?nsket de ? erstatte det politiske demokratiet i Norge med proletariatets diktatur, alts? at borgerskapet ble fratatt makt og at arbeiderklassen skulle styre.
H?r hele historien p? Itunes eller Spotify.