Status for utdanningsomr?det

Universitetet i Oslo svarer godt p? samfunnsoppdraget som breddeuniversitet og s?rger for at samfunnet f?r gode kandidater som skal bidra til omstilling og verdiskapning. Det viser Utdanningsanalysen som ble lagt fram for Universitetsstyret p? tirsdag.

Bildet kan inneholde: offentlig plass, by, urban design, fotgjenger, campus.

Universitetet i Oslo gj?r veldig mye bra p? utdanningsomr?det, men har potensial til ? gj?re mer. Foto: Jarli & Jordan / UiO

Universitetsstyret fikk tirsdag presentert en dybdeanalyse av utdanningsomr?de. Form?let er ? gi et godt kunnskapsgrunnlag, belyse viktige utviklingstrekk og gi en statusoppdatering for arbeidet med utviklingen av UiOs utdanningsportef?lje.

– Universitetet i Oslo gj?r veldig mye bra p? utdanningsomr?det, men har potensial til ? gj?re mer. Som et forskningsintensivt breddeuniversitet, ligger styrken i den faglige bredden. Alle fakulteter har fremragende forskningsmilj?er, og UiOs utdanninger kan vise til gode resultater p? b?de egne og eksterne evalueringer. Det er et godt utgangspunkt, sier Berit Karseth, viserektor for utdanning.

Studentene blir flere

Analysen tar for seg status for ulike deler av utdanningsomr?de p? Universitetet i Oslo.

De fleste studenter p? UiO er p? et bachelorprogram, men det er flest studieprogram p? masterniv?. Det humanistiske fakultet (HF) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) har flest studieprogram, flest emner og flest registrerte studenter.

I perioden fra 2007 til 2024 har det totale studentantallet g?tt ned, men er n? p? vei opp igjen. De siste tjue ?rene har den h?yeste andelen studenter v?rt innen fagomr?det humaniora og teologi og fagomr?det jus og samfunnsfag. Andelen studenter innen realfag og helsefag og psykologi har ?kt i perioden, delvis p? grunn av nye studieplasser fra Kunnskapsdepartementet.

Analysen viser at UiO har god s?kning totalt, men med store variasjoner mellom studietilbudene. P? grunnutdanningene som lyses ut via Samordna opptak tar UiO stort sett opp nok studenter til ? fylle de utlyste studieplassene. P? masterniv? fyller ikke UiO den utlyste kapasiteten.

Sterkere knyttet til ?konomi

UiOs ?konomi er mer avhengig av studiepoengproduksjon i det nye nasjonale finansieringssystemet. En ?kning i studiepoengproduksjonen p? ett prosentpoeng vil utgj?re om lag 13 millioner kroner i ?kt bevilgning.

– Det vil bli enda viktigere ? jobbe for ? ?ke studiepoengproduksjonen i tiden som kommer. Samtidig som vi m? ivareta iden faglige bredden og utdanningskvaliteten. Dette er v?rt fortrinn og v?r styrke, sier Karseth.

UiOs emneportef?lje er stor. I underkant av 30 prosent av emnene som er i aktiv bruk, har ti eller f?rre undervisningsmeldte studenter. Dette gjelder s?rlig emner p? h?yere niv?. Antall studiepoeng per student og andel gjennomf?ring p? normert tid har ?kt de siste ti ?rene. Likevel ligger UiO relativt lavt sammenlignet med andre statlige institusjoner og universiteter p? gjennomf?ring p? normert tid for b?de bachelor- og masterprogram.

Om lag 16 prosent av kandidatene har hatt et utvekslingsopphold i studietiden sin. UiO tar imot flere innreisende utvekslingsstudenter enn de sender ut selv. Det er gledelig at antallet utvekslingsstudenter er h?yere enn f?r koronapandemien.

Du kan lese hele utdanningsanalysen i styresaken (pdf)?

Publisert 4. des. 2025 14:46 - Sist endret 4. des. 2025 14:46