Feil legemiddelbruk st?r for nesten 40 prosent av sykehusinnleggelser for pasienter som har mange sykdommer, og er et stort problem b?de for den enkelte pasient og samfunnet. For samfunnet inneb?rer legemiddelfeil, hyppige reinnleggelser og forbruk av helsetjenester betydelige kostnader, estimert til 15 prosent av sykehusenes kostnader i OECD-land.
En del av feilbruken skyldes at pasienter som bruker mange legemidler, f?r nye legemidler n?r de er innlagt p? sykehus. Etter utskriving skal de selv f?lge opp endringer i legemiddelbehandlingen hjemme. Forskere ved Farmas?ytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) ?nsker ? utvikle l?sninger som styrker pasienters egenmestring av legemiddelbruk gjennom ? gi dem bedre verkt?y for ? h?ndtere legemiddelbruken i overf?ringsfasen fra sykehus til hjem.
Nye l?sninger skal styrke pasienten i overf?ringsfasen
I et p?g?ende forsknings- og innovasjonsprosjekt jobber forskerne med pasienter p? 20–90 ?r fra Oslo kommune som har v?rt innlagt p? Oslo universitetssykehus. Dette er personer som til daglig har hovedansvar for egen legemiddelbruk og klarer seg fint selv. Utfordringene kommer n?r de skal hjem fra sykehuset der de kan ha f?tt nye legemidler.
– Personer som bor hjemme med ansvar for egen legemiddelbruk, blir passive mottakere n?r de blir innlagt p? sykehus. De f?r som regel ikke noe ansvar og innflytelse p? legemiddelbruken. De f?r bare legemidlene sine utlevert i en kopp. S? blir de sendt hjem. Da skal de plutselig ha full kontroll over legemiddelbruken igjen, og det kan ha kommet mange endringer i l?pet av sykehusoppholdet, sier f?rsteamanuensis og gruppeleder Liv Mathiesen ved Farmas?ytisk institutt.
– M?let med v?r l?sning er ? redusere avbrekket som pasienter har i kontroll over legemiddelbruken, s? vi ?nsker ? involvere dem ytterligere p? sykehuset, sier Mikas Glatkauskas. Han er doktorgradsstipendiat og har ansvar for innovasjonsdelen av prosjektet.
Det er bruk av designtenkning med hjelp fra Veksthuset for verdiskaping som har hjulpet dem med ? komme fram til dette m?let som svarer p? pasientenes behov. Det de hadde definert p? forh?nd, var at de ?nsket ? styrke pasientens egenmestring av legemiddelbruken og redusere risikoen for feil i overgangen fra sykehus til hjem.
– Det ? finne pasientbehov vi ikke hadde sett for oss fra f?r, er det viktigste bidraget fra designtenkningsprosessen. De l?sningene vi utvikler n?, tar utgangspunkt i brukernes behov, og prototypene vi jobber med, har det som felles at de involverer pasientene under sykehusoppholdet. V?rt m?l er at pasienten skal ha kontinuerlig kontroll, sier Glatkauskas.
Designtenkning som innovasjonsverkt?y
Designtenkning er kort sagt en metode for ? utvikle tjenester eller produkter basert p? brukernes behov. Intervju og observasjon av brukerne gir viktig innsikt i behovene og brukes i videre arbeid med ideer for ? utvikle innovative l?sninger og prototyper som s? testes p? brukerne.
UiOs innovasjonsenhet Veksthuset for verdiskaping som har erfaring med designtenkning, ble koblet p? prosjektet etter at forskerne hadde intervjuet og observert pasienter.
– Vi har drevet med legemiddelsamstemming. Det vil si at vi har sammenliknet den faktiske legemiddelbruken hjemme hos folk med hva som stod i epikrisen de fikk ved utskrivning, forklarer Glatkauskas.
I tillegg har de gjennomf?rt s?kalte semistrukturerte dybdeintervju med et utvalg av pasientene.
– Den st?rste nytten av bistand fra Veksthuset har vi hatt n?r vi har kommet til analyse av dataene for ? finne behovene til pasientene, og vi fikk hjelp til ? lage s?kalte personas for videre arbeid, forteller Mathiesen. Personas er fiktive beskrivelser av det man ser for seg som typiske brukere.
– Videre fikk vi st?tte til ? gjennomf?re workshoper p? et annet niv? enn vi ville klart selv, f?rst for ? komme opp med ideer. Da var b?de pasienter, farmas?yter, leger, innovat?rer og it-eksperter med.
Ut fra ideene fra workshopen laget forskerne tre prototyper som de har testet p? pasienter. N? jobber de med ? forbedre prototypene og skal intervjue pasienter igjen. Deretter skal de ogs? intervjue helsepersonell p? sykehusene som ogs? blir brukere av l?sningen.
Ogs? Helsedirektoratet har vist interesse for prosjektet og vil bli involvert videre. Direktoratet arbeider med pasientens legemiddelliste (PLL) som per i dag er et samhandlingsverkt?y for helsepersonell med tjenstlig behov uten at pasienten har tilgang til ? redigere eller legge til kommentarer, noe forskerne ved UiO ser for seg de kan bidra til ? gj?re noe med.
Seksjonssjef Beate Rygg Johnsen er Veksthusets ekspert p? designtenkning. Hun er godt forn?yd med hvordan forskerne ved Farmas?ytisk institutt har omfavnet designtenkning som metodikk.
– Dette har v?rt et spennende prosjekt ? f?lge, og det er moro ? se at bruk av designdrevet innovasjon ga inspirasjon og nye l?sninger som kan komme samfunnet til nytte i dette prosjektet, sier Johnsen.
– Vi var heldige som fikk med oss Joseph Makokha som inspirerende fasilitator i utviklingen av prototyper, og det var veldig motiverende ? jobbe med en gruppe som var s? mottakelig for ? ta ny metodikk i bruk. Designtenkning er en metode som kan brukes bredt og er relevant b?de innen humaniora og livsvitenskapelige fag, legger hun til.
Eleven blir l?rer
I tillegg til veiledningen fra Veksthuset for verdiskaping direkte i prosjektet, har Mikas Glatkauskas deltatt p? designtenkningskurs med st?tte fra Veksthuset samt Veksthusets workshop for forskere som utvikler digitale l?sninger.
Han har blitt bitt av designtenkningsbasillen. I februar holdt han workshopen How to meet the patient needs? Employing design thinking into pharmaceutical care innovation projects p? en internasjonal farmasikonferanse i Innsbruck sammen med veilederne sine, Liv Mathiesen og Marianne Lea.
Forskerne ved UiO 澳门葡京手机版app下载er b?de p? dette og flere andre prosjekter med professor Mike Scott fra Medicines Optimisation Innovation Centre (MOIC) i Nord-Irland. Han er ogs? medveileder for Glatkauskas. Fra Veksthuset for verdiskaping har seksjonssjef Beate Rygg Johnsen og innovasjonsr?dgiver Ellen Johanne Kleveland deltatt. Marianne Lea jobber ogs? i Sykehusapotekene HF.