Denne artikkelen er ogs? p? 澳门葡京手机版app下载.no
Ebola-epidemien ble en norsk sikkerhetsutfordring
Ebola-epidemien i 2014-2015 tok mer enn 11,000 menneskeliv, 99.9% av disse i tre Vestafrikanske land: Guinea, Liberia og Sierra Leone.
En konkret hendelse spilte en stor rolle i Norges h?ndtering av krisen: en norsk helsearbeider fikk p?vist Ebola-smitte. I mediene florerte bilder av den norske kvinnens reise hjem til Norge og mottakelsen p? Ullev?l sykehus. Som en f?lge av den store oppmerksomheten fra media og den norske offentligheten, firedoblet norske myndigheter bidraget til Ebola krisen p? kun en uke. Fra 80 millioner f?r kvinnen ble smittet til 330 millioner kroner etter at hun var kommet hjem til Norge.
Antoine de Bengy Puyvallée har nettopp fullf?rt masteroppgaven sin om ebola-krisen. Han hevder at det helt klart er en sammenheng mellom den smittede kvinnen og hvordan norske myndigheter forholdt seg til krisen.
– Myndighetenes respons var b?de et svar p? offentlighetens krav om at man m?tte "gj?re noe" med den p?g?ende tragedien i Vest-Afrika, og et fors?k p? ? stoppe spredningen av epidemien - og alts? beskytte Norge, sier de Bengy Puyvallée.
Dette er ogs? konklusjonen fra Helsedirektoratet i deres rapport om Ebola-krisen; "Motivasjonen for det norske bidraget var s?ledes b?de humanit?rt og egennyttig" (1).
Sikkerhetsfokus gjorde responsen tungrodd
Antoine de Bengy Puyvallée hevder i sin masteroppgave at sikkerhetsfokuset f?rte til at norske myndigheter kunne mobilisere mer ressurser med st?rre fleksibilitet. Men han understreker at dette ogs? gjorde responsen tungrodd, kostbar og mindre effektiv. Norges st?rste ?konomiske bidrag var ? sette opp et feltsykehus i Moyamba, Sierra Leone, med en pris p? 110 millioner kroner.
– Helsearbeidere fikk ikke lov til ? g? utenfor sykehuset eller basen. Begge steder var inngjerdet og beskyttet av bev?pnede vakter. Dette p?virket helt klart myndighetenes mulighet til ? n? folk i mer avsidesliggende omr?der.
Feltsykehuset med 100 sengeplasser tok kun inn 33 pasienter over en periode p? 3 1/2 m?ned, hvorav 18 d?de.
– En av ?rsakene til disse skuffende tallene er at epidemien ble mindre omfattende enn forventet. Likevel f?rte sikkerhetskravene rundt helsepersonell fra norske myndigheter til en tungrodd, mindre effektivt og mer kostbar respons sammenlignet med bidragene fra sivilorganisasjonene, sier han.
Konsekvenser av sikkerhetsfokus
– Den voksende bruken av sikkerhetsargumenter ved humanit?re operasjoner reiser etiske sp?rsm?l. Kan dette fokuset f?re til et skifte i utviklingsagendaen mot saker som har potensiell p?virkning p? trusselbildet, men mindre fokus p? de mest s?rbare?, sp?r han.
– Det sikkerhets perspektivet som de Bengy Puyvallée beskriver blir mer og mer gjeldende ogs? globalt. Ikke bare i helse men i alt humanit?rt arbeid, sier Sidsel Roalkvam, f?rsteamanuensis og direkt?r ved Senter for utvikling og milj?, UiO.
– Dette reiser en del viktige etiske og politiske sp?rsm?l som det er viktig ? bli klar over og ? ta stilling til, fortsetter Roalkvam.
I f?lge Redd Barna kunne alle de ?konomiske bidragene gitt i l?pet av ett ?r fra internasjonale akt?rer til kampen mot Ebola-epidemien finansiert tre ?r med universell helsetilgang i Guinea, Sierra Leone og Liberia og forbedret innbyggernes helse betraktelig (2).
Referanser
- Helsedirektoratet (2015), Erfaringsgjennomgang av norsk ebolah?ndtering, Rapport IS-2389, p. 50
- Save the Children (2015), A wake up call. Lessons from Ebola for the world's health systems, Report n°218, p 9.