English version of this page

Mennesker, dyr og nypragmatister (avsluttet)

Griser og hunder er sammenlignbare p? mange m?ter, b?de kognitivt, sosialt, og emosjonelt. Hvorfor behandler vi da disse artene h?yst ulikt?

Bildet kan inneholde: hund, hunderase, kj?tteter, slede hund, v?rh?r.

Foto: Colourbox.no

Mens griser brukes som ”r?materialer” og ”salgsvarer” (John Berger), tas hunder og andre kj?ledyr inn i varmen som ”?resmedlemmer i familien” (Roger Scruton). Dette misforhodlet gj?r at vi ofte har vanskelig for ? danne en stabil ramme for ? forst?, diskutere, og handle etter de moralske forpliktelsene vi m?tte ha overfor dyr. Hva som i de enkelte tilfeller anses som moralsk overfor dyr kan se ut til ? v?re bestemt av tilsynelatende vilk?rlige forhold.
 

Moralfilosofene foresl?r gjerne at spenningen rundt dyreetikk kan l?ses opp kun ved hjelp av normativ, etisk teori. Bare om slik teori kan forklare og begrunne en mer konsistent v?rem?te overfor dyr, kan vi komme ut av floken.


Med utgangspunkt i Richard Rortys pragmatisme stiller jeg sp?rsm?l til dette. Jeg foresl?r isteden at vi ser sp?rsm?let om v?re forpliktelser overfor dyr som et retorisk forhold, som en relasjon mellom en ”taler” og dennes publikum – som begge kommer til situasjonen med sine respektive (men naturligvis ofte overlappende) interesser, prioriteringer, og sett med verdier.
 

Detaljert informasjon om prosjektet finnes p? prosjektets engelske nettside.

Publisert 29. sep. 2011 14:10 - Sist endret 19. juni 2025 14:23