Navigasjonsteknologier og forst?elser av sted, 1800-2020 (avsluttet)

• J?rgensen, Dolly & J?rgensen, Finn Arne (2024). Making digital ecologies visible. I Turnbull, Jonathon; Searle, Adam; Anderson-Elliott, Henry & Giraud, Eva Haifa (Red.), Digital ecologies: Mediating more-than-human worlds. Manchester University Press. ISSN 9781526188601. s. 248¨C255.
• J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (2024). Bearing witness to technological multispecies entanglements. I J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (Red.), Sharing spaces : Technology, mediation, and human-animal relationships. University of Pittsburgh Press. ISSN 9780822948308. s. 9¨C15. Vis sammendrag

  Human and animal lives intersect, whether through direct physical contact or by inhabiting the same space at a different time. Environmental humanities scholars have begun investigating these relationships through the emerging field of multispecies studies, building on decades of work in animal history, feminist studies, and Indigenous epistemologies. Contributors to this volume consider the entangled human-animal relationships of a complex multispecies world, where domesticated animals, wild animals, and people cross paths, creating hybrid naturecultures. Technology, they argue, structures how animals and humans share spaces. From clothing to cars to computers, technology acts as a mediator and connector of lives across time and space. It facilitates ways of looking at, measuring, moving, and killing, as well as controlling, containing, conserving, and cooperating with animals. Sharing Spaces challenges us to analyze how technology shapes human relationships with the nonhuman world, exploring nonhuman animals as kin, companions, food, transgressors, entertainment, and tools.

• J?rgensen, Finn Arne (2024). Dogs with antennas and the coproduction of hunting in a GPS-enabled world. I J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (Red.), Sharing spaces : Technology, mediation, and human-animal relationships. University of Pittsburgh Press. ISSN 9780822948308. s. 56¨C64. Vis sammendrag

  Human and animal lives intersect, whether through direct physical contact or by inhabiting the same space at a different time. Environmental humanities scholars have begun investigating these relationships through the emerging field of multispecies studies, building on decades of work in animal history, feminist studies, and Indigenous epistemologies. Contributors to this volume consider the entangled human-animal relationships of a complex multispecies world, where domesticated animals, wild animals, and people cross paths, creating hybrid naturecultures. Technology, they argue, structures how animals and humans share spaces. From clothing to cars to computers, technology acts as a mediator and connector of lives across time and space. It facilitates ways of looking at, measuring, moving, and killing, as well as controlling, containing, conserving, and cooperating with animals. Sharing Spaces challenges us to analyze how technology shapes human relationships with the nonhuman world, exploring nonhuman animals as kin, companions, food, transgressors, entertainment, and tools.

• Syse, Karen Lykke (2022). Kulturarv i lendet: Beitedyras hug, dug og hevd. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 2, s. 13¨C31. Fulltekst i vitenarkiv
• J?rgensen, Finn Arne (2022). Walking and Worlding : Trails as Storylines in Video Games. I Svensson, Daniel; Saltzman, Katarina & S?rlin, Sverker (Red.), Pathways : Exploring the routes of a movement heritage. White Horse Press. ISSN 9781912186600. s. 186¨C200. doi: 10.3197/63787710662654.ch09. Fulltekst i vitenarkiv
• Syse, Karen Lykke (2022). Hefting the Land: A Locative Heritage of Hooves and Feet. I Svensson, Daniel; Saltzman, Katarina & S?rlin, Sverker (Red.), Pathways : Exploring the routes of a movement heritage. White Horse Press. ISSN 9781912186600. s. 97¨C113. Fulltekst i vitenarkiv
• J?rgensen, Finn Arne (2022). The armchair traveller's guide to digital environmental humanities. I Travis, Charles; Dixon, Deborah P.; Bergmann, Luke; Legg, Robert & Crampsie, Arlene (Red.), Routledge handbook of the digital environmental humanities. Routledge. ISSN 9780367536633. s. 40¨C55.
• Von Essen, Erica; Turnbull, Jonathon; Searle, Adam; J?rgensen, Finn Arne; Hofmeester, Tim R. & Van der Wal, Ren¨¦ (2022). Wildlife in the Digital Anthropocene: Examining human-animal relations through surveillance technologies. Environment and Planning E: Nature and Space. ISSN 2514-8486. doi: 10.1177/25148486211061704. Fulltekst i vitenarkiv
• Colman-Denstad, Erica (2022). Forestillinger om villhet og kontroll: Produksjonslandskap og rekreasjonslandskap i Asbj?rnsens folkesagn. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. s. 33¨C51.
• Coulter, Kimberly; Hardenberg, Wilko Graf von & J?rgensen, Finn Arne (2022). Spaces : What¡¯s at stake in their digital public histories? I Noiret, Serge; Tebeau, Mark & Gerben, Zaagsma (Red.), Handbook of digital public history. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISSN 9783110439229. s. 223¨C233. doi: 10.1515/9783110430295-019. Vis sammendrag

  Public histories of spaces are often at the heart of territorial claims: they can cultivate emotional identification, or even build legitimizing facts on the ground. Digital technologies have increased public awareness of, and ability to mobilize, the power of public histories of spaces. This means more influence for both official and grassroots channels to spread, augment, or contest spatial narratives. We argue that those who take care of spaces and their archival records, and interpret them for the public, have the opportunity to play an important public role. Through diverse examples, this chapter shows how control of iconography, access, and ownership is at stake.

• Fojuth, Marie-Theres (2021). Northwards: How Norway became a destination for German car tourism, 1920s¨C1960s. Scandinavian Journal of History. ISSN 0346-8755. doi: 10.1080/03468755.2021.1950048. Fulltekst i vitenarkiv
• Fojuth, Marie-Theres (2020). Mapped railway dreams, geographical knowledge and the Norwegian Parliament, 1845¨C1908. Norsk Geografisk Tidsskrift. ISSN 0029-1951. doi: 10.1080/00291951.2020.1851756.

Se alle arbeider i Cristin

• J?rgensen, Finn Arne & J?rgensen, Dolly (2024). Sharing spaces : Technology, mediation, and human-animal relationships. University of Pittsburgh Press. ISBN 9780822948308. 336 s. Vis sammendrag

  Human and animal lives intersect, whether through direct physical contact or by inhabiting the same space at a different time. Environmental humanities scholars have begun investigating these relationships through the emerging field of multispecies studies, building on decades of work in animal history, feminist studies, and Indigenous epistemologies. Contributors to this volume consider the entangled human-animal relationships of a complex multispecies world, where domesticated animals, wild animals, and people cross paths, creating hybrid naturecultures. Technology, they argue, structures how animals and humans share spaces. From clothing to cars to computers, technology acts as a mediator and connector of lives across time and space. It facilitates ways of looking at, measuring, moving, and killing, as well as controlling, containing, conserving, and cooperating with animals. Sharing Spaces challenges us to analyze how technology shapes human relationships with the nonhuman world, exploring nonhuman animals as kin, companions, food, transgressors, entertainment, and tools.

Se alle arbeider i Cristin

• Lykke, Karen Victoria (2023). Hunting, trekking and the commodification of nature in Norway from 1820-2020.
• J?rgensen, Finn Arne; Fojuth, Marie-Theres & Syse, Karen Lykke (2023). Innledning: ? finne veien ¨C stedsansen som kulturell praksis. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 21(2), s. 3¨C11.
• Syse, Karen Lykke (2022). ?At norsk gj?stfrihed er ikke nogen handelsvare? Om uanmeldte og ubudne gjester i fjell og dal - kulturell motstand 1830-1900.
• Syse, Karen Lykke (2022). Why we walk were we walk: Exploring the particularities of everyday movement. Vis sammendrag

  Mobile good life: healthy natures Baroniet, Rosendal Norway 2-4 May 2022 A walking workshop arranged by The University of Oslo and Gothenburg University sponsored by NordForsk (NOS-HS

• Fojuth, Marie-Theres (2022). Autowandern: Exploring Landscapes through the German Automobile Club ADAC and its Maps, 1903-2022.
• Fojuth, Marie-Theres (2022). Frontrutas nordiske landskap ¨C tysk bilturisme i Skandinavia p? 1950- og 1960-tallet.
• Fojuth, Marie-Theres (2022). Verden p? trykk: Kart, kunnskap og konflikter.
• Syse, Karen Lykke (2021). Hooves and feet, places and paths: Consensuality in Past and Present Norwegian Landscapes.
• Syse, Karen Lykke (2021). Menneskers og dyrs vandringer i et kulturhistorisk perspektiv.
• Syse, Karen Lykke (2021). Hooves, feet and paths.
• Colman-Denstad, Erica (2021). Breaking norms of caution: technology and agency in wild places.
• Fojuth, Marie-Theres (2020). Fridtjof Nansen: En ferd til Spitsbergen 1920.
• Fojuth, Marie-Theres (2020). Bilturisten i fjordlandskapet: Om ? v?re hjemme i den store naturen. Vis sammendrag

  Det var dampskip langs kysten og jernbane som la grunnlaget for masseturismen i Norge. Den norske naturen ble opplevd i kollektiv. Turisten var f?rst og fremst en passasjer som ikke trengte ? navigere og finne fram p? egen h?nd ¨C kun nyte de skiftende utsiktene utenfor relingen eller togvinduet. F?rst senere ble automobilen den norske turistn?ringens sentrale samferdselsteknologi, og naturen ble markedsf?rt for bilreiser. B?de norske og internasjonale akt?rer ¨C som den tyske automobilklubben ADAC ¨C skapte kart, reklamebrosjyrer og reiseguider til den moderne bilturisten som skulle oppdage Norge med egen bil. Foredraget vil diskutere hva som ble bilturismens s?regne attraktivitet. Tesen er at individualitet og privatsf?re stod sentrale, det vil si to verdier som ogs? knyttes til forst?elser av hjemmet. At en kunne ta med et stykke ?hjem? p? reise, ble spesielt tydelig med bobilene. Foredraget vil sp?rre hva den nye reisem?ten hadde ? bety for opplevelser av n?rhet/avstand til naturen, og p? hvilken m?te reiselivsakt?rene var med p? ? skape en ny type turist: den individuelle bilturisten i et automobilt fjordlandskap.

• J?rgensen, Finn Arne & Fojuth, Marie-Theres (2020). Stedsansen - en samtale om teknologiene mellom hjernen og verden. Vis sammendrag

  Hva er det som gj?r at vi klarer ? finne veien dit vi skal? Hvordan leser og opplever vi landskapene rundt oss? Dette er noe forskerne ved The Greenhouse p? UiS, Finn Arne J?rgensen og Marie-Theres Fojuth prater om 21.september. De tar for seg kart, kompass, GPS, veier, skilt, landemerker, guideb?ker og mye annet for ? diskutere hvordan stedsansen kan forst?s i et historisk perspektiv. Velkommen til en spennende samtale! Arrangementet er en del av 澳门葡京手机版app下载sdagene 2020, ?rets tema er hjernen.

• J?rgensen, Finn Arne (2020). Bilen og hytta - en kj?rlighetshistorie. Vis sammendrag

  Mye er skrevet om den norske hytta, sekund?rboligen hvor nordmenn gj?r seg hjemme i naturen. Langt mindre er sagt om den helt sentrale rollen bilen spilte i denne historien. Historien om den norske hytta er nemlig ogs? en historie om privatbilismen, og denne presentasjonen vil argumentere for at uten bilen ville den norske hytta som vi kjenner den ikke eksistert. Hytter er en mangfoldig kategori med en rekke ulike opphav, men som et folkelig massefenomen oppsto ikke den norske hytta f?r etter 1960. Med frislippet av bileierskap dette ?ret eksploderte ogs? eierskapet av hytter. Biler og hytter f?lger samme bratte kurve rett oppover p? eierskapsstatistikkene i ti?ret som fulgte. Denne presentasjonen utforsker hvordan bilen bandt sammen de to norske hjemmene ¨C prim?rboligen og hytta ¨C i perioden 1950-1980. Jeg vil f?rst og fremst fokusere p? hvordan bilen bidro til ? forme hvordan hytta ble et hjem i naturen. Bilen brakte ikke bare med seg muligheter, men ogs? utfordringer. Den krevde veiutbygging og den krevde parkering. Gjennom dette bidro bilen til ? jevne ut kvalitative forskjeller mellom prim?rboligen og sekund?rboligen som hjem. Mange steder synliggjorde dette utbyggingspresset p? naturen, som da arkitekten Axel S?mme i 1963 kritiserte private veibyggere med bulldoser for ? v?re de verste vandalene i fjellet. andre steder utl?ste det diskusjoner om arkitektur. Var det for eksempel akseptabelt med garasje p? hytta? Om man ikke hadde garasje, hvordan skulle man ellers beskytte dyre og h?yt verdsatte biler i v?rharde og isolerte omr?der? En kvalitativ diskusjon om ?god? bilisme og ?d?rlig? bilisme i hytteomr?der utkrystalliserte seg etterhvert, noe som fikk konsekvenser for hva som ble forst?tt som ?autentiske? hytter. Presentasjonen bygger p? en omfattende studie av den norske hyttas historie som er under ferdigstilling i 2020. Den drar ogs? veksler p? et p?g?ende forskningsprosjekt om teknologi og stedssans, og da spesielt med tanke p? hvordan hyttas karakter som hjem ble preget av bilismen.

• J?rgensen, Finn Arne (2019). Wayfinding, environment, and technology. Vis sammendrag

  Presentasjon holdt som en del av Envirotech-gruppens s?ndagsworkshop.

• J?rgensen, Finn Arne (2019). Blir veien til mens man g?r? Stedssansen i en teknologisk tid.
• Thorsen, Thomas Andre & J?rgensen, Finn Arne (2023). P? tur med guiden i hanskerommet - En studie av NAFs veibok i 31 utgaver. Universitetet i Stavanger.

Se alle arbeider i Cristin