Celine Motzfeldt Loades’ doktorgradsavhandling analyserer hvordan bruken av byens Verdensarvstatus og meningene tillagt kulturarven har endret seg i byens etterkrigskontekst. Som et av verdens f?rste Verdensarvsteder, oppn?dde Dubrovnik status som et UNESCO Verdensarvsted i 1979, under Titos kommunistiske Jugoslavia. Dagens bruk og forst?else av byens kulturarv og Verdensarvstatus er imidlertid sammenflettet med Kroatias overgang til markedsliberalismen etter Jugoslavias oppl?sning, etterkrigstidens turismeutvikling, opplevelsene av krig og beleiring av byen, samt diskurser omkring Kroatias EU medlemskap.
Motzfeldt Loades’ etnografiske case studie analyserer ulike drivkrefter bakenforliggende steds- og turismeutvikling i byens etterkrigskontekst. 澳门葡京手机版app下载en belyser hvordan bruken av kulturarven og byens Verdensarvstatus i etterkant av 1990-talls krigene p? Balkan har p?virket sosial praksis, identitetsdiskurser, inkluderings- og ekskluderingsmekanismer. Avhandlingen utforsker hvordan ulike interessegrupper bruker kulturarven og hvordan den knyttes sammen med ulike kommersielle, politiske, ideologiske og kulturelle motivasjoner og form?l. 澳门葡京手机版app下载en belyser hvordan kulturelt minne, ulike oppfatninger av fortiden og av kulturarv b?de utgj?r en kilde til samhold og konflikt i lokalsamfunnet.
Motzfeldt Loades’ forskning belyser hvordan bruken av kulturarven i Dubrovnik viser mange motsetninger – den blir b?de benyttet aktivt i nasjonalismen og i geo-politisk orientering, med form?let om ? fraskrive Kroatias tilh?righet til Balkan. Samtidig bruker innbyggerne kulturarven til ? demonstrere at Dubrovnik er en kosmopolitisk, inklusiv, internasjonal by som trygt har tilbakelagt sin fortid med krig og konflikt i historien. Under overflaten av Dubrovniks suksess med ? gjenoppbygge den materielle kulturarven og den turistbaserte ?konomien i etterkant av krigen fremtoner en mer sammensatt virkelighet.
Det siste ti?ret har bruken av byens Verdensarvstatus i turismeutvikling og n?ringsliv mobilisert sivilsamfunnet til politisk aktivisme, spesielt mot den kraftige ?kende cruise turismen og planlagte turistprosjekter. I en kulturell kontekst hvor markedskrefter, kommersialisering og korrupsjon r?r, opplever Dubrovniks innbyggere at deres muligheter til ? p?virke byutviklingen stadig blir mer begrenset. Byens innbyggere setter pris p? hvordan turismen har medf?rt store inntekter til gjenoppbyggingen av det bombede historiske senteret i etterkant av frigj?ringskrigen. Samtidig f?ler mange seg utestengt fra byutviklingen og opplever en frar?velse av kulturarven sin.