Aktuelle saker

Kan et flytteprosjekt i Oslofjorden gj?re heroringvingen mindre utsatt?

En tredel av norsk tareskog er borte. Forskerne advarer om en stille katastrofe under vann.

¨C Jussen er et av samfunnets viktigste verkt?y i omstillingen til b?rekraft, sier professor Beate Sj?fjell. Hun er det f?rste medlemmet fra Det juridiske fakultet i Senter for global b?rekraft ved UiO.

Borekjernar fr? botnen av Sagtjernet fortel om temperatursvingingar gjennom tusenvis av ?r, og korleis det p?verka menneska som budde der.

Markus M. Bugge ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur mottar 12 millioner kroner fra 澳门葡京手机版app下载sr?det for ? se n?rmere p? offentlig forvaltnings rolle i den p?g?ende energiomstillingen.

Norges forskningsr?d offentliggjorde hvilke milj?er som f?r status som nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens (KI) p? en pressekonferanse 11. juni 2025. Blant de utvalgte er TRUST ¨C The Norwegian Centre for Trustworthy AI ¨C som n? f?r betydelig st?tte for ? bygge opp et nasjonalt forskningssenter med kjernen av senteret i Oslo Science City. TRUST skal ledes av Universitetet i Oslo (UiO), SINTEF og Norsk Regnesentral og vertskap for senteret blir dScience ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO.

Statsminister Jonas Gahr St?re delte ut 1,2 milliarder kroner til seks forskningssentre. To av sentrene skal ledes fra Universitetet i Oslo.

UNIVERSITETSPODDEN: ¨C Vi trenger langt bedre varslingssystemer for ekstremv?r. F?rste steg er ? finne ut hvem de mest s?rbare er, fysisk og psykisk, sier forskere.

Fra h?sten 2025 kan alle med interesse for fysikk l?re av formidlingsglade fysikere ved UiO.

¨C Me treng folk som kan vera med p? ? handtera dei store utfordringane p? ein fornuftig og berekraftig m?te. Det  sa forskings- og h?gare utdanningsminister Sigrun Aasland d? ho offisielt opna Senter for global berekraft ved UiO i Domus Bibliotheca i ettermiddag. 

Verdens isbreer smelter og det p?virker samfunn og naturmilj?. Klimapolitikk kan bevare mer ismasse, p?peker forskere.

Naturen hadde id¨¦en f?rst: N?r CO₂ reagerer med vulkansk stein omdannes den fra klimagass til harde mineraler.

Hvert ?r reiser botanikere rundt i Norge for ? samle inn fr? fra sjeldne planter. Fr?ene blir lagret i den nasjonale fr?banken. Da kan utryddingstruete planter reddes for fremtiden.

Selv om det norske klimaet kan virke for kj?lig for eksotiske frukter, finnes det noen f? sorter som kan trives.

Reduksjon av innebygde utslipp og m?leverkt?y for ? sjekke behov for oppgradering. Det er noen av tiltakene som kan gj?re internett gr?nnere.  

Det p?peker n?ringslivsstipendiat som har utarbeidet en rapport om kjernekraft i Norge.

Etter bompengeoppr?ret ville samfunnsgeograf Erik Bj?rnson Lunke finne ut om det virkelig var sant at bilkj?rende barnefamilier med d?rlig r?d blei tvunget til ? ta regninga for politikernes m?l om et gr?nnere Oslo.

El-sparkesyklene florerer, ansatte sitter p? hjemmekontor, og parkeringsplass p? jobben er ikke lenger en selvf?lge. Mye har skjedd siden UiO sist gjennomf?rte en reisevaneunders?kelse.

Wenzel Geissler ved Sosialantropologisk institutt mottar EU-midler for ? unders?ke sammenhengen mellom milj? og helse i Afrika og Europa.

I mangel av et offisielt Klimar?d, som for eksempel britene, danskene og svenskene har, etablerte Norsk klimastiftelse i 2024 en egen ekspertgruppe for ? vurdere norsk klimainnsats og gi r?d for veien videre. Gruppen fikk navnet Klimar?d 2025, og i forrige uke presenterte de rapporten som oppsummere arbeidet de har gjort.

Korleis opplevde folk i Noreg den vesle istida (ca. 1500¨C1850) og korleis m?tte dei tilpasse seg dei barske forholda? Ny utstilling i Klimahuset p? T?yen.

Kjemiker Henrik S?nsteby ble invitert til ? holde foredrag for Det internasjonale energibyr?et (IEA).

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. ¨C Norge m? f? p? plass et tydelig og mer ambisi?st klimam?l raskt.

Fortsetter veksten som forventet kan s? mye som 15 prosent av verdens str?m komme fra sol mot slutten av ?ret. 

¨C Mange tyr til merkelappen "klimakonflikt" for ? karakterisere de voldelige oppr?rene i Mali og ellers i Sahelomr?det i Vest-Afrika. Men konflikten(e) handler vel s? mye om tidligere konflikter og historiske skillelinjer, sier Tor Arve Benjaminsen. Han var ?rets Tschudi-foreleser ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.