Hvilke nordiske objekter finnes p? museer? Hva forteller disse oss om forestillinger om det nordlige?
UiO:Norden-forskergruppen ?Collecting Norden? inviterer til en reise inn i naturhistoriske og kulturhistoriske samlinger i og utenfor Norge.
Vi begynner reisen med Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo - og med Fridtjof Nansens snegler og rosenm?ker!
Nansens snegler ved professor Hans Arne Nakrem
Da Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen overvintret p? Franz Josef Land 1895–96 brukte de tiden p? ? kartlegge ?ygruppen og samlet bl.a. inn geologiske pr?ver.
Materialet ble publisert i 1900 av den tyske geologen og paleontologen Josef Felix Pompeckj, hvor 15 arter av fossile bl?tdyr (blekkspruter, muslinger og snegler) ble beskrevet.
Tre av artene var nye for vitenskapen, bl.a. Cadoceras Nanseni, en ny ammonittart, og Pseudomonotis Jacksoni, en ny muslingart.
Nansens samlinger ble p? 1980-tallet studert p? nytt, med nye metoder, og dav?rende museumsaspirant ved Paleontologisk museum Morten Smelror publiserte mikrofossiler (mikroalger) fra Nansens skiferpr?ver.
Slike mikrofossiler har stor betydning for geologer som ?nsker ? kartlegge geologien i nordomr?dene, ved at de kan brukes til datering og sammenligning av lagrekkene i de forskjellige omr?dene.
Dette understreker de museale samlingers evige relevans for ny forskning.
Nansens rosenm?ker ved samlingsforvalter Lars Erik Johannessen
I Fuglesamlingen finnes tre av totalt ?tte rosenm?ker innsamlet p? ca. 81°N i begynnelsen av august 1894.
Synet av disse eksotiske fuglene langt oppi is?det m? ha gjort inntrykk p? Nansen, ettersom han beskriver hendelsen over flere sider i sin bok Fram over Polhavet.
Dokumentasjonen av denne og andre arter p? s? h?ye breddegrader representerte ny kunnskap i samtiden, og selv i dag er kunnskapen om denne artens utbredelse begrenset. Og, siden fuglene fortsatt er ivaretatt, kan de fortsatt bidra med ny kunnskap.
DNA kan for eksempel brukes til ? belyse sp?rsm?l som hvor disse fuglene kom fra, eller om rosenm?ka var like f?tallig den gang som den er i dag.
Isotopanalyser kan kanskje si noe om dietten deres, som s? kan sammenlignes med n?levende rosenm?ker og kanskje belyse ev. endringer i utbredelse eller bestandsst?rrelse.
Selv om vi ved Naturhistorisk museum er mest opptatt av selve objektene og hvilke naturvitenskapelige svar de kan gi oss, er det jo ?penbart at de kan danne grunnlag for forskning og analyse ogs? innenfor andre fagfelt – slik for eksempel ?Collecting Norden?-prosjektet belyser.