Turistmotivet i nord
Bendik Brenn Egge, leder i Norsk Reiselivsmuseum, mottok en h?stdag i 2019 en mail fra Dr. Michael Fuhr ved Museumberg i Flensburg, Tyskland. Under renoveringen av museet fant de to bortgjemte trebokser som inneholdt mer enn tre hundre glassnegativer fra slutten av 1800- og tidlig 1900-tallet. Glassnegativene viser blant annet motiver av steder i Norge, tatt av fotografen Wilhelm Dreesen. Museet trengte Bendiks hjelp til ? finne ut hvilke steder i Norge fotografiene var tatt.
I et av fotografiene sitter en mann p? en isbre og maler det han ser fremfor seg. Bak st?r en kvinne og titter over skulderen hans p? maleriet som er i ferd med ? ta form. Fotografiet er fra 1897 og viser kunstneren Heinrich Petersen-Angeln p? reise sammen med sin venn, fotografen som har tatt bildet av han, Wilhelm Dreesen. Bendik kjenner igjen plassen han sitter p?. Det er Buarbreen som ligger i Odda. Et godt etablert turistmotiv fra denne tidsperioden.
Historien om den tyske kunstneren som malte isbreen i Odda under et Norgesopphold p? slutten av 1800-tallet har ligget blant hundrevis av andre glassnegativer, i en nedst?vet treboks, p? et museum i Tyskland. Men fotografiet av kunstneren p? isbreen i Odda avdekker flere fortellinger.
– Turisme er et fascinerende og komplekst fenomen som kan fortelle mye om samfunnet, tiden og kulturen det forekommer i, og bildet er en rik kilde til samtaler om dette, forteller Egge. Han trekker frem isbreen og fjellene blant hovedfokuset i bildet.
– De er en del av en fortelling om et ur?rt og vakkert, men farlig nord som ogs? opplever ? ha blitt en turistdestinasjon. Dette forteller om en del autensitetskonflikter ettersom turismen tiltrekker sv?rt mange nordover, forteller Egge og utdyper:
– Mange turister s?kte seg vekk fra industrialiseringen i hjembyene sine, og ville oppleve noe ekte, men hva betyr egentlig det?
– Mange reiseskildringer fra 1800-tallet b?rer preg av ? v?re skrevet for et publikum som lengtet etter ? h?re om oppdagelse og eventyr. Mange tok hardt i. Samtidig tok det norske samfunnet syvmilssteg inn i fremtiden i dette ?rhundret og befolkningen mer enn doblet seg. Romantiske ideer om ur?rte, ?rlige og kjernesunne bondesamfunn i Europas v?rharde og vakre ytterkant st?r i kontrast til samtidige beretninger om kaos p? dampskipsbryggene, fuktige sommernetter og souvenirhandel i stor skala, forteller Egge.
I tillegg er kunstneren i motivet interessant fordi han avbilder isbreen for et publikum som svermer for denne typen landskap og scenario.
– Bildet forteller om dem ogs?. Dreesen fryser et romantisk ?yeblikk i tiden, og en kunstner i arbeid. Men ogs? et menneskelig ?yeblikk: Gode venner p? reise sammen i Norge. For meg er det en verdifull del av fortellingen, mener museumslederen.
Innsamling p? 1800-tallet
Janicke Stensvaag Kaasa er f?rsteamanuensis i litteratur- og kulturformidling ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap (ABI) ved OsloMet. Hun leter i bibliotek, arkiver og i antikvariater etter litteratur som b?rer p? fortellinger om Norden. De kan finnes i bortgjemte magasiner, i skj?nnlitteratur og i reise- og ekspedisjonslitteratur.
I reiselitteraturen beskrives landskaper, naturfenomener, dyreliv og menneskers hverdagsliv, ofte i detalj. Men ogs? fiksjonsfortellinger kan v?re en viktig kilde til hvilke fortellinger og forestillinger som sirkulerte, forteller hun. Kaasa var nysgjerrig p? hvordan den svenske arkeologen og zoologen Sven Nilsson beskrev reisen sin fra Lund til Bod? i 1816. En reise der han samlet inn fuglearter og skrev ned det han fant i en dagbok.
Blant Nilssons beskrivelser av stedene han bes?kte, menneskene han m?tte og fuglene han samlet inn, oppdaget Kaasa at han ogs? gjenga de ulike artenes lyder i skrift.
I boken beskriver han r?dvingetrostens kvitter som et ?try, try, try, try?, etterfulgt av et lavt ?tivitivili?. Hannrypens lyd gjengir han som ?i-ah! i-ah! i- ah?. Mens hunnrypens lyd h?res som et ?rrrrrrack-ka-ka-ka-kah! Ka-ka-ka-kah!? etterfulgt av hannens ?kaw?u- kaw?u!?
- – Nilsson transkriberer lydene av vitenskapelige ?rsaker. De er en viktig del av innsamlingsarbeidet hans, men for meg, som er litteraturviter, har de ogs? en annen effekt: De gir en sanselighet og livaktighet til beskrivelsene hans, og n?r man leser transkripsjonene av fuglelydene h?yt, oppdager man at de ligger sv?rt n?re de faktiske fuglelydene, forteller Kaasa.
- I likhet med fuglelyder, ble ogs? naturfenomener som nordlyset gjengitt som beskrivelser og metaforer i tekstformat. Den ?sterriksk-ungarske offiseren Julius Payer tegnet nordlyset under en polarekspedisjon i 1872. Tegningen viser nordlyset som lyst og flytende p? himmelen over isen.
– P? denne tiden var nordlyset et symbol p? det mytiske og ukjente i nord. Man mente at nordlyset ville kunne gi kunnskap om det ukjente verdensrommet, og det nordlige ble en slags bro til verden utenfor, forteller Ulrike Spring, historiker og prosjektleder i forskergruppen ?Collecting Norden?.
Gjenstander med kulturhistorie
Mens noen av fortellingene om Norden har dukket opp ved tilfeldigheter i form av gamle negativer og i reiseskildringer, kan ogs? godt ivaretatte gjenstander p? museum fortelle historier om livet i nord.
P? Naturhistorisk museum blant en rekke gjenstander som Fridtjof Nansen tok med seg tilbake fra Nordishavet i 1894, finnes utstoppede m?ker av slaget ?rosenm?ker? og representerer noe ukjent, noe som fantes lenger nord for kjent land.
– Selv om vi ved Naturhistorisk museum naturlig nok er mest opptatt av selve objektene og hvilke naturvitenskapelige svar de kan gi oss, er det jo ?penbart at de kan danne grunnlag for forskning og analyse ogs? innenfor andre fagfelt, forteller Lars Erik Johannessen, overingeni?r ved NHM.
Materielle gjenstander kan fortelle om noe mer enn seg selv. De kan b?re med seg fortellinger som gir kunnskap om familier, om tradisjoner, om utvikling og om steder. Dette er den immaterielle kulturarven.
I forskergruppens ?Collecting Norden? forsker blant annet Lene Liebe Delsett p? historiene som finnes i den store samlingen hvalskjeletter i Norge.
I forskergruppens samling finner vi ogs? en g?rd i Nordreisa kommune som b?rer med seg nettopp en immateriell kulturarv. Deler av g?rden stammer fra 1700-tallet og fikk navnet ?T?rfoss? i ca 1850 av den f?rste kvenen som bosatte seg der.
G?rden forteller om kvensk hverdagsliv, om blant annet h?ndverkstradisjoner, saunatradisjoner, tj?rebrenning, elvefisketradisjon og elveb?ttradisjoner. I dag forvaltes g?rden av Nord-Troms museum som holder den ?pen for bes?k.
– For ? ta vare p? en immateriell kulturarv m? man ta tradisjoner i bruk og p? denne m?ten holde dem levende. Men man kan ogs? samle kunnskap om tradisjoner som ikke er i bruk, forteller Kaisa Maliniemi, museumsdirekt?r ved Nord Troms Museum.
Selv om mange fortellinger kan letes frem igjen og holdes i hevd, finnes det ogs? de som er tapt. Det som er igjen av dem, er beskrivelsene av noe som en gang har eksistert.
– Det kan v?re flyktige naturfenomener eller materielle gjenstander fra 1800- og tidlig 1900-tallet som er beskrevet eller illustrert, men som ikke lenger eksisterer. Vi har mange av dem ogs?, forteller Kaasa.
Flere glemte fortellinger om Norden finner du i Collecting Nordens virtuelle utstilling.
29. april ?pner Norsk Reiselivsmuseum sin utstilling om fotografen Wilhelm Dreesen. Utstillingen er ?pen ut 2022.