Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900 (avsluttet)

Om gruppen

?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815¨C1900? har v?rt en tverrfaglig, nordisk forskergruppe som har unders?kt de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1815 i et internasjonalt perspektiv.

Det er gjort ved ? se p? betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilk?rene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen p? begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av ?rhundret.? 

Utstrakt ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet anses gjerne som forutsetninger for dagens tillitsbaserte ?pne nordiske samfunn. De nordiske landene oppn?r topplasseringer p? internasjonale rankinger n?r det gjelder ytringsfrihet og transparens. Men ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet kan ikke tas for gitt, og historien viser at det har v?rt en utvikling over tid preget av kamp, konflikt, gradvise endringer og tilbakeslag.

Forskergruppen har bidratt gjennom sin forskning til en historisk informert forst?else av dagens nordiske forhold.?? 

Forskergruppen har best?tt av rundt 30 forskere fra norske og nordiske universiteter, fra historie, jus, teologi, id¨¦historie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Gruppen ble ledet av Dag Michalsen og Ruth Hemstad, og var et 澳门葡京手机版app下载 med f?lgende institusjoner: 

• Institutt for offentlig rett & forskergruppen Rett, samfunn og historisk endring, Det juridiske fakultet, UiO
• Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Det humanistiske fakultet, UiO
• Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK), Det humanistiske fakultet, UiO
• Det teologiske fakultet, UiO
• Nasjonalbiblioteket
• Stortingsarkivet

Samarbeidende prosjekter

• Impacts of the Danish Defeat of 1814. Political and Cultural Spaces of Communication in the Eras of Reaction and Scandinavism (sdu.dk)
• Statsnatten i ny belysning: Politisk kultur i Finland ur ett transnationellt perspektiv 1809?1863

Delprosjekter

Prosjektet ?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815?1900?,  ble bygget rundt en rekke konkrete delprosjekter, b?de fra forskergruppen og fra tilknyttede nordiske og internasjonale forskere, som ville identifisere rettslige, religi?se, sosiale, politiske og kulturelle grenser for ytringsfrihet og offentlighet i Norden p? 1800-tallet, sett i en internasjonal kontekst.

Camilla Collett og den litter?re offentlighet p? 1800-tallet

Dr.art. Marius Wulfsberg, Nasjonalbiblioteket.

Emigration and Popular Participation in the Public Sphere, c. 1850¨C1910

Stipendiat Henrik Olav Mathiesen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

The Nordic immigrant press in America represented an extension of the public sphere in the Nordic countries, and the discussion on emigration that these newspapers upheld alongside the homeland press, enabled and expanded popular participation in written political debate. These are the two hypotheses under investigation in this project.

The focus of the study was on Norway and Sweden, the two countries in Europe which apart from Ireland saw the highest rates of emigration in the nineteenth century. The extent of emigration ensured that the phenomenon from early on became an intrinsic aspect of the social question in the United Kingdoms of Sweden and Norway.

This question was frequently addressed both in emigrant letters and in emigrant newspapers, and newspapers as well as letters were sent in large numbers back to Norway and Sweden. Likewise, Scandinavian newspapers, often reproducing and commenting on America letters, were sent to subscribers in America. A little-documented phenomenon, this two-directional flow of newspapers enabled a continuous dialogue between emigrants and their homeland, and in this dialogue ¡°ordinary people¡± contributed for the first time to a written debate on a political question. Consequently the flow of letters and newspapers constituted both an extension and an expansion of the written public sphere in Scandinavia. The aim of this project is to understand how this happened.

Grunnloven ¡ì 100 ¨C en biografi

Professor Sverre Blandhol, Det juridiske fakultet, UiO

Problemstilling

Sp?rsm?let som ble unders?kt i dette prosjektet var i hvilken grad og p? hvilke m?ter Grunnlovens ¡ì 100 og ?vrige relevante regler og praksis br?t med eller videref?rte eneveldets regulering av offentlighet og ytringsfrihet. Arbeidet bygger videre p? forskning i forbindelse med artikkelen ?Kritikkens forutsetning: Kampen om trykkefriheten 1797-1801?, i Eivind Tj?nneland (red.): Kritikk f?r 1814, Oslo: Dreyer, s. 279-316.

Bakgrunn

Grunnloven av 17. mai 1814 fastslo trykkefriheten i ¡ì 100. Bestemmelsen ble fastholdt i novembergrunnloven fra samme ?r. I klare ordelag slo bestemmelsen fast at ¡±Trykkefrihed b?r finde sted¡± og at ¡±Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand¡± skulle v?re tillatt for enhver. Samtidig ?pnet bestemmelsen for ? ramme misbruk av trykkefriheten, ved blasfemi, utuktige skrifter, ?rekrenkelser, samt ulydighet, motstand og s?rlig grov kritikk av myndighetene.

Grunnloven ¡ì 100 er blitt sett som et markant omslag fra reguleringen under unionen med Danmark. Grunnloven f?rte imidlertid ikke til at trykkeforordningen av 1799 ble opphevet. I grunnloven var det bestemt at lovene fra unionen med Danmark skulle best? s? langt de ikke var i strid med grunnloven selv. Det var ogs? bestemt at det straks skulle lages en ny straffelov. ? f? en slik p? plass tok imidlertid lengre tid enn Eidsvollsmennene hadde tenkt seg. I mellomtiden hadde man forordningen fra 1799. Den ble anvendt flere ganger i ?rene rett etter 1814. For ? rydde enhver tvil av veien vedtok Stortinget i 1821 at forordningen av 1799 fortsatt skulle gjelde som norsk lov. 

F?rst i 1842 ble forordningen opphevet, i og med at Norge fikk en ny straffelov. Men ogs? den nye loven hadde strenge straffer for den altfor krasse kritikk. I 1842-lovens ¡ì¡ì 21 og 23 var det for eksempel fastsatt straffearbeide av femte grad eller fengsel n?r noen forsettlig eller ?penbart i trykt skrift viser, eller tilskynder andre til ? vise, forakt mot de konstitusjonelle makter. Bestemmelser om blasfemi og ?rekrenkelser var det ogs?. Tilsvarende bestemmelser ble tatt inn i straffeloven av 1902, der ¡ì 135 satte forbud mot forh?nelse av statsmakten, ¡ì 142 mot blasfemi og kapittel 23 ga straffebud mot ?rekrenkelser. Disse bestemmelsene har ¨C med modifikasjoner ¨C blitt st?ende frem til v?r egen tid og er stadig gjeldende rett. F?rst i straffeloven av 2005 er det lagt opp til ? tillate enhver form for politisk og religi?s kritikk, samt at kapitlet om ?rekrenkelser er foresl?tt opphevet.

Religi?se tekster i offentligheten p? 1800-tallet. Katekismestrid og ytringsfrihet

Professor Dag Thorkildsen, Det teologiske fakultet, UiO.

I alle de tre skandinaviske land br?t det ut religi?s strid i f?rste halvdel av 1800-tallet. Stridens innhold dreide seg om revisjon av forklaringer til katekismen. I Norge var det en ytterligg?ende fl?y av haugianerne som ledet an i opposisjonen mot revisjonen. I Danmark var det de sterke jyder og i Sverige lekfolkets og ortodokse presters kritikk av Jakob Lindbloms modernisering (1810) av Olof Svebilius¡¯ katekismeforklaring.

I Danmark-Norge var den historiske bakgrunn at det i 1736 var blitt innf?rt en bekjennelses?konfirmasjon. Den ble innf?rt i den s?kalte statspietismes tid. Til bruk i konfirmasjonsundervisningen hadde Erik Pontoppidan utarbeidet en forklaring til Luthers lille katekisme: Sandhed til Gudfrygtighed (1737). Den bygde p? pietismens kristendomsforst?else, og det er den statskirkelige Hallepietisme vi m?ter. Det er p?fallende den enorme posisjon forklaringen fikk i Norge, hvor den ble brukt helt inn i det 20. ?rhundre. Det var fra denne boken generasjon etter generasjon med norske kvinner og menn hentet sine begrep og forestillinger om hva sann kristen?dom er. Barna l?rte den utenat til konfir?masjonen, og de voksne fikk den stadig gjentatt gjennom ? lytte til overh?ringene i kirkene.

I 1829 sendte Kirkedepartementet et rundskriv til prestene med oppfordring om ? utarbeide en ny l?rebok Den prim?re ?rsak var pedagogisk og spr?klig. Formulerin?gene hos Pontoppidan var tunge og l? langt fra det norske talem?let. Det gikk heller ikke an ? l?re hovedstadens "dannede" gutter og piker at de begikk synd hvis de leste romaner eller deltok i byens balliv. I 1839 ble det nedsatt en komite til ? utarbeide et nytt forslag. Forslaget bestod i en revisjon av den gamle teksten. Det ble oversendt departementet i 1842, og ?ret etter ble det autorisert ved kongelig resolusjon. Den ga samtidig en frist p? fem ?r til ? avvikle ikke-autoriserte utgaver av katekismen og forklaringen til den, og det ser ut til at prestene lojalt har g?tt i gang med ? innf?re den.

Det var ikke tale om en gjennomgripende omarbeidelse, men om en forsiktig revisjon, preget av grundtvigiansk kristendomsforst?else. Men det var svaret p? det 329. sp?rsm?l som vakte mest oppsikt: "Hvad forrettede Christus, da han nedfoer til Helvede eller de D?des Rige?" Dette ble raskt utlagt som en mulighet til ? omvende seg etter d?den. Rundt 1843/44 kom de f?rste protester mot revisjonen, bl.a. fra den radikale bondeagitatoren John Neergaard. Proteststormen ?kte. Angrepene rettet seg mot s?rlig mot presten og grundtvigianeren Wilhelm Andreas Wexels. Han mottok en rekke anonyme brev, som sp?dde at han "skulde blive s?nderreven ved R?vekl?er i det inderste Helvede". Wexels beklaget seg s?rlig over et anonymt skrift som var utgitt i Drammen. Det var forfattet av skolel?rer Bratten. Hans agitasjon ble fulgt opp av trelastleverand?r Olaus Nielsen p? Fredrikshald, som ble den selvoppnevnte leder av aksjonen mot Wexels og den omarbeidede forklaringen. I 1847 gikk han til voldsomt angrep p? statskirken og prestene med boken Kirken eller Hellige Menneskers Samfund. I ti ?r utga han tidsskriftet Kirkelig Tidende, som hadde to hovedm?l: ? ?reskjelle Wexels og ? angripe den omar?beidede forklaringen. Nielsen stod i spissen for et lands?omfattende nettverk av mennesker som arbeidet ideologisk og politisk for ? vinne frem med sine synspunkter. Nettverket brukte han til ? samle underskrifter p? opprop til Stortinget om ? gi valg?frihet i forhold til religi?se l?reb?ker.

Ved kongelig resolusjon av 7. oktober 1852 ble det sl?tt full retrett i forklaringsstriden. Det er p?fallende at styresmaktene vek tilbake p? denne m?ten. For ?ret f?r hadde de ikke n?lt med ? sl? hardt ned p? en annen opposisjonell bevegelse: thranittene. Hva var ?rsaken, og hva skjedde i Danmark og Sverige?

Konventikkelplakaten i skandinavisk perspektiv

Professor ?yvind Norderval, Det teologiske fakultet, UiO.

Kvinners adgang til utdannelse og plass i offentligheten som gjenspeilet i og konkretisert gjennom lovforarbeider og lovdebatter

Professor Marit Halvorsen, Det juridiske fakultet.

N.F.S. Grundtvig i den skandinaviske offentlighet

Prof. Jes Fabricius M?ller, Grundtvig Centeret, Aarhus Universitet/Saxo-Instituttet, K?benhavns Universitet/ Det teologiske fakultet, UiO.

Prosjektet unders?kte b?de Grundtvigs eget forhold til den borgerlige offentlighet, sensur, trykke- og skrivefrihet, og hans rolle i og betydning for den skandinaviske offentlighet.

N.F.S. Grundtvig (1783?1872) publicerede sk?nsm?ssigt 30.000 tryksider i sit liv. Langt st?rstedelen af disse var lejlighedsskrifter i et bredt udvalg af genrer: hyldestdigte, b?nskrifter, pamfletter, replikker og ikke mindst duplikker. Hans opm?rksomhed, is?r efter 1814, rettede sig is?r mod den danske offentlighed, men han blev l?st i hele Skandinavien, is?r i Norge.

I Danmark var han underlagt, hvad der efter 1799 kan betegnes som en st?rkt indskr?nket trykkefrihed. Der var ikke tale om vilk?rlig undertrykkelse, idet det med Trykkefrihedsforordningen blev endegyldigt fastsl?et, at overtr?delser skulle afg?res af de p? dette tidspunkt relativt uafh?ngige domstole. Ikke alle sager faldt ud til myndighedernes fordel.

Det var imidlertid ogs? en offentlighed og en retsorden, hvor klientilisme og favorisering stadig havde betydning. Nogle sager blev forfulgt med st?rre nidk?rhed end andre. Da Grundtvig blev ramt af censuren i 1826 var det som resultat af en personlig fejde og en injuriedom, og da censuren over ham blev oph?vet i 1837, var der tale om en personlig gunstbevisning fra kongen.

Grundtvig blev fra 1830erne fortaler for f?rst en betinget og siden en meget vidtstrakt trykkefrihed ¨C samtidig med at han i ?vrigt tilsluttede sig princippet om monarkens suver?nitet. Den st?nderordnede forfatning (1831/1834) var for ham den ideale forfatning.

Da han selv blev medlem af den grundlovgivende rigsforsamling 1848?1849, ?ndrede han imidlertid holdning til folkerepr?sentationens mandat, og fortsatte med stor kraft i sin alderdom kampen for ikke mindst religionsfrihed og ytringsfrihed.

Mit bidrag til projektet besto i to elementer:

For det f?rste en unders?gelse af Grundtvigs eget forhold til den borgerlige offentlighed, censur, trykke- og skrivefrihed. Grundtvig var som skribent st?rkt afh?ngig af at kunne publicere og havde en forst?elig interesse i ikke at blive hindret deri, men synspunktet var ogs? en logisk indebyrd af hans livs- og verdensanskuelse i det hele taget.

For det andet en unders?gelse af Grundtvigs rolle i og betydning for den skandinaviske offentlighed. Grundtvig var selv et godt stykke af en skandinavist, og han havde l?sere i hele Skandinavien. Grundtvig Centerets digitaliserede og kommenterede udgave af Grundtvigs v?rker, der er undervejs i disse ?r, udg?r grundlaget for en oversigt over Grundtvigs skandinaviske reception.

Medborgerlig offentlighet i det tidlige 1800-tallets Norden

Fil dr Henrik Edgren, Institutionen f?r pedagogik, didaktik och utbildningsstudier, Uppsala Universitet/ Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK), UiO.

I b?rjan av 1800-talet etablerades i Norden och Europa en samh?llelig offentlighet karakteriserad av ett kritiskt politiskt samtal som ofta f?rdes i polemik och kamp mot statens och samh?llets grundvalar, t ex den politiska och sociala organisationen. Viktiga f?ruts?ttningar f?r denna offentlighets definitiva framv?xt var de nya medborgerliga och nationsdanande upplysningsideal som etablerades i den franska revolutionens och Napoleonkrigens sp?r. I m?nga europeiska stater inf?rdes nya konstitutioner och styrelses?tt som s?rskilt betonade vikten av tryck- och yttrandefrihet som en grundpelare f?r ett medborgardanande samh?lle. D?rf?r st?rktes en tidigare ¨C under 1700-talet ¨C ofta undanskymd och vanligtvis t?mligen h?rt reglerad offentlighet i en m?ngd sammanhang och fora: politisk press och litteratur, p? teatrar och i musikstycken, p? kaffehus, i diskussionsklubbar och litter?ra salonger.

Centrala utg?ngspunkter blev begrepp som medborgaren, nationen, medelklassen och den allm?nna opinionen. Detta forskningsprojekt handlar bland annat om dessa begrepp och deras anv?ndning, men framf?rallt om hur man i nordiska politiska tidningar och pamfletter under 1800-talets f?rsta decennier dryftade pressens och de politiska tidskrifternas ¨C d v s offentlighetens ¨C betydelse f?r samh?llets och nationens utveckling och f?r?ndring. F?rutom det nordiska perspektivet med Sverige, Norge, Danmark och Finland i fokus, kommer vissa j?mf?relser att g?ras med brittiska, franska och tyska politiska tidningar och tidskrifter under samma tidsperiod.

Organisering av politikk ¨C forsamlings- og foreiningsfridom etter 1814

Professor Ola Mestad, Det juridiske fakultet, UiO.

Politi og m?teoffentlighet p? 1800-tallet

F?rsteamanuensis Geir Heivoll, Politih?gskolen/Det juridiske fakultet.

Under det dansk-norske eneveldet hadde ikke befolkningen noen alminnelig rett til ? samles i det offentlige rom. Flere typer forsamlinger var tvert om forbudt, og s?rlig gjaldt dette sammenkomster som kunne utfordre den politiske orden. Den norske Grunnloven fra 1814 fikk ikke noen bestemmelse om forsamlingsfrihet, selv om det kunne argumenteres for at en slik rett var forutsatt flere steder i loven. Reguleringen av offentlige forsamlinger ble med det preget av et konglomerat av f?rkonstitusjonelle, sentrale og lokale reguleringer til langt ut p? 1800-tallet, og hvor flere trakk opp ganske snevre rammer for forsamlingsfriheten. Den borgerlige offentlighet som vokste frem utover p? 1800-tallet, kom i ?kende grad til ? utfordre disse rammene.  

Som ansvarlig for ? h?ndheve reguleringer av forsamlinger, kom politiet derfor til ? befinne seg i et spenningsfelt mellom formelle reguleringer og styrende myndigheters ?nsker om ? finne en balanse mellom tillatte og utillatte forsamlinger p? den ene side, og borgerlige krav om en mer liberal innstilling til offentlige forsamlinger og meningsytringer p? den andre. Det er politiets rolle i dette spenningsfeltet jeg unders?kte n?rmere i dette prosjektet: hvordan ble offentlige forsamlinger formelt regulert og forst?tt gjennom 1800-tallet, og hvilken formell rolle var politiet tiltenkt overfor forsamlinger? Hvordan ble politiets formelle rolle utviklet i praksis og teori gjennom 1800-tallet? Og hvordan, p? hvilke m?ter og av hvilke ?rsaker endret den seg?

Pressens rolle i kampen for parlamentarismen

Professor Odd Arvid Storsveen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Prosjektet unders?kte den politiske pressens rolle som demokratisk opinionsdanner i forbindelse med innf?ringen av parlamentarismen i Norge i 1880-?rene, med eksempler fra ulike regioner, og i en tidsramme fra ca. 1880 til ca. 1890.

De mest sentrale kildene her var aviser som ble oppfattet som ekte Venstre-organer: Verdens Gang, Dagbladet, Varden (Skien), Bergens Tidende, Vestlandsposten (Stavanger), Dagsposten (Trondheim), Indherreds-Posten (Steinkjer), Bod? Tidende og Troms? Stiftstidende. Som overordnede sp?rsm?l vil st? om Venstre-avisene behandlet striden om konstitusjonell orden prinsipielt, s?rlig i perioden foran stortingsvalget i 1882 og under riksretten i 1883-84, eller om de snarere fremhevet pragmatisk og taktisk bestemt misn?ye med regjeringen. Hvordan slike sp?rsm?l ble behandlet i sympatiserende nordiske aviser (som Politiken fra 1884) var ogs? en  naturlig med i prosjektet. Videre vil det v?re aktuelt med en komparasjon med noen viktige H?yre-aviser, som Morgenbladet og Trondhjems 澳门葡京手机版app下载avis.

Rettslig initierte offentligheter

Professor Dag Michalsen, Det juridiske fakultet, UiO.

Den grunnleggende problemstillingen var ? forst? og fortolke forfatninger som informasjonssystem som konstituerer en rekke nye offentligheter. Den norske Grunnloven av 1814 og derved opprettelsen av Stortinget i 1814 var det samme som ? skape og kreve visse kommunikasjonsordninger. Uten denne konstitusjonelle kommunikasjon kunne ikke staten fungere som en forfatningsstat.

En gjennomgang av Grunnlovens bestemmelser viser mange som krevde at en viss type informasjon ble gitt eller at en informasjon m?tte bli til en offentlighet. Slik sett er det ? se p? Grunnloven som en konstituering av informasjonssystemer. Dette kan grovt sett deles i to typer informasjonssystemer. Det ene er internt i betydningen at det angikk informasjon innenfor et statsorgan eller mellom statsorganene. Det andre er det eksterne som rettet seg overfor en offentlighet. Men det er viktig ? se at det eksterne oftest forutsetter det interne, s?rlig ved at Stortingets krav p? informasjon fra Regjeringen samtidig innebar at denne informasjonen ble offentlig i henhold til Grunnloven.

En kort liste viser dette for den ene statsmaktens side: Stortingets side (her etter Novembergrunnloven): ¡ì51 ? sverge konstitusjonen troskap / ¡ì56 Opplesningen av Grunnloven ved valgene / ¡ì66, 1 pkt. Ansvarsfrihet for representantenes utsagn fra Stortingets talerstol / ¡ì66, 2 pkt. Stortingets egne offentlige orden / ¡ì68, 2 pkt. Skifte av sted for stortinget m? bekjentgj?res / ¡ì69 Plikt til ? informere allmenheten om ekstraordin?re Storting / ¡ì74 Kongens trontale / ¡ì75 Om Stortingets krav p? forskjellig typer informasjon fra Kongen / ¡ì76 Forslag til lov foresl?s p? Odelstinget osv. ¨C krever offentlighet / ¡ì77?78 Info mellom Kongen og Storting om sanksjon / ¡ì80 Kongen meddeler sine beslutninger om Stortingets avgj?relser / ¡ì81 Lover utferdiges. Lover krever norsk spr?k / ¡ì83 Stortinget henter betenkning fra HR / ¡ì84 Stortinget holdes for ?pne d?rer. Stortingets forhandlinger kunngj?res ved trykken. 

Teoretisk vil delprosjektet ang? de samvirkende prosesser av rettens konstituering av informasjon og nye offentligheter og enn videre: rettens videre legitimering av de nye offentlighetene. Et poeng er ikke ? legge all vekt p? ytringsfrihet, men ? se mange konstitusjonelle virkemidler i sammenheng.

Sensur og selvsensur ¨C universitetsoffentligheter p? 1800-tallet

Universitetslektor Thor Inge R?rvik, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK), UiO.

Skandinavisk offentlighet mellom amalgamisme og skandinavisme

F?rsteamanuensis Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Dette delprosjektet s? n?rmere p? ansatsene til en felles skandinavisk offentlighet i ti?rene etter 1814, fra fors?kene p? ? styrke den norsk-svenske unionen og motstanden dette medf?rte, til den skandinavistiske bevegelsens offensive bruk av ulike offentlige arenaer og virkemidler.

Perioden kjennetegnes av spenninger innad i den nye norsk-svenske unionen, s?rlig p? 1820- og 30-tallet, med norsk frykt for svenske fors?k p? ? styrke unionen. ¡®Amalgamisme¡¯ ble brukt som advarende begrep fra norsk side helt fra 1813/1814. Fra svensk side var det flere fors?k p? ? skape en skandinavisk, norsk-svensk identitet, en slags ¡®halv?yskandinavisme¡¯ i tr?d med Carl Johans propaganda som gikk i denne retning fra 1812 av, samtidig med svensk markering overfor unionspartneren. Det var en stadig spenning mellom samlende og splittende krefter, b?de innen unionen, mellom Norge og dets tidligere unionsland, Danmark, og p? et norsk-dansk-svensk, skandinavisk niv?.

Fra 1830?40-tallet var det en ?kende interesse for felles-skandinaviske tiltak av ulikt slag, ikke minst som en respons p? europeisk politikk og maktforhold. Den skandinavistiske bevegelsen fra 1840-tallet utnyttet b?de det offentlige rom og den skriftlige offentligheten offensivt og p? en m?te som fortjener og p?kaller en mer systematisk unders?kelse av dette fenomenet. Fors?ket p? ? skape en skandinavisk offentlighet ble m?tt med ulike reaksjoner, til dels sanksjoner, og ogs? klare antipatier ¨C ikke minst fra norsk side, og ble fulgt med interesse og til dels vaktsomhet, fra internasjonalt hold. Dette er i begrenset grad systematisk unders?kt.

Denne studien unders?kte ulike publikasjoner som adresserer norsk-svenske/skandinaviske temaer i de skandinaviske landene i perioden 1815?50 i et transnasjonalt, multimedialt perspektiv der publikasjoner f?lges p? tvers av genrer og landegrenser. I hvilken grad ble det f?rt debatter p? tvers av norsk-svensk-danske aviser og tidsskrifter, og hva slags publikasjoner inngikk i en slik debatt? Prosjektet s? ogs? n?rmere p? skandinavistenes offentlighetsstrategier p? 1840- og 1850-tallet, og hva slags reaksjoner de m?tte, nasjonalt og internasjonalt.

Studien bygget videre p? min forskning p? ?rene rundt 1814, skandinavisme og skandinavisk 澳门葡京手机版app下载 og den relaterte dansk-tyske konflikten om Slesvig og Holstein. 澳门葡京手机版app下载en inng?r i og vil trekke veksler p? Nasjonalbibliotekets satsing frem mot 500-?rsjubileet for den norske boken i 2019, der en bibliografi over norske trykk publisert i og utenfor Norge 1519?1850, samt digitalisering av dette materialet, er et viktig element.

Stortinget og diskusjonen rundt offentlig votering i H?yesterett

Ph.d Marthe Hommerstad, Stortingsarkivet

Dette delprosjektet tok i utgangspunktet for seg debatten i Stortinget om innf?ringen av offentlig votering i H?yesterett og Riksrett. Striden mellom H?yesterett og stortingsrepresentanter er en mindre belyst konflikt mellom to statsmakter i den tidlige norske politiske historien etter 1814.

Historikerne har i st?rst grad konsentrert seg om maktkampen mellom Stortinget og kong Carl Johan og hans regjering n?r de har skrevet om den politiske utviklingen etter 1814. Imidlertid var det ogs? en diskusjon rundt forholdet mellom Stortinget og H?yesterett ¨C en kamp om transparens og makt.

I Grunnloven var det bestemt at Stortingets forhandlinger skulle v?re offentlige, et kjennetegn p? Grunnlovens ?demokratiske ?nd?. H?yesterett skulle imidlertid fortsette ? fungere etter den samme praksis som den danske H?jesteret ¨C en rett basert p? eneveldet, som kritikerne hevdet. Stortinget hadde ogs? kontrollmyndighet over regjeringen og kunne kreve tilgang til regjeringsprotokollene, men de hadde ingen tilsvarende kontrollmulighet av H?yesterett. Opposisjonen p? Stortinget skulle gjennom 1800-tallet foresl? lovendringer som ville ?ke innsynet og offentligheten rundt domstolenes avgj?relser. Dette konkretiserer seg i dette prosjektet gjennom debatten vedr?rende forslag om offentlig votering i H?yesterett, og debatten vedr?rende bruk av meddomsmenn, lekdommere og juryordningen.

Prosjektet unders?kte tilsvarende problemstillinger som ble behandlet i denne perioden, for eksempel jurysaken. Det vil ogs? v?re naturlig ? sammenligne med debatter i de andre nordiske landene i sammenheng med deres utforming av meddomsordninger, offentlig votering, prosesslovgivning og tilsvarende.

Trykkefrekkhet etter 1814 i Norge og Danmark: Pressen, ?rsted og straffeloven av 1842

Professor Hilde Sandvik, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Dette delprosjektet var en n?rstudie av de svensk-norske og norsk-danske 澳门葡京手机版app下载ene om utkast til ny norsk straffelov med s?rlig vekt p? 1830-?rene. Den norske straffeloven av 1842 hadde omfattende bestemmelser med sikte p? ? begrense u?nskede ytringer i kapitlene om forbrytelser mot religion og sedelighet, de konstitusjonelle makter og offentlig myndighet. Til en viss grad kan en se at tankegodset fra eneveldets lovverk, den s?kalte trykkefrihetsforordningen fra 1799 om ? begrense ?frekkhet?, ble videref?rt. Lovutkastene fra 1830-?rene viser imidlertid at langt mer drastiske bestemmelser var blitt vurdert for ? begrense u?nskede ytringer og handlinger. Prosjektet tok sikte p? ? klargj?re betydningen av innspill fra henholdsvis svensk, dansk og norsk side i prosessen fram mot endelig lov. S?rlig interessant er et 80 siders notat den danske rettsl?rde A.S. ?rsted sendte i 1831. Notatet reflekterer ogs? den samtidige debatten i Danmark. Delprosjektet bygger videre p? arbeid som ble publisert i Kodifikasjon og konstitusjon (2013).

Fra trykkefrihet til ytringsfrihet? teori og praksis om Grunnloven ¡ì 100, fra 1815 til ca. 1905

Stipendiat B?rd Sverre Tuseth, Det juridiske fakultet.

I allmennhistoriske fremstillinger presenteres oftest to synspunkter p? ytringsfrihetens vilk?r i Norge p? 1800-tallet: Det f?rste er at meningsfrihet og ytringsfrihet i samfunnsdebatten var grunnlovsfestet i 1814. Det andre er at Norge generelt sett hadde en utvikling mot st?rre ytringsfrihet i perioden.

Prosjektet tok utgangspunkt i disse p?standene og unders?kte om det finnes belegg for dem i rettspraksis og juridisk teori. Borgerrettighetene i Grunnloven hadde utgangspunkt i opplysningstidens frihetsideal, men eneveldets trykkefrihetslovgivning fortsatte ? prege rettsomr?det gjennom hele perioden. Trykkefrihetssp?rsm?l er regulert i Norske Lov fra 1687 og trykkefrihetsforordningen av 1799. De siste henvisningene til Norske Lov i H?yesterettspraksis p? omr?det kom p? 1850-tallet og den siste henvisningen til trykkefrihetsforordningen var i 1913.

Kriminalloven av 1842 inneholdt mange av samme type reguleringer av ytringer som Christian den 5s Norske Lov og en sentral problemstilling blir derfor ? vurdere i hvilken grad de nye bestemmelsene kunne sies ? utgj?re en liberalisering slik det allmennhistoriske narrativet legger til grunn.

Utenrikspolitikk og trykkefrihetsbegrensninger under Carl Johan/ Om maktfordelingen og ytringsfriheten 1814?1884 i forlengelsen av eneveldets offentlighetsstruktur

Professor Jakob Maliks, Institutt for l?rerutdanning, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet/Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Offentlighet som betingelse for politisk, konstitusjonell og nasjonal utvikling i Norden og Tyskland 1808?1851

Post.doc Morten Nordhagen Ottosen, Institut for Historie, Syddansk Universitet/ Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Dette delprosjektet sammenlignet offentligheter i de nordiske landene og de s?rtyske statene Bayern, Baden og W¨¹rttemberg som vilk?r for politisk, konstitusjonell og nasjonal utvikling i f?rste halvdel av 1800-tallet. Den politiske, konstitusjonelle og nasjonale utviklingen i Norden og S?r-Tyskland i denne perioden hadde flere likhetstrekk n?r det kom til forutsetninger og realiteter, men kom allikevel i siste instans til ? ta ganske forskjellige retninger, og det var et m?l for delprosjektet ? forklare offentlighetenes betydning for at det gikk slik.

Sp?rsm?let om moderne forfatninger var h?yaktuelt i Europa i tiden rundt Napoleonskrigene, men ikke bare som ledd i hva noen forskere synes ? betrakte som en mer eller mindre teleologisk utvikling av det moderne demokratiet. Forfatningssp?rsm?let dreide seg ogs? om statssuverenitet, territoriell konsolidering, realisering av rettsteoretiske prinsipper og ikke minst om nasjonsbygging, og ble dermed slagmark for en rekke innvortes og utvortes strider av forskjellig type, parallelt med at stormaktene i tiden etter freden i Wien i 1815 bestrebet seg p? ? etablere en stabil, forutsigbar og til dels repressiv internasjonal politisk orden i Europa.

Offentligheter ¨C eller mangel p? s?danne ¨C fikk avgj?rende betydning for den politiske, konstitusjonelle og nasjonale utviklingen, enten ved ? legge til rette for og drive frem en mer eller mindre progressiv utvikling, eller ved ? bremse eller regelrett legge lokk p? slik utvikling overhodet, selv i stater med i utgangspunktet noks? liberale forfatninger.

Delprosjektet unders?kte offentlighetenes funksjon som slagmark for konfrontasjoner mellom myndigheter og opposisjonelle, konkret p? hvilke m?ter og med hvilke hensikter konservative eller reaksjon?re myndigheter s?kte ? regulere og begrense offentlighetene for ? hindre opposisjon, og hvilke strategier opposisjonelle hadde for ? omg? ulike typer regulering fra myndighetene.

For det andre sammenlignet prosjektet offentlighetenes konkrete funksjon og betydning b?de langs en nordisk og en nordisk-tysk komparativ akse, b?de for ? identifisere likheter og forskjeller innad mellom de nordiske landene, og mellom disse og (s?r-) Tyskland.

En arbeidshypotese for delprosjektet var at offentlighetsarenaer kunne v?re til dels l?srevet fra konstitusjonelle realiteter, og som s?dan fungere som redskap b?de for posisjon og opposisjon, noe som b?de ga offentlighetene en verdi i seg selv i konfrontasjoner mellom konservative og progressive krefter og i noen tilfeller kunne gj?re politiske og nasjonale krav til vikarierende motiver for krav knyttet til ytringsrett- og mulighet.

Ytringer i kirkerommet ? opptakten til Kautokeino-oppr?ret som case

Professor Kirsti Str?m Bull, Det juridiske fakultet, UiO.

Oppr?ret som kulminerte med at handelsmann Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept 8. november 1852, startet med protester mot kirkens menn. Hvordan ble disse protester h?ndtert? Hvilken offentlighet var det rundt disse protestene og de senere rettssaker?

Ytringer i det offentlige rom. Torgslaget, 17.mai-feiring og unionslandenes offentlighet

Professor Torbj?rn Nilsson, Institutionen f?r historia och samtidsstudier, S?dert?rns H?gskola/ Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Torgslaget i Christiania den 17 maj 1829 d? milit?r skingrade medborgare som strosade omkring p? gatorna har sedan l?nge skrivits in i den nationella ber?ttelsen. H?ndelsen har blivit ett tidigt exempel p? politisk protest mot svensk ?vermakt. I mer popul?ra framst?llningar ?r det tv? inslag som st?ndigt upprepas, st?th?llare Baltzar von Platens skuld till ins?ttande av milit?r och det sabelrapp som drabbade Wergeland, alternativt den besudlade rock han s?nde till kommendanten/polism?staren.

I huvudsak har samma ber?ttelse anv?nts. I begr?nsad utstr?ckning har den tillsatta unders?kningskommissionens material granskats, ?ven om huvudpersoners agerande, inte minst Wergelands, lyfts fram i vissa arbeten. I min studie analyseras systematiskt de drygt 300 f?rh?ren via kommissionens referat i tidningen Patrouillen. Fr?gor som tidigare inte st?llts om hur man reagerade p? h?ndelsen, vad missn?jet med milit?ren egentligen grundades i och vad kommissionens arbetsformer s?ger om dess syften kan d?rmed besvaras. Likas? granskas olika bed?mningar om studenternas roll utifr?n k?llmaterialet. Har deras aktivism och farlighet ?verdrivits?

Att torgslaget tolkats i ett nationellt, 17-majperspektiv ?r inte f?rv?nande. Dagens symboliska v?rden, st?th?llarens roll, den sp?nda politiska situationen och inte minst den roll som Wergeland senare fick som nationaldemokratisk ikon motiverar det. ?nd? ?r det p?fallande hur mycket av de utfr?gades h?llning som domineras av ett annat perspektiv. Ilskan riktas mot milit?rens brutalitet och att r?tten att fritt vandra i sin stad har kr?nkts. En fridsam medborgare som inte bryter mot n?gra lagar ska v?l kunna g? ofredad p? gatorna? Det ?r milit?ren som st?r f?r vad som kallas upplopp.

Denna medborgarr?ttsliga syn kommer i skymundan f?r tolkningen att h?ndelsen var en politiskt-nationell protest. Men den protesten kommer egentligen f?rst efter?t, genom den aktivitet som g?rs p? en rad h?ll fram till dess saken ?r helt avgjord i b?rjan av 1830. Petitioner, krav p? att kommissionens uppdrag att f?r?ndras till att ocks? unders?ka milit?rens och polisens beteende, tidningarnas aktiva roll med ins?ndare och inte minst publicerandet av kommissionens utfr?gningar. Det r?r sig om en ?ppenhet av vad jag f?rst?r unik art. Lokala opinioner lyfts upp i Stortinget. Man kr?ver ocks? att upprorslagen ?ndras. De mycket v?ldsammare upploppen  i Stockholm 1838 med flera d?dsoffer n?r inte denna ?ppenhet, ?ven om r?tteg?ngarna ?r offentliga.

Studien ?r en del av vad som ska bli en svensk bok. Den ska f?lja tr?darna b?de bak?t i tiden och fram?t, kulturkampen mellan Wergeland och Welhaven, historieskrivningen mer ?vergripande och vilken roll de nationella ikonerna, torgslaget s?v?l som Wergeland ¨C fick f?r unionsfr?gan och ?ven den politiska utvecklingen  i Sverige och Norge.

Ytringsfrihet i Norden 1815?1914 ? en oversikt

Professor Lars Bj?rne, Det juridiske fakultet, ?bo Universitet/Det juridiske fakultet, UiO.

Dette delprosjektet unders?kte utviklingen av ytringsfrihet i Norden fra 1815 til 1914.

Detta fr?mst r?ttshistoriska arbete om den nordiska yttrandefrihetens historia bygger vid sidan av lagar, f?rordningar, samtida juridisk litteratur och r?ttspraxis i huvudsak p? den tidigare forskningslitteraturen. P? tv? punkter skiljer sig dock detta arbete fr?n tidigare unders?kningar. F?r det f?rsta str?var jag till att beakta den nordiska aspekten, en synpunkt som i allm?nhet negligerats ?ven i unders?kningar av yttrandefriheten i de olika nordiska l?nderna.

?r 2010 publicerades i Oslo en artikelsamling med rubriken "Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850". Bokens titel ger uttryck f?r den sp?nning, som ocks? ?r k?nnetecknande f?r yttrandefriheten i de nordiska l?nderna under "det l?nga 1800-talet" (Eric Hobsbawm) efter Napoleonkrigens slut. Den juridiska, konstitutionella teorin skilde sig ofta i h?g grad fr?n den politiska verkligheten, och unders?kandet av denna sp?nning ?r den andra huvudpunkten i min framst?llning. Trots en grundlagsstadgad tryckfrihet kunde man i praktiken skrida till l?ngtg?ende inskr?nkningar genom en str?ng, politiskt p?verkad r?ttspraxis, och ?ven genom speciallagstiftning (s.k. "munkorgslagar"), som ?ppet riktade sig mot politiska motst?ndare, fr?mst p? v?nsterkanten. I l?nder med strikt reglering eller fullst?ndig avsaknad av tryckfriheten kunde en slapph?nt censur eller ett negligerande av stadgandena leda till en l?ngtg?ende tolererad yttrandefrihet, som dock vilade p? en mycket os?ker grund. ?ven i Norden kan man inte uppr?tth?lla den svartvita bilden "yttrandefrihet - icke yttrandefrihet och censur": en n?rmare granskning visar en bild med olika nyanser, b?de p? lagstiftningens och r?ttsvetenskapens niv? samt i r?ttspraxis.

Dispositionen i detta arbete ?r i stort sett f?ljande. I den f?rsta huvuddelen granskar jag tryck- och yttrandefrihetens utveckling i de fyra nordiska l?nderna fr?n Napoleonkrigens slut fram till 1850-talet. Alla de tre nordiska grundlagarna fr?n f?rra delen av 1800-talet, Regeringsformen 1809, Eidsvollgrunnloven 1814 och Junigrundloven 1849, stadgade uttryckligen om tryckfrihet, medan d?remot n?gon allm?n yttrandefrihet inte ens n?mndes. Framst?llningen av r?ttsl?get i varje land b?rjar med ett referat av grundlagens tryckfrihetsparagrafer och ?vriga stadganden, som ber?rde tryckfriheten och eventuellt ocks? yttrandefriheten. D?refter granskar jag tolkningarna av lagstadganden p? omr?det i den samtida statsr?ttsliga litteraturen f?r att slutligen ge en ?versikt ?ver tidens r?ttspraxis. Det till det ryska riket sedan ?r 1809 h?rande autonoma storfurstend?met Finland ?r ett undantag: ingen erk?nd grundlag, n?stan ingen r?ttsvetenskaplig litteratur eller ens r?ttspraxis, d? tryckfrihets?vertr?delser beivrades p? administrativ v?g.

Den andra huvuddelen behandlar perioden fr?n 1850-talet, en brytningstid ?ven f?r yttrandefriheten i Norden. Revolutions?ret 1848 p?verkade tryckfriheten ?verallt i Europa, men ofta i negativ riktning, d? de olika frihetsr?relserna snabbt slogs ner. Vid sidan av Frankrike var Danmark det enda land, d?r revolutions?rets oroligheter ledde till best?ende resultat, och Junigrundloven 1849 garanterade tryckfriheten. Revolutionsv?gen p?verkade inte de ?vriga nordiska l?nderna, med undantag av att de oroade myndigheterna sk?rpte sin inst?llning till tryck- och yttrandefriheten. I Sverige f?rs?kte Oscar I ?nnu s? sent som p? 1853-54 ?rs riksdag f? 1812 ?rs Tryckfrihetsf?rordning, som hade grundlagsstatus, degraderad till en vanlig lag f?r att l?ttare kunna ?ndra den. Under senare delen av 1800-talet var, ?ter med undantag av Finland, tryckfriheten som s?dan inte hotad i de nordiska l?nderna, men d?remot inskr?nktes den ofta f?r att motarbeta den framv?xande arbetarr?relsen.

澳门葡京手机版app下载

2019

Frie ord i Norden?

To dagers avslutningskonferanse i Oslo med boklansering for prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815¨C1900

Tid og sted: 11. juni 2019 11:00 ¨C 12. juni 2019 14:00, Professorboligen, UiO

Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815¨C1900 har v?rt et tverrfaglig, nordisk prosjekt, st?ttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016¨C2019). M?let med prosjektet har v?rt ? unders?ke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved ? se p? betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilk?rene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen p? begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av ?rhundret.

P? prosjektet avslutningskonferanse vil resultater av forskningen legges frem. En del av dem er samlet i antologien som lanseres under konferansen: Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814?1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis p? Pax Forlag.

Konferansen er ?pnet for alle, men det kreves p?melding.

Program 11. juni

Tid	Tittel
11.00	?pning av konferansen  Velkommen ved prosjektlederne, Dag Michalsen, dekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og Ruth Hemstad, historiker og forskningsbibliotekar Nasjonalbiblioteket/Universitetet i UiO. Hilsen fra UiO ved viserektor ?se Gornitzka Hilsen fra UiO:Norden ved faglig leder Haldor Byrkjeflot Hilsen fra Nasjonalbiblioteket ved direkt?r for fag og forskning Hege Stensrud H?s?ien
11.45	Lunsj
12.45	Sesjon 1: Frie ord i Norden? I: Nordiske perspektiver M?teleder: Jakob Maliks, professor Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet Trykkefrihed og magt ¨C borgerlig offentlighed under den sene danske enev?lde 1770¨C1848, Jes Fabricius M?ller, lektor, K?benhavns Universitet Domstolene och yttrandefriheten, Lars Bj?rne, Prof. em., ?bo Universitet Fanns det en nationell offentlighet i Finland under f?rsta h?lften av 1800-talet, Jani Marjanen, forsker, Helsingfors Universitet Aktuelle perspektiver: Offentlighet og ytringsfrihet i Norden i dag, Kjersti L?ken Stavrum, adm.dir., Tinius Trust
14.05	Sp?rsm?l og diskusjon
14.35	Kaffepause
15.05	Sesjon 2: Frie ord i Norden? II ¨C Stat, rett og offentlighet M?teleder: Dag Michalsen, professor, Universitetet i Oslo Forsamlingsfrihet mellom idealer og realiteter: rett, politi og forsamlinger i Norge p? 1800-tallet, Geir Heivoll, f?rsteamanuensis, Politih?yskolen Prinsippene konkretiseres ¨C debatten om ny kriminallov, Hilde Sandvik, professor, Universitetet i Oslo H?yesterett og offentlighet ¨C striden om offentlig votering i H?yesterett, Marthe Hommerstad, PhD, Stortingsarkivet. Kateterets ansvar: 1800-tallets nordiske universiteter og deres forhold til offentligheten, Thor Inge R?rvik, universitetslektor, Universitetet i Oslo
16.25	Sp?rsm?l og diskusjon
16.55	Kaffepause
17.30	Sesjon 3: Frie ord i Norden? III ¨C Kvinner, offentlighet og utdanning M?teleder: Hilde Sandvik, professor, Universitetet i Oslo Panelsamtale med Marit Halvorsen, professor, Universitetet i Oslo, Aud T?nnessen, professor, Universitetet i Oslo, Merethe Roos, professor, Universitetet i S?r?st-Norge og Marius Wulfsberg, forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket.
19.15	Middag (for inviterte gjester)

Program 12. juni

Tid	Tittel
09.00	Sesjon 4: Frie ord i Norden? IV ¨C Presse, ytringsfrihet og offentlighet M?teleder: Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo Sensur i trykkefrihetens tid: Karl Johan og norsk presse 1814?1844, Kristian Nymark, PhD-stipendiat, Universitetet i S?r?st-Norge Satire og spydighetens politikk i norsk offentlighet, Kai ?stberg, f?rsteamanuensis, Universitetet i S?r?st-Norge Frie ord til Norden: norske utvandrere og utviklingen av en transatlantisk offentlighet, Henrik Olav Mathiesen, PhD-stipendiat, Universitetet i Oslo
10.00	Sp?rsm?l og diskusjon
10.30	Kaffepause
11.00	Sesjon 5: Frie ord i Norden? V ¨C Har Norden v?rt en god ramme for ? forske p? offentlighet? M?teleder: Inger-Johanne Sand, professor, Universitetet i Oslo Panel med kommentarer til boken og prosjektet: Eirinn Larsen, f?rsteamanuensis, Universitetet i Oslo Terje Rasmussen, professor, Universitetet i Oslo Kjell ?ke Mod¨¦er, professor, Lunds Universitet
12.30	Avslutning og takk
13.00	Lunsj

---

2018

Norske historiedager 2018:  Skole, utdanning, nasjon og union 1814¨C1905 ¨C debatter, konflikter og kontakter

Tid og sted: 2. juni 2018 09:00 ¨C 11:00, Universitetet i Agder, Kristiansand.

Den fornyede interessen for Norden og nordiske modeller p? den ene siden, og p?g?ende debatter om skolens nasjonale rolle for utvikling av medborgerskap og historisk forst?else p? den andre, aktualiserer nye forskningssp?rsm?l n?r det gjelder den nordiske skolehistorien.

Skole og utdanning ble viktig for ? forme 1800-tallets barn og unge til gode medborgere. I alle de skandinaviske landene reflekterte skolereformer og skolelover, s? vel som nye l?reb?ker og l?remidler, samfunnets tiltagende kompleksitet. Skolen spilte en avgj?rende rolle i det nasjonale oppdragelsesprosjektet, som ogs? fikk et pregnant uttrykk gjennom opprettelsen av folkeh?yskolene.

Det nasjonale narrativet ble imidlertid utfordret, b?de av unionelle og skandinavistiske prosjekter, og av andre typer dannelsesidealer. Til tross for nasjonale spenninger og ulikheter ser skolens utvikling til ? ha g?tt langt mer i takt i de skandinaviske landene etter 1850 enn hva man tidligere har antatt.

Her har personforbindelser og nettverk p? tvers av landegrensene spilt en medvirkende rolle. Disse nettverkene ?pnet opp for sirkulasjon b?de av id¨¦er og ulike former for modeller, noen ganger ogs? for l?reb?ker og l?remidler. Dette har i sin tur bidratt til ? sette preg p? skolens utvikling i de nordiske landene.

Denne sesjonen vil belyse historikerne i samfunnet, i spenningen mellom det nasjonale og det transnasjonale, med utgangspunkt i skole og utdanning i unionstidens Norge og Sverige. Vi vil se p? l?reb?ker og debatter om skole, utdanning og nasjonal historie, p? skandinaviske kontakter og konflikter p? skolens omr?de, og p? motstanden fra norske universitetshistorikere mot det nasjonale oppdragelsesprosjektet.

Program

• Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo): Fra Skandinaviens til Nordens historie ¨C nasjonens historie og geografi i transnasjonal skoleoffentlighet
• Merethe Roos (Universitetet i S?r?st-Norge): Svensk utdanningstenkning i norsk skoleutvikling p? 1850-tallet
• Henrik Edgren (Uppsala Universitet/Universitetet i Oslo): L?sebok for Folkskolan ¨C unionelle perspektiver p? et nasjonalt prosjekt
• Thor Inge R?rvik (Universitetet i Oslo): Universitetshistorikerne, opprettelsen av folkeh?gskolene og kritikken av den nasjonale oppdragelse
• Hovedprogram for Norske historiedager 2018 (uia.no)   

2017

Nordisk workshop: Skole, foreningsliv og offentlighet 1850-1920

Folkeskolen, folkeh?yskolen, h?yere utdannelsesinstitusjoner og det frivillige foreningslivet var sentrale arenaer for oppl?ring og deltakelse i nasjonale og nordiske offentligheter utover p? 1800-tallet. Dette er temaer som behandles p? denne workshopen.

Det er begrenset plass p? workshopen, men kveldsarrangementet er ?pent. Kontakt Ruth Hemstad eller Roald Berg

Tid og sted: 5. okt. 2017 11:00 ¨C 6. okt. 2017 12:30, Kulturl?ven p? Bru

Program 5.oktober

Tid	Tittel
Kl. 1100¨C1200	Lunsj
Kl. 1200¨C1210	Velkommen ved Roald Berg, Universitetet i Stavanger
Kl. 1210¨C1240	Merethe Roos, H?gskolen i S?r?st-Norge: Skolen, nasjonen og svensk-norske nettverk
Kl. 1240¨C1310	Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo: ? danne et skandinavisk folk ??¨C skandinavisk offentlighet, unionen, skandinavismen og skolen
Kl. 1310¨C1340	Kaffe
Kl. 1340¨C1410	Anette Faye Jacobsen, Institutt for menneskerettigheter, K?benhavn: Medborgerskap og nasjonal identitet i skolen sett fra dansk perspektiv
Kl. 1410¨C1440	Bj?rn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger: Grundtvig, det norske og det nynorske 1851¨C1905
Kl. 1440¨C1500	Kaffe
Kl. 1500¨C1530	Brit Marie Hovland, H?gskolen i Oslo og Akershus: L?raren som venstremann og dei nye dannelsesfaga. L?rerrollen og element?rskolen fra kirkeskole til nasjonal og sekul?r folkeskole
Kl. 1530¨C1600	Ketil Knutsen, Universitetet i Stavanger: Historiefaget og demokratisk dannelse

?pent kveldsarrangement

Tid	Tittel
Kl. 1800¨C1920	Sigmund Sunnan?, Universitetet i Stavanger: L?rerskolen, skolen og dannelsen Kommentar: Svein Helgesen, tidligere utdanningsdirekt?r og statssekret?r.

Program 6. oktober

Tid	Tittel
Kl. 0900¨C0945	Henrik Olav Mathiesen, Universitetet i Oslo: Amerika og utvandring i thranitterbevegelsens offentlighet
Kl. 0945¨C1000	Kaffe
Kl. 1000¨C1045	Morten ?ver?s Universitetet i Stavanger: Folkeh?gskolene, det nasjonale og det nordiske
Kl. 1045¨C1100	Kaffe
Kl. 1110¨C1150	Torbj?rn Lauen, Universitetet i Oslo: Noregs Ungdomslag som oppl?ringsarena for demokratisk deltaking
Kl. 1200¨C1220	Avslutning og videre 澳门葡京手机版app下载. Ordstyrere: Ruth Hemstad og Roald Berg

Arrang?r

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815¨C1900 og Universitetet i Stavanger

---

?Vor ber?mte Landsmand?. Henrich Steffens og norsk-dansk-tysk offentlighet etter 1800

Henrich Steffens var norsk-dansk-tysk naturforsker, filosof og forfatter, og professor ved flere tyske universiteter. Steffens¡¯ mange publikasjoner blir n? digitalisert ved Nasjonalbiblioteket.

Tid og sted: 29. sep. 2017 10:00 ¨C 13:00, Nasjonalbiblioteket

Program

Tid	Tittel
Kl. 10.00	Velkommen ved Ruth Hemstad, NB og Steffens-professor Janke Klok, Humboldt-Universit?t zu Berlin
Kl. 10.15	Marit Bergner, PhD, Berlin: Politisk professor i en oppbruddstid. Henrich Steffens 1806¨C1819
Kl. 10.45	Jes Fabricius M?ller, prof. Aarhus/K?benhavn: Henrich Steffens og N.F.S. Grundtvig
Kl. 11.15	Pause
Kl. 11.45	Odd Arvid Storsveen, prof. Oslo: Henrich Steffens og Henrik Wergeland
Kl. 12.15	?ivind Berg, NB: Samling, bibliografi og digitalisering ¨C Henrich Steffens i Nasjonalbiblioteket
Kl. 12.45	Terje Torkildsen, Stavanger: Steffens-jubileet i Stavanger
Kl. 12.55	Avslutning

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900, Nasjonalbiblioteket og Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universit?t zu Berlin

---

Marcus Thrane ¨C oppr?r og offentlighet

Et fagseminar med mini-utstilling i forbindelse med 200-?rsmarkeringen av Marcus Thrane. 

Tid og sted: 12. okt. 2017 12:00 ¨C 15:00, Nasjonalbiblioteket

Program

Tid	Tittel
Kl. 12.00	Velkommen ved NB
Kl. 12.05	Mona Ringvej: Marcus Thrane og offentlighetens grenser
Kl. 12.35	Henrik Olav Mathiesen: Thranitterbevegelsens offentlighet, Amerika og emigrasjonssp?rsm?let
Kl. 13.05	Merethe Roos: Folkeopplysning og reaksjon etter Marcus Thrane
Kl. 13.35	Pause med servering
Kl. 14.00	Morten Nordhagen Ottosen: Europeiske perspektiver ¨C 1848-revolusjonen
Kl. 14.30	Odd Arvid Storsveen: Marcus Thrane i norsk historieforskning og offentlighet

---

Nordiske Historikerm?de 2017: Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1815-1914 

Prosjektpresentasjon under det 29. Nordiske Historikerm?de i Aalborg 2017.

Tid og sted: 16. aug. 2017 08:30 ¨C 10:00, Aalborg

Sesjonen ?nsker ? sette s?kelys p? de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1815. Det skal gj?res ved ? se p? de historiske, rettslige og politiske vilk?rene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene ? gjennom den formative fasen p? begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet rundt ?rhundreskiftet. Hvordan og n?r slo ytringsfrihet gjennom i Norden og hvordan har ytringsfrihetens grenser blitt definert gjennom skiftende tider og regimer? Hvilke begrensninger og utfordringer har utviklingen av en friere offentlighet m?tt i de nordiske landene? Og i hvilken grad kan vi snakke om fremveksten av en felles skandinavisk offentlighet p? 1800-tallet?

Dette er temaer som innbyr til b?de komparative og relasjonelle, transnasjonale studier, og ikke minst til ? se utviklingen i Norden i et st?rre internasjonalt perspektiv. Ytringsfrihet og offentlighet ble for alvor satt p? dagsorden i alle de nordiske landene i etterkant av omrokkeringen av Norden under Napoleonskrigene, og spilte en stor rolle for den konstitusjonelle og politiske utviklingen i Norden gjennom 1800-tallet. Men det har v?rt ¨C og er p? mange m?ter fortsatt ¨C betydelige forskjeller mellom de nordiske landene med hensyn til ytringsfrihet, ytringskultur og offentlighet. P? den andre siden var det en betydelig, men i liten grad systematisk unders?kt, interaksjon ? de nordiske landene fungerte som b?de forbilder og motbilder for hverandre.

Sesjonen presenterer p?g?ende forskning fra det nordiske, tverrfaglige forskningsprosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815?1900, basert ved Universitetet i Oslo, og en del av UiO:Norden-satsingen. Historikere og rettshistorikere fra Norge, Danmark og Finland deltar i sesjonen, som ledes av Jes Fabricius M?ller. 

Program

Ordstyrere:
Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo)
Jes Fabricius M?ller (K?benhavns Universitet/Aarhus Universitet)

Lars Bj?rne (?bo Universitet): Ytringsfrihet i Norden 1815-1914.

Jes Fabricius M?ller: En model af offentligheden i f?rste halvdel af 1800-tallet.

Ruth Hemstad: Skandinavisk offentlighet mellom amalgamisme og skandinavisme.

Odd Arvid Storsveen (Universitetet i Oslo): Pressens rolle for innf?ringen av parlamentarisme i Norden.

Sp?rsm?l og diskusjon.

---

Det tredje nordiske retshistorikerm?de: Ytringsfrihed

Prosjektsesjon under Det tredje nordiske retshistorikerm?de, K?benhavn 2017 

Tid og sted: 27. apr. 2017, K?benhavn, Videnskabernes Selskab

Program 

Dag Michalsen (Universitetet i Oslo):
Presentasjon av forskningsprosjektet "Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1815-1900"

Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo):
Skandinavisk offentlighet og trykkefrihed

Lars Bj?rne (?bo Universitet):
Yttrandefriheten i Norden p? 1800-talet - likheter och lokala s?rdragit i det tidlige 1800-tallet

Sp?rsm?l og diskusjon

---

Norske historiedager 2017: Offentlighetens omveltninger og omveltninger i offentligheten ¨C 1815-1900

Prosjektsesjon i to deler under Norske historiedager 2017.

Tid og sted: 24. juni 2017 09:30 ¨C 15:30, NTNU, Trondheim

De to sammenkoblede sesjonene vil, med utgangspunkt i Historiedagenes hovedtema: Omveltninger: reform og revolusjon, dr?fte hvordan offentligheten p?virkes av og responderer p? omveltninger i samfunnet, og hvordan omveltninger og re-formasjoner ogs? skjer i den offentlige sf?re selv. Kronologisk vil dobbeltsesjonen i hovedsak v?re avgrenset til perioden 1815¨C1900. 

Utviklingen i Norge vil v?re et sentralt omdreiningspunkt for flere av foredragene, men den norske offentligheten vil ses i lys av en st?rre kontekst p? flere m?ter: 

I den f?rste delsesjonen, ?Revolusjon, reaksjon og opinioner?, vil rammene for utviklingen i f?rste del av 1800-tallet ses i et internasjonalt, folkerettslig perspektiv, og ses i lys av parlamentariske omveltninger i andre deler av Europa. Hvordan den svensk-norske unionelle spenningen og den dansk-norske vedvarende interaksjonen p?virket utviklingen av norsk offentlighet, gjennom blant annet kommisjonsarbeid og lovutvikling, vil ogs? belyses. 

I den andre delsesjonen, ?Offentlighetens re-formasjoner?, som tidsmessig strekker seg mot siste del av 1800-tallet, vil skandinavisk interaksjon i offentligheten gjennom den skandinavistiske bevegelsen, indre religi?st og politisk trykk mot offentlighetens grenser og den transatlantiske p?virkningen p? utviklingen av en skriftlig offentlighet i Norge bli n?rmere dr?ftet.

Program

Torsdag 16. februar, kl. 11.30-21.00

Del 1 Kl. 09.30-11.30 

Revolusjon, reaksjon og opinioner

• Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/UiO):
  Introduksjon til sesjonen
• Jakob Maliks (NTNU):
  Utenrikspolitikk, ytringsfrihet og offentlighet
• Morten Nordhagen Ottosen (Syddansk Universitet):
  Parlamentariske omveltninger og offentlighet 1789¨C1848
• Torbj?rn Nilsson (S?dert?rns H?gskola):
  Torgslaget i offentligheten
• Hilde Sandvik (UiO):
  Ytringsfrihet, straffelov og revolusjonsfrykt

Del 2 Kl. 13.30-15.30

Offentlighetens re-formasjoner

• Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/UiO):
  Skandinavisk offentlighet og skandinavismens omveltninger
• Merethe Roos (H?gskolen i S?r?st-Norge):
  S?ren Jaab?k, religionens begrensninger og grensene for norsk offentlighet
• Henrik Olav Mathisen (UiO):
  Emigrasjon og utbredelsen av skriftlig offentlighet
• Odd Arvid Storsveen (UiO):
  1884 ¨C parlamentarisk reform og partioffentlighet

---

CALL FOR PAPERS: Offentlighet, rett og demokrati i Norden i det lange 19. ?rhundre 

Nordisk vinterskole/forskerkurs for PhD-kandidater og masterstudenter.

Tid og sted: 16. feb. 2017 - 19. feb. 2017, Sch?fferg?rden

Offentlighet, rett og demokrati er kjernekomponenter i den vestlige verdens samfunnsorden i v?r tid, bygget p? politisk representasjon, rettssikkerhet og ytringsfrihet som grunnleggende og gjensidig avhengige forutsetninger og normer, og frihet og likhet som like fundamentale verdier. Alt dette gjenspeiles i dagens tillitsbaserte og ?pne nordiske samfunn, med utstrakt ytringsfrihet, h?y grad av politisk tillit og deltakelse, og velfungerende lov- og rettssystemer. Samtidig er ytringsfriheten og demokratiet under stadig press ogs? i de nordiske landene. Sp?rsm?let om ytringsfrihetens grenser har blitt ettertrykkelig aktualisert som et resultat av v?r tids globalisering og en forsterket verdipolitisk kamp mellom ideologiske og religi?se standpunkter.

Konflikter og debatter omkring ytringsfrihetens dilemmaer, demokratiet og rettsstatens vilk?r er p? ingen m?te av ny dato. I et historisk perspektiv er dagens samfunnsorden et resultat av kamp, konflikt, gradvise endringer og ujevn utvikling. Heller ikke i tilsynelatende like stater og samfunn som de nordiske landene var denne utviklingen line?r, gjensidig eller samtidig. S?rlig det historikeren Eric Hobsbawm kaller ¡®det lange nittende ?rhundret¡¯ (1789?1914) og ?rene omkring f?rste verdenskrig var avgj?rende faser i utviklingen av de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag. Disse fasene karakteriseres bl.a. av utviklingen av mer eller mindre frie forfatninger, moderne lovverk og klassesamfunn med alminnelige borgerlige frihetsrettigheter, likhet for loven og politiske rettigheter lovfestet og praktisert i varierende omfang, som i alle tilfeller pekte fremover mot den samfunnsorden vi kjenner i dag.

I perioden fra slutten av Napoleonskrigene til slutten av f?rste verdenskrig oppsto de fleste av ideologiene, institusjonene og tankem?nstrene som ogs? fikk stor betydning i de nordiske landene videre utover 1900-tallet. Blant disse finner man liberalisme, konservatisme, sekularisme, nasjonalisme, sosialisme, kommunisme og anarkisme; nasjonalstater, parlamentariske forsamlinger, politiske partier og interessegrupper; politisk dagspresse; nye politiske og sosiale identiteter, og kollektive protestformer. Innen ?ndsliv, religion og kultur foregikk det ogs? en rivende utvikling, bl.a. med religi?se vekkelsesbevegelser, rasjonalisme, og romantiske, naturalistiske og positivistiske str?mninger. Felles for disse ideologiene, institusjonene og str?mningene, var at de bidro til ? utvikle, virket i og m?tte forholde seg til, offentligheten. Offentlighetens form og omfang var i konstant utvikling og under konstant press, og ble i mange henseender b?de en forutsetning og et m?l i seg selv for nye ideologier, institusjoner og str?mninger, om enn ofte p? ulike og noen ganger utilsiktede m?ter.

For ? forst? denne utviklingen i de nordiske landene i den aktuelle perioden, m? man g? tverrfaglig og bredt til verks gjennom ? se p? de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilk?rene for, og sammenhengen mellom, offentlighet, rett og demokrati. Vi inviterer herved PhD-kandidater og masterstudenter fra hele Norden til ? innsende et paper innenfor det overordnede temaet offentlighet, rett og demokrati i (deler av) perioden c. 1789/1800?1920 som behandler aspekter relatert til innbyrdes sammenhenger og innbyrdes motsetninger, brudd og kontinuitet eller komparative forhold. Forskerkurset retter seg f?rst og fremst mot temaer knyttet til de nordiske landene, men paperet beh?ver ikke n?dvendigvis ? v?re tematisk avgrenset til et enkelt land eller til Norden som helhet; emner fra det ?vrige Europa og verden kan ogs? ha interesse.

Forskerkurset inviterer PhD-kandidater og masterstudenter fra fagomr?dene historie, rettshistorie og teologi/religionshistorie.
Kandidater og studenter fra beslektede fagomr?der, som litteraturvitenskap, kulturhistorie/etnologi, id¨¦historie og filologi, er ogs? velkomne.

Form?let med forskerkurset er ? gi PhD-kandidater og masterstudenter mulighet til ? fremlegge deres prosjekter og resultater i en ?pen og konstruktiv diskusjon, og til ? f? ideer og inspirasjon fra m?ter med andre kandidater s? vel som etablerte forskere fra forskjellige fagdisipliner.

I tillegg til presentasjon og diskusjon av papers, vil forskerkurset tilby keynotes og forelesninger fra en rekke fremtredende nordiske og internasjonale forskere innen historie, rettshistorie og teologi.

Forskerkurset best?r av:

? Fremlegging av p? forh?nd innsendte papers, med en kort presentasjon (inntil fem minutter) av forfatter
? Forberedt kommentar og ?pen diskusjon
? Et antall keynotes og forelesninger ved fremtredende nordiske og internasjonale forskere med p?f?lgende sp?rsm?l og diskusjon.

Paperpresentasjoner og diskusjoner i forbindelse med forskerkurset vil fortrinnsvis foreg? p? de tre skandinaviske spr?k, men det gis adgang til ? innsende og presentere papers p? engelsk for de deltakere som ikke har et av de skandinaviske spr?k som morsm?l.

• Forskerkurset gir 4 ECTS i uttelling for PhD-kandidater i historie ved danske l?resteder, ved Universitetet i Oslo og ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)  for deltakelse med eget paper, ¨¦n forberedt kommentar, lesing av alle papers og overv?relse av alle forskerkursets keynotes og forelesninger.

• Det gis 1,5 ECTS til PhD-kandidater i historie fra danske l?resteder og fra NTNU, og 1 ECTS til PhD-kandidater i historie ved Universitetet i Oslo som deltar uten paper.

Deltakere fra alle ?vrige l?resteder m? selv avklare formell uttelling for deltakelse med sine respektive programledere. Samtlige deltakere vil f? utstedt en attest for sin deltakelse, hvor antall ECTS og forskerkursets og egenaktivitetens omfang vil fremg?. Masterstudenter f?r en tilsvarende attest for sin deltakelse, men m? selv avklare eventuell formell uttelling med sine respektive l?resteder (dette gjelder ogs? masterstudenter fra danske l?resteder). Forskerkurset vil ha verdi for samtlige deltakere som veiledningsseminar.

Kontaktpersoner

• F?rsteamanuensis Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/IAKH, Universitetet i Oslo
• Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet 

---

Offentlighet, rett og demokrati i Norden i det lange 19. ?rhundre

Program for Nordisk vinterskole/forskerkurs for PhD-kandidater og masterstudenter.

Tid og sted: 16. feb. 2017 - 19. feb. 2017, Sch?fferg?rden

Offentlighet, rett og demokrati er kjernekomponenter i den vestlige verdens samfunnsorden i v?r tid, bygget p? politisk representasjon, rettssikkerhet og ytringsfrihet som grunnleggende og gjensidig avhengige forutsetninger og normer, og frihet og likhet som like fundamentale verdier. Alt dette gjenspeiles i dagens tillitsbaserte og ?pne nordiske samfunn, med utstrakt ytringsfrihet, h?y grad av politisk tillit og deltakelse, og velfungerende lov- og rettssystemer. Samtidig er ytringsfriheten og demokratiet under stadig press ogs? i de nordiske landene. Sp?rsm?let om ytringsfrihetens grenser har blitt ettertrykkelig aktualisert som et resultat av v?r tids globalisering og en forsterket verdipolitisk kamp mellom ideologiske og religi?se standpunkter.

Konflikter og debatter omkring ytringsfrihetens dilemmaer, demokratiet og rettsstatens vilk?r er p? ingen m?te av ny dato. I et historisk perspektiv er dagens samfunnsorden et resultat av kamp, konflikt, gradvise endringer og ujevn utvikling. Heller ikke i tilsynelatende like stater og samfunn som de nordiske landene var denne utviklingen line?r, gjensidig eller samtidig. S?rlig det historikeren Eric Hobsbawm kaller ¡®det lange nittende ?rhundret¡¯ (1789?1914) og ?rene omkring f?rste verdenskrig var avgj?rende faser i utviklingen av de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag. Disse fasene karakteriseres bl.a. av utviklingen av mer eller mindre frie forfatninger, moderne lovverk og klassesamfunn med alminnelige borgerlige frihetsrettigheter, likhet for loven og politiske rettigheter lovfestet og praktisert i varierende omfang, som i alle tilfeller pekte fremover mot den samfunnsorden vi kjenner i dag.

I perioden fra slutten av Napoleonskrigene til slutten av f?rste verdenskrig oppsto de fleste av ideologiene, institusjonene og tankem?nstrene som ogs? fikk stor betydning i de nordiske landene videre utover 1900-tallet. Blant disse finner man liberalisme, konservatisme, sekularisme, nasjonalisme, sosialisme, kommunisme og anarkisme; nasjonalstater, parlamentariske forsamlinger, politiske partier og interessegrupper; politisk dagspresse; nye politiske og sosiale identiteter, og kollektive protestformer. Innen ?ndsliv, religion og kultur foregikk det ogs? en rivende utvikling, bl.a. med religi?se vekkelsesbevegelser, rasjonalisme, og romantiske, naturalistiske og positivistiske str?mninger. Felles for disse ideologiene, institusjonene og str?mningene, var at de bidro til ? utvikle, virket i og m?tte forholde seg til, offentligheten. Offentlighetens form og omfang var i konstant utvikling og under konstant press, og ble i mange henseender b?de en forutsetning og et m?l i seg selv for nye ideologier, institusjoner og str?mninger, om enn ofte p? ulike og noen ganger utilsiktede m?ter.

For ? forst? denne utviklingen i de nordiske landene i den aktuelle perioden, m? man g? tverrfaglig og bredt til verks gjennom ? se p? de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilk?rene for, og sammenhengen mellom, offentlighet, rett og demokrati.

Program 16. februar

Tid	Tittel
Kl. 11.30-12.45	Sesjon 1: Ankomst, velkommen og ?pning Ankomst, registrering og lunsj/frokost
Kl. 12.45-13.30	Velkommen v/ Fondet for dansk-norsk 澳门葡京手机版app下载, Offentlighetsprosjektet og SDU
Kl. 13.30-14.15	Sesjon 2: Keynotes (Ordstyrer: F?rsteam. Ruth Hemstad, Universitetet i Oslo/Nasjonalbiblioteket) Keynote: Prof. Milo? Vec (Universit?t Wien) ¨C Which Narratives for which Histories? Revisiting Positivism, Universalization and Juridification in 19th and 20th Century International Law
Kl. 14.30-15.15	Keynote: Prof. Dag Michalsen (Universitetet i Oslo) ¨C Constitution and public sphere
Kl. 15.30-16.15	Sesjon 3: Offentlighetens mangfold (Ordstyrer: Post.doc Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet) Stipendiat Tim van Gerven (Universiteit van Amsterdam) ¨C Is Nordic mythology Nordic or national, or both? Competing national appropriations of Nordic mythology in early-nineteenth-century Scandinavia (Kommentator: Henrik Olav Mathiesen)
Kl. 16.30-17.15	Stipendiat Margr¨¦t Gunnarsd¨®ttir (H¨¢sk¨®li ?slands) ¨C Two proclamations and the nature of the Icelandic Revolution in 1809 (Kommentator: Kristian Nymark)
Kl. 18.15-19.00	Sesjon 4: Aftensesjon (Ordstyrer: Post.doc Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet) Forelesning: Prof. Jes Fabricius M?ller (K?benhavns Universitet/Aarhus Universitet) ¨C Monarki, konstitusjonalisme og offentlighet i Norden ca. 1800-1850
Kl. 19.30-21.00	Middag/aftensmad

Program 17. februar

Tid	Tittel
Kl. 09.00-13.00	Ekskursjon til Roskilde Omvisning i Roskilde Domkirke Omvisning i Roskilde by
Kl. 13.00-14.00	Lunsj/frokost
Kl. 14.00-14.45	Sesjon 5: Offentlighetens rammer (Ordstyrer: Prof. Odd Arvid Storsveen, Universitetet i Oslo) Forelesning: Prof. Hilde Sandvik (Universitetet i Oslo) ¨C Trykkefrihet og trykkefrekkhet i Norden
Kl. 15.00-15.45	Stipendiat B?rd Sverre Tuseth (Universitetet i Oslo) ¨C Eidsvoll-grunnlovens ¡ì 100 og arven etter Struensee (Kommentator: Tim van Gerven)
Kl. 16.00-16.45	Doktorand Julia Bj?rverud (Lunds Universitet) ¨C Offentlighetsprincipen (Kommentator: Margr¨¦t Gunnarsdottir)
Kl. 17.00-17.45	Stipendiat Jesper Lundsby Skov (Syddansk Universitet) ¨C Dansk konstitutionalisme og 1849-grundloven (Kommentator: Leonora Lottrup Rasmussen)
Kl. 19.00-20.30	Middag/aftensmad

Program 18. februar

Tid	Tittel
Kl. 10.15-11.00	Sesjon 6: Offentlighet og politikk (Ordstyrer: F?rsteam. Ruth Hemstad, Universitetet i Oslo/Nasjonalbiblioteket) Forelesning: Prof. Torbj?rn Nilsson (S?dert?rns H?gskola) ¨C Nordisk offentlighet fr?n svensk horisont
Kl. 11.15-12.00	Stipendiat Kristian Nymark (H?gskolen i S?r?st-Norge) ¨C Sensur i trykkefrihetens tid: Portomoderasjon som maktmiddel mot pressen (Kommentator: Julia Bj?rverud)
Kl. 12.00-13.00	Lunsj/frokost
Kl. 13.00-13.45	Sesjon 7: Offentlighet, rettigheter og nasjonalitet (Ordstyrer: Prof. Dag Thorkildsen, Universitetet i Oslo) Stipendiat Leonora Lottrup Rasmussen (Aarhus Universitet) ¨C Medborgerskab til Forhandling. En unders?gelse af sociale og politiske rettigheder i det 19.?rhundrede (Kommentator: B?rd Sverre Tuseth)
Kl. 14.00-14.45	Stipendiat Henrik Olav Mathisen (Universitetet i Oslo) ¨C Emigration and Popular Participation in the Public Sphere, c. 1850¨C1910 (Kommentator: Jesper Lundsby Skov)
Kl. 15.00-15.45	Sesjon 8: Offentlighet og ytringer (Ordstyrer: Post.doc. Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet) Masterstudent Helene C. Andresen (Universitetet i Oslo) - Supplikker, Departementstidende og kvinnesyn i 1835 (Kommentator: Vegard Ree Kirkevold)
Kl. 16.00-16.45	Masterstudent Vegard Ree Kirkevold (Universitetet i Oslo) ¨C Blasfemilovgivning som begrensning av ytrings- og trykkefrihet i skandinaviske offentligheter p? 1800-tallet ¨C Den blasfemitiltalte Ole S?rflaten som case i den norske offentligheten (Kommentator: Helene C. Andresen)
Kl. 18.30-20.00	Middag/aftensmad

Program 19. februar

Tid	Tittel
Kl. 08.45-09.15	Sesjon 9: Prosjektbeskrivelser (Ordstyrer: Post.doc. Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet) Masterstudent Torbj?rn Bergwitz Lauen (Universitetet i Oslo) ¨C Frilyndte ungdomsr?rsler i Norden og deira rolle som oppl?ringsarenaer i offentleg deltaking ca. 1860-1920
Kl. 09.15-09.45	Masterstudent Nora Birkeland (Universitetet i Oslo) ¨C Arbeiderkommisjonen av 1885 og den politiske offentligheten
Kl. 09.45-10.15	Masterstudent Even N?ss Bergseng (Universitetet i Oslo) ¨C Politikk utenfor politikkens sentrum.  Et sammenlignende studium av de politiske milj?ene i perioden 1888¨C1894 i to valgkretser: Aalesund & Molde og Mj?sbyene
Kl. 10.15-10.45	Masterstudent Niri Ragnvald Johnsen (Universitetet i Oslo) ¨C Skandinavisme og skandinavisk opinion 1848-1864
Kl. 11.15-12.15	Sesjon 10: Avslutning (Ordstyrer: F?rsteam. Ruth Hemstad, Universitetet i Oslo/Nasjonalbiblioteket) Avslutningsforelesning: Mary Hilson (Aarhus Universitet) ¨C Nationalitet och offentlighet i Norden under det l?nga 1800-talet

---

2016

Norske historiedager 2016: Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1815-1900

Presentasjon av det nye nordiske tverrfaglige prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815?1900 (2016?2018), som er en del av Universitetet i Oslos Norden-satsning.

Tid og sted: 18. juni 2016 11:15 ¨C 13:15, H?gskolen i Volda

Hvilke begrensninger og utfordringer har utviklingen av en friere offentlighet m?tt i de nordiske landene? Hvordan og n?r slo ytringsfrihet gjennom i Norden, hvordan har ytringsfrihetens grenser blitt definert gjennom skiftende tider og regimer, og i hvilken grad og p? hvilke m?ter var ytringsfriheten begrenset til et bestemt segment av befolkningen ¨C den myndige borger? Dette er noen av sp?rsm?lene som skal unders?kes i det nye nordiske tverrfaglige prosjektet ved Universitetet i Oslo, Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815?1900 (2016?2018), som er en del av UiO¡¯s Norden-satsning. Prosjektet vil unders?ke de historiske forutsetningene for fremveksten av ulike offentligheter, og de ulike vilk?rene for ytringsfrihet, i de nordiske landene etter 1815, gjennom den formative fasen p? begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av ?rhundret.

P? sesjonen p? Norske historiedager vil det s?rlig handle om pressens grenser og rolle etter 1814, i Norge, Sverige og Danmark.

Program

• Ruth Hemstad: Introduksjon til sesjonen
• Henrik Edgren: Offentlighet, presse og medborgerlighet i Sverige p? begynnelsen av 1800-tallet.
• Jakob Maliks: Utenrikspolitikk og trykkefrihetsbegrensninger under Carl Johan
• Kristian Nymark: Norsk presse og svensk sensur 1814-44
• Hilde Sandvik: Trykkefrekkhet etter 1814 i Norge og Danmark: Pressen, ?rsted og straffeloven av 1842
• Marthe Hommerstad: Folkets kontroll av H?yesterett ¨C voteringer i offentlighetens s?kelys
• Kai ?stberg. Politisk satire og pressen etter 1814
• Odd Arvid Storsveen: Pressens rolle i kampen for parlamentarismen
• Sp?rsm?l og diskusjon

---

Lunsjworkshop: Forsamlingsfrihet og m?teoffentlighet etter 1814

En workshop om forsamlingsfrihet og m?teoffentlighet etter 1814, med nordiske perspektiver.

Tid og sted: 2. juni 2016 12:00 ¨C 15:00, Rettshistorisk samling

Retten til ? kunne m?tes i felles interesser og p? ulike m?ter gi uttrykk for dem i det offentlige rom, kan ses som en av de grunnleggende forutsetningene for en fungerende borgerlig offentlighet. Denne retten ble regulert p? ulike m?ter og i ulik grad i de nordiske land p? 1800-tallet. Dels inneholdt forfatningene enkeltbestemmelser som skulle bidra til ? beskytte en slik rettighet, dels forble f?rkonstitusjonelle bestemmelser det formelle grunnlag for retten til ? samle seg offentlig av politiske, religi?se eller andre typer ?rsaker. Mulighetene og rammene for m?teoffentlighet kom med det til ? bli regulert i et konglomerat av sentrale og lokale reguleringer og reglementer.

P? workshopen belyses temaet forsamlingsfrihet og m?teoffentlighet etter 1814 fra ulike innfallsvinkler ¨C juridiske, teologiske og historiske ? med vektlegging av norske forhold men med nordiske perspektiver.

Program

12.15-12.45:  H?yskolelektor Geir Heivoll, Politih?gskolen: Politi og m?teoffentlighet p? 1800-tallet

12.50-13.20: Professor Ola Mestad, Det juridiske fakultet: Organisering av politikk ¨C forsamlings- og foreiningsfridom etter 1814

13.25-13.55:  Professor ?yvind Norderval, Det teologiske fakultet, UiO: Konventikkelplakaten i skandinavisk perspektiv

14.00-15.00    Sp?rsm?l og diskusjon

---

Frie ord i Norden?

Historiske, litter?re, billedlige, politiske og teatralske m?ter i tyske og nor(di)ske offentlige rom.

Tid og sted: 1. des. 2016 ¨C 3. des. 2016, Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universit?t zu Berlin, Dorotheenstr. 24, Berlin

Det ¡®frie ord¡¯ i Norden, slik det i dag kommer til uttrykk ved topplasseringer for de nordiske landene i internasjonale rankinger over bl.a. pressefrihet, har utviklet seg gradvis over tid og gjennom kamp og konflikt. Hva var vilk?rene for det frie ord i Norden p? 1800-tallet sett i et internasjonalt perspektiv? Hva var de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilk?rene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene gjennom den formative fasen p? begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av ?rhundret og f?rste del av 1900-tallet? Utviklingen i Norden m? ses i lys av en st?rre internasjonal kontekst, og studeres tverrfaglig, transnasjonalt og komparativt.

Hva slags vilk?r fantes i Norge og de andre nordiske landene for ytringer av ulikt slag i det offentlige rom ? p? mer eller mindre offentlige m?teplasser, b?de politiske og kulturelle? Hvordan ser dette bildet ut sammenlignet med tyske forhold p? 1800-tallet? Hva fantes av tysk-norsk/nordiske m?teplasser og kontakter, innenfor det kulturelle, politiske og vitenskapelige liv gjennom 1800- og f?rste del av 1900-tallet, og i hvilken grad p?virket disse kontaktene utviklingen av nordisk og tysk offentlighet?

En fungerende offentlighet kan ses som forutsetning b?de for demokratisering og modernisering. Tidens ideologier, institusjoner og kulturelle str?mninger bidro til ? utvikle, virket i og m?tte forholde seg til offentligheten, som var i stadig utvikling og under press, og som gradvis endret form og omfang. Historisk sett har overgangene mellom ulike former for offentlighet v?rt flytende: Fra politisk og juridisk til religi?s, kunstnerisk og vitenskapelig. Det samme gjelder skillet mellom offentlig og privat.

Tyske forhold innbyr til strukturelle sammenligninger av b?de vilk?r for og betydningen av offentlighet og ytringsfrihet i Norden. Nordisk/norsk-tyske relasjoner innenfor ulike omr?der kan kaste lys over sp?rsm?l knyttet til offentlighet og ytringsfrihet. Berlin og andre tyske byer var reisem?l og referanser for norske og nordiske kunstnere, vitenskapsfolk og politikere gjennom hele det lange 19. ?rhundret, mens norske og nordiske forhold ble fulgt med interesse i flere tyske milj?er. Disse utvekslingsprosessene ?nsker vi ? belyse sett fra forskjellige disipliner og perspektiver.

---

Rettslige overgangsformer og juridisk offentlighet: politi- og criminalrett i nordisk rettsutvikling

Dette seminaret er et 澳门葡京手机版app下载 mellom forskergruppen "Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900" og "Forum for politi, rett og historie".

Politirett og criminalrett, med tilh?rende prosess- og rettergangssystemer, var sentrale deler av den europeisk politikk og rett frem til slutten av 1800-tallet. I og med de norske lovreformene fra andre halvdel av 1800-tallet, som p? flere punkter kulminerte med straffelovens ikrafttredelseslov fra 1905, samt ny rettergangs- og sivilprosesslovgivning p? begynnelsen av 1900-tallet, forsvant det gamle system. I lovreformene og i tiden etter 1905 ble det gamle politirettssystem og criminalrettssystem gradvis transformert til forvaltningsrett, strafferett, straffeprosess, sivilprosess og domstollovgivning.

Seminaret "Rettslige overgangsformer og juridisk offentlighet: politi- og criminalrett i nordisk rettsutvikling" er viet disse overgangs- og transformasjonsprosessene i norsk og skandinavisk kontekst.

Tid og sted: 2. feb. 2016 11:00 ¨C 3. feb. 2016 15:00, Rettshistorisk samling, Domus Bibliotheca

Program

Dag 1. kl. 11.00 - 17.00
Innledning ved Geir Heivoll
Panel 1:

• Lars Bj?rne: Politir?tt, f?rvaltningsr?tt, straffr?tt i Finland p? 1800-talet.
• Henrik Stevnsborg: 1800-tallets danske politi- og kriminalret.

Lunsj: kl. 13-14

Panel 2:

• Mats Kumlien: Fr?n kamerallagfarenhet till r?ttsvetenskap - n?gra linjer i den svenska f?rvaltningsr?ttens historia.
• Christoffer Conrad Eriksen: Forvaltningsrett som disiplin.
• Sverre Flaatten: Forvaltningens teorier: Nordiske forst?elser av tyske forvaltningsteorier, rundt 1920. Hvorfor endre prosessretten? Straffeprosessloven av 1887 og politiretten.

Dag 2. kl. 10.00 ¨C 15.00
Panel 3:

• Maria Astrup Hjort: Politiretten og straffeprosessloven av 1887
• Geir Heivoll: ?¡­to Interesser, der staa mod hinanden?: forst?elsen av Grunnloven ¡ì 102 f?r og etter 1871.

Lunsj: kl. 11.30-12.30

• Gert Johan Kjelby: Doms- og foreleggskompetansen i politisakene - f?r og etter straffeprosessloven av 1887 og straffeloven av 1902.

Avslutning

---

Frie ord i Norden ¨C 250 ?r

250 ?r etter at trykkefrihet f?rste gang ble grunnlovsfestet ¨C i Sverige ¨C p?g?r fortsatt debatten om ytringsfrihetens grenser. Innlegg og paneldebatt. ?pent for alle

Tid og sted: 28. sep. 2016 16:30 ¨C 18:00, Nedjma, Litteraturhuset

 ?r er det 250 ?r siden trykkefrihet for f?rste gang ble konstitusjonelt nedfelt ¨C i den svenske trykkefrihetsforordningen av 1766. Den norske Grunnlovens paragraf 100, som sl?r fast at ?Ytringsfrihet b?r finne sted?, er den grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet med lengst sammenhengende historie i Europa. Men striden om ytringsfrihetens grenser har p?g?tt, og p?g?r, kontinuerlig ¨C og ikke n?dvendigvis p? samme m?te eller samtidig i de ulike nordiske landene. P? dette arrangementet skal ytringsfrihetens grenser og offentlighetens fremvekst i Norden p? 1800-tallet settes under debatt. Med bakgrunn i den historiske utviklingen ?nsker vi ogs? ? sette s?kelys p? dagens nordiske ytringsfrihetsdebatter.

Deltakere i panelet

• Professor Dag Michalsen, dekan ved Det juridiske fakultet, UiO
• Professor Sverre Blandhol, Det juridiske fakultet, UiO
• Professor Odd Arvid Storsveen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, UiO
• Professor Jes Fabricius M?ller, K?benhavn Universitet, Aarhus Universitet og Det teologiske fakultet, UiO
• Professor Lars Bj?rne, ?bo Universitet
• F?rsteamanuensis Ruth Hemstad, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, UiO, og Nasjonalbiblioteket
• M?teleder: Bj?rn Lindahl, mange?rig korrespondent i Norge for Svenska Dagbladet

Sluttkommentar ved Kjersti L?ken Stavrum, generalsekret?r for Norsk Presseforbund.

Arrangementet er en del av 澳门葡京手机版app下载sdagene 2016.

---

Skandinavisme

Nordisk konferanse om skandinavismen i regi av Grundtvig Centret, Aarhus Universitet, i 澳门葡京手机版app下载 med Universitetet i Oslo.

Tid og sted: 29. aug. 2016 11:00 ¨C 30. aug. 2016 18:00, Lysebu, Lysebuveien 12, 0790 Oslo

Program

29. august

• 11:00 Ankomst og registrering
• 12:00 Frokost/Lunsj
• 13:00 Velkomst ved Dag Thorkildsen og Jes Fabricius M?ller
• 13:15 Hanne Sanders, Lund. Skandinavism - en r?relse och en id¨¦ under 1800-tallet
• 13:45 Ruth Hemstad, Oslo. Skandinavisme som omstridt begrep i nordisk offentlighet
• 14:15 Dag Thorkildsen, Oslo. Kirkelig skandinavisme
• 14:45 Diskussion
• 15:15 Pause
• 15:30 Kim Simonsen, Amsterdam. Kultiveringen af skandinavismen ¨C brugen af mytologi i C.C. Rafns og Rasmus Rasks tidlige filologiske arbejder
• 16:00 Kari Haarder Ekman, Stockholm. H?b og konsekvenser. Om skandinavismen og sproget i litteraturen
• 16:30 Henrik Edgren, Uppsala. ¡±Norden hedder vort Fosterland¡± ¨C Nordiskt och skandinavistiskt i svensk tidningsopinion under tidigt 1800-tall
• 17:00 Diskussion
• 18:00 Aftensmad
• 20:00 Uffe ?stergaard, Hobro

Skandinavismens geopolitik - Norden mellem Tyskland og Rusland 1814-1914
30. august

• 9:00    Rasmus Glenth?j, Odense. Skandinavismen og t?rskelprincippet
• 9:30    Morten Norhagen Ottesen, Oslo. Den dynastiske skandinavisme 1809-1864
• 10:00    Tor Ivar Hansen, Trondheim. En skandinavisk og historisk trosbekjennelse - skandinavistenes historiesyn
• 10:30    Diskussion
• 10:45    Pause
• 11:00    Karina Lykke Grand, Aarhus        
• National kunst og nordisk kunst
• 11:30    Tim van Gerven
• Is Nordic mythology Nordic or national, or both? Mythology under debate in
• Denmark and Sweden, 1800-1829?
• 12:00    Sophie B?nding, Aarhus. Oldnordisk fortid og dansk nutid
• 12:30    Diskussion
• 13:00    Lunch/frokost
• 14:00    Kristoffer Schmidt, K?benhavn . Det oldnordiske museum - Det internationale nationalmuseum
• 14:30    Magdalena Hillstr?m, Link?ping. Artur Hazelius, Nordiska museet och Skandinavismen
• 15:00    Jes Fabricius M?ller, Aarhus. Grundtvig og det nordiske
• 15:30    Diskussion
• 15:45    Pause
• 16:00    Steen Bo Frandsen, S?nderborg        
• Opl?g til den afsluttende diskussion

17:00    Konferenceslut

---

Medborgerskap, ytringsfrihet og offentlighet i Norden, 1766?1900

Nordisk konferanse i regi av prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815?1900, i 澳门葡京手机版app下载 med Kungliga biblioteket og Foreningen Norden, i anledning 250-?rsmarkeringen for Tryckfrihetsf?rordningen 1766.

P?meldingsfrist 28. september, til ruth.hemstad@nb.no

Program 13. oktober, kl. 12.00?18.30

• Kl.12.00 Velkommen. Prosjektleder, Professor Dag Michalsen, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
• Kl.12.05 ?pningsforedrag: Trykkefrihet og offentlighetsprinsippet i Sverige, 1766?1809. Docent Jonas Nordin, Kungl. bibl. 
• Kommentator: Fd talmannen, riksdagsledamot og ordf?rande Letterstedtska f?reningen Bj?rn von Sydow.
• Sp?rsm?l og diskusjon.
• Kl.13.00 Kaffepause
• Kl.13.15 . Sesjon 1: Ytringsfrihet p? 1800-tallet
• Professor Sverre Blandhol, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo: Grunnlovens paragraf 100 og ytringsfrihetens begrensninger i Norge
• Universitetslektor Henrik Edgren, Uppsala Universitet: Ytringsfrihet og inndragningsmakt i Sverige
• Professor Jes Fabricius M?ller, K?benhavns Univ./Grundtvig Centeret Aarhus Universitet: Ytringsfrihetskamp og sensur i Danmark
• Professor Lars Bj?rne, ?bo Universitet: Ytringsfrihet og sensur i Finland
• Kommentatorer: Professor Dag Michalsen, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Sp?rsm?l og diskusjon

Kl.16.00    Kaffepause
Kl.16.30    Sesjon 2: Skandinaviske og litter?re offentligheter

• F?rsteamanuensis Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo: Skandinavisk offentlighet etter 1814?
• Forsker Kari Haarder Ekman, Stockholms Universitet: Litter?r skandinavisme: Almqvist og Sturzen-Becker i dansk offentlighet
• Kommentator: Professor Torbj?rn Nilsson, S?dert?rns H?gskola

Sp?rsm?l og diskusjon

Program 14. oktober, kl. 09.00?16.00

Kl.09.00. Sesjon 3: Presse og offentlighet

• Stipendiat Kristian Nymark, H?yskolen i S?r?st-Norge: Norsk presse og svensk sensur, 1814?1844
• Forsker Jani Marjanen, CENS, Helsingfors Universitet: Presse og offentlighet i Finland etter 1809
• Professor Hilde Sandvik, IAKH, Universitetet i Oslo: Trykkefrekkhet etter 1814 i Norge og Danmark
• Kommentator: Professor Odd Arvid Storsveen, IAKH, Universitetet i Oslo 

Sp?rsm?l og diskusjon

Kl.11.30 Lunsj
Kl.13.00 Sesjon 4: Arenaer for offentlighet 

• Professor Dag Thorkildsen, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo: Kirkedebatt, allmue og offentlighet 
• Professor Mats Kumlien, Uppsala Universitet: Teater, sensur og offentlighet
• Ph.d. Marthe Hommerstad, Stortingsarkivet: H?yesterett og offentlighet.
• Post.doc. Morten Nordhagen Ottosen, Syddansk Universitet: Parlamentarisk offentlighet ? et tysk komparativt perspektiv.
• Kommentator: Professor Kjell ?ke Mod¨¦er, Lunds Universitet

Sp?rsm?l og diskusjon

Kl.15.45 Avslutningsord 

Fd. hovr?ttspresident Johan Hirschfeldt: Medborgerskap, offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1766?1900.

---

Publikasjoner

Frie ord i Norden

Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814-1914

Av Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.)

Publisert i

Oslo: Pax forlag, 2019.

Kj?p boken.

Sammendrag

Frie ord i Norden? ?Trykkefrihed b?r finde sted? het det i den norske Grunnloven av 1814, men ytringsfriheten har alltid hatt begrensninger, og offentligheten har aldri v?rt like tilgjengelig for alle. Hva var vilk?rene for fremveksten av offentlighet og ytringsfrihet i de nordiske landene gjennom det avgj?rende 1800-tallet? I denne boken dr?fter en rekke nordiske forskere ulike sider ved denne historien. Det er en historie om konfliktfylte sp?rsm?l og motstridende interesser, om gradvise endringer og tilbakeslag, men ogs? om fremvekst av en friere offentlighet for stadig flere medborgere. Det er ogs? en historie om kontakt og konflikt, om paralleller og forskjeller mellom de nordiske landene, om europeisk innflytelse og om transatlantisk utveksling. Frie ord i Norden kan ikke tas for gitt. Det viser med all tydelighet den nordiske historien som er denne bokens tema.

Nordisk utdanningshistorie 1814¨C1905 Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 2, 2018

Av Merethe Roos, Ruth Hemstad og Henrik Edgren (red.)

Publisert i

Norsk pedagogisk tidsskrift. Forum for pedagogikk og fagdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, 2018

Kj?p temanummeret

Sammendrag

Fra redakt?renes innledende artikkel:

澳门葡京手机版app下载 av de nordiske skolenes historie kan gi oss kunnskap som er direkte anvendbar i v?r egen tid. Vi mener 1800-tallet som periode i denne sammenheng st?r i en s?rstilling. Akkurat som i dag utviklet skolen seg i takt med samfunnets forandringer gjennom hele dette ?rhundret, og i alle de nordiske landene s? man utdanningsreformer og lovvedtak som skulle sikre bedre skolegang for landets borgere. Her i Norge var allmueskoleloven (1860) og folkeskoleloven (1889) av avgj?rende betydning. I kj?lvannet av de juridiske endringene kom ogs? utgivelsen av nye skoleb?ker, tilpasset samfunnets nye behov. Det 19. ?rhundre var en periode der de nordiske landene utviklet n?re b?nd, men ogs? en periode som var preget av spenninger mellom landene og av fokus p? det nasjonale. Disse spenningene ble reflektert inn i undervisningsmaterialet. L?reb?kene fra perioden viser oss ogs? at skolene i de ulike nordiske landene ga undervisning i samme type temaer. Skolens historie kan dermed fortelle oss om felles dannelsesprosjekter, og gi oss innsikt i en kulturarv som er felles for de nordiske landene. Den overordnede oppgaven for all utdanning er ¨C og har alltid v?rt ¨C ? utdanne morgendagens borgere, og sammenlignende studier av nordisk utdanningsvirksomhet i det 19. ?rhundre kan gi oss informasjon om hvordan landene ?nsket ? oppdra de oppvoksende generasjoner. Dermed kan skole- og utdanningshistorien, blant annet gjennom de b?kene og tekstene vi ser n?rmere p? i dette temanummeret, gi en unik inngang til 1800-tallet.

Les hele p? tidsskriftets hjemmeside (for abonnenter).

Torgslaget 1829. Myter och minnen om ett norsk-svenskt drama

Av Torbj?rn Nilsson

Publisert i:

Stockholm: Sant¨¦rus F?rlag, 2018.

Kj?p boken

Sammendrag

Milit?rens sablar ven genom luften. H?sthovarna klapprade p? de smala gatorna. M?nniskorna tryckte sig l?ngs fasaderna f?r att komma undan. ¡±Stridsscenen¡± ?r fr?n Christiania (Oslo) den 17 maj 1829 och har f?tt namnet Torgslaget. Ett 30-tal skadades, men ingen allvarligt. Utifr?n den tidens Europa var h?ndelsen ganska obetydlig. ?nd? reagerade Christianias inv?nare starkt. L?nge har ilskan tolkats som riktad mot kung Karl Johans f?rbud att fira den 17 maj. Dagen stod inte bara f?r 1814 ?rs konstitution utan ocks? f?r valet av en dansk prins till kung, en tron som Karl Johan s?g som sin. Schablonbilden av en politisk demonstration har ?verdrivit protesterna mot f?rbudet. F?rfattaren visar i st?llet p? betydelsen av kravet att f? g? fritt p? stadens gator, utan att ?verfallas av milit?r. I den norska historieskrivningen passade emellertid protestbilden b?ttre. Med hj?lp av diktaren Henrik Wergelands insats f?rankrades Torgslaget i en nationell tolkning som i huvudsak har accepterats in i v?r tid.

Skandinavismen. Vision og virkning

Av Ruth Hemstad, Jes Fabricius M?ller og Dag Thorkildsen (red.)

Publisert i:

University of Southern Denmark Studies in History and Social Sciences vol. 556.

Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2018.

Kj?p boken

Sammendrag

Skandinavismen er antagelig den politiske og kulturelle bev?gelse, der oftest glemmes, n?r historien om det 19. ?rhundrede skal skrives. Det var de nationale bev?gelser, der vandt kampen.

De skandinaviske lande fandt deres nuv?rende afgr?nsning og fulde selvst?ndighed i ?rene fra opl?sningen af den svensk-norske personalunion i 1905 til delingen af Slesvig i 1920. Dermed blev det imidlertid ogs? glemt, at dette resultat ikke n?dvendigvis var givet fra begyndelsen, og at der ogs? eksisterede andre alternativer og muligheder.

Denne antologi viser, hvor stor tilslutning skandinavismen n?d som id¨¦ i 1800-tallet, og hvor langt visionen om en skandinavisk enhed strakte sig, s?rlig p? det kulturelle omr?de.

Andre steder i Europa lykkedes det p? samme tid at samle sprogligt forskellige omr?der i en stat, ikke mindst i Tyskland og Italien.

I Skandinavien forl?b processen imidlertid anderledes. Bidragene til denne antologi belyser det skandinaviske sp?rgsm?l i det 19. ?rhundrede fra mange vinkler og bidrager dermed til en forst?else af, hvorfor udviklingen tog netop den retning, som den gjorde. Selv om det aldrig blev til en skandinavisk f?llesstat, trak den kulturelle enhedstrang v?sentlige spor helt frem til i dag.

---

Frihetens gr?nser - Yttrandefriheten i Norden 1815¨C1914

Av Lars Bj?rne

Publisert i Oslo Studies in Legal History, b. 16. Oslo: Akademisk Publisering, 2018.

Sammendrag

De nordiska l?nderna har traditionellt betraktats som f?reg?ngare vid yttrandefrihetens historiska utveckling. ?r 2016 firade man b?de i Sverige och i Finland 250-?rsminnet av v?rldens f?rsta tryckfrihetsf?rordning 1766. ?ven senare var yttrandefrihetens historia i f?rsta hand tryckfrihetens historia. Det danska env?ldets f?rordning om tryckfrihetens r?tta bruk och dess gr?nser 1799 inskr?nkte den tidigare tolererade tryckfriheten, men byggde p? r?ttsstatens id¨¦ och p? tv? principer: fr?nvaron av f?rhandscensur och r?tten f?r f?rfattare och utgivare att f? sin sak pr?vad inf?r domstol. Dessa principer upprepades i den svenska Regeringsformen 1809, den norska Eidsvollgrunnloven 1814 och den danska Junigrundloven 1849. ?ven det till det ryska riket h?rande storfurstend?met Finland fick 1906 ett grundlagsstadgande om yttrande- och tryckfrihet.

I detta arbete presenteras utvecklingen i de fyra nordiska l?nderna. Trots principdeklarationerna i grundlagarna var yttrandefriheten i verkligheten ofta hotad, d? samtliga makthavare var negativt inst?llda till den politiska oppositionens r?tt att yttra sig. R?tten f?r en ?talad att f? sin sak pr?vad inf?r domstol var ett viktigt skydd f?r yttrandefriheten, men ?ven detta skydd hade sina gr?nser beroende p? domarnas politiska ?sikter.

The Public Sphere and Freedom of Expression. Britain and the Nordic Countries 1815¨C1900, Scandinavica, vol. 58, no 2, 2019.

Av Elettra Carbone og Ruth Hemstad (red.)

Publisert i Scandinavica: An international journal of Scandinavian Studies, London: Norvik Press, 2019.

Tilgjengelig open access (scandinavica.net)

Sammendrag

In the course of the nineteenth century, the public sphere and freedom of expression featured prominently in political and cultural discourses in Northern Europe. Defined as the space where public opinion takes shape, the public sphere develops as a concept across Europe around the 1810s alongside discussions on freedom of expression and freedom of the press centering on the extent to which the press¡¯s and the individual¡¯s ability to spread information and express new ideas should be guaranteed by law (Hemstad and Michalsen 2019: 16). More recent debates following cases such as the Jyllands-Posten Muhammad cartoons controversy in 2005, the Charlie Hebdo case in 2011 and subsequent reactions following the shooting in 2015, the highly contentious publications by Milo Yiannopoulos and the spreading of concepts such as ¡®fake news¡¯ and ¡®alternative facts¡¯, are only a handful of well-known examples demonstrating how these two topics continue to be of interest and relevance today. This special issue entitled The Public Sphere and Freedom of Expression in Northern Europe 1814¨C1914 discusses the origin and development of these important fields focusing on their formative period, while placing debates around them within a broader socio-cultural context and emphasising the importance of transnational and comparative approaches.

Rettslige overgangsformer: politi- og kriminalrett i nordisk rettsutvikling

Av Geir Heivoll og Sverre Flaatten (red.)

Publisert i  Oslo Studies in Legal History, b. 15.  Oslo: Akademisk Publisering, 2017.

Sammendrag

Politiretten har en renessanse i Europa, b?de teoretisk og praktisk. I dag studeres europeiske politisystemer historisk, og den nye interessen for politirettens historie p?virker synet p? forvaltning, straff og politi. Den gamle sondringen mellom politi- og kriminalrett diskuteres ogs? igjen. P? tross av den europeiske politi- og kriminalrettens renessanse, er den nordiske politi- og kriminalrettshistorien fortsatt ikke skrevet. Denne boken er et bidrag til en bedre forst?else av politi- og kriminalrettens nordiske rettshistorie, med vekt p? denne rettens transformasjon fra 1800-tallets til 1900-tallets rettslige former og forst?elser. Bokens bidrag tematiserer p? ulike m?ter overgangen fra den gamle politi- og kriminalretten, til den moderne forvaltningsretten, strafferetten, prosess og sivilretten vi kjenner i dag.

Overgangstid - forargelse og forsoning h?sten 1814

Av Ruth Hemstad og Bj?rn Arne Steine (red.)

Publisert i Oslo Studies in Legal History, b. 12. Oslo: Akademisk Publisering, 2016.

Sammendrag

1814 var et ?r preget av overganger fra gammelt til nytt, fra kjent til ukjent, fra sikkert til usikkert. Det var en overgangstid der tidligere upr?vde oppgaver sto i k?. Politisk gikk Norge fra enevelde til begynnende konstitusjonelt demokrati, og fra en union til en annen. Fra ? v?re en provins i det danske-norske riket, ble Norge en i hvert fall formelt likestilt unionspartner i en l?s union med Sverige.

Et utgangspunkt for denne boken er at reaksjonene og man?vrene i l?pet av den vanskelige h?sten 1814 var like avgj?rende som det feirede eidsvollsverket fra v?ren for at 1814 skulle bli st?ende som det store og varige vendepunktet i Norges historie. Reaksjonene og man?vrene, b?de p? v?ren og h?sten 1814, bidro til ? utvikle, og m?tte i ?kende grad forholde seg til en ny politisk kultur og en resonnerende politisk offentlighet i Norge.

Den flytende overgangstiden h?sten 1814, mellom v?penhvilen 14. august og inng?elsen av unionen 4. november, er temaet for denne artikkelsamlingen, med bidrag fra norske og svenske historikere, idehistorikere og jurister. Mye var i spill, og tiden var relativt knapp. Den gamle orden kunne ikke bringes tilbake. N? handlet det om ? finne frem til en ny, varig og stabil orden. Men hvordan, og i hvilken form? Hvordan kunne Grunnloven reddes? Hvordan kunne man berge mest mulig av den nasjonale ?ren?

Anders Sand?e ?rsted og den norske straffeloven av 1842

Av Hilde Sandvik (red.)

Publisert i Oslo Studies in Legal History, b. 13.  Oslo: Akademisk Publisering, 2017.

Sammendrag

Anders Sand?e ?rsted (1778-1860) var Danmarks fremste jurist i f?rste halvdel av 1800-tallet. Etter bruddet mellom Danmark og Norge i 1814 fortsatte ?rsted ? kommentere rettsutviklingen i Norge i sine h?ndb?ker og tidsskrifter. Hans store engasjement for og innflytelse p? norsk rett er derfor godt kjent. I denne kildeutgaven utgir vi et ?rsted-skrift som tidligere ikke har v?rt publisert, nemlig ?rsteds innspill til en ny norsk kriminallov fra sommeren 1831. ?rsteds kommentarer, lovutkastet fra den norske lovkommisjonen, relevante kapitler fra 1842-straffeloven samt 1799-trykkefrihetsforordningen, som ?rsted la stor vekt p?, gis ut som en del av arbeidet innen det tverrfaglige og nordiske forskningsprosjektet ?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900? knyttet til UiO: Norden-programmet ved Universitetet i Oslo. Hilde Sandvik dr?fter innledningsvis hvordan ?rsteds notat kan brukes som kilde til grenseoppgangen straffeloven gjorde mellom tillatelige og utillatelige ytringer.