– Ideologi som abstrakt omgrep er jo vanskeleg ? samle p?, seier professor i designhistorie Kjetil Fallan.
Men s? er det nettopp det han har gjort, i arbeidet med den nye boka Nordic Design Cultures in Transformation, 1960–1980, redigert saman med Christina Zetterlund og Anders V. Munch.
For nordisk design i 1960- og 1970-?ra lar seg ikkje lett leite opp som samlarobjekt i systematiserte arkiv eller p? museum.
Samtidig er det nettopp i desse ti?ra at vi finn r?tene til det nordisk design i dag blir internasjonalt anerkjent for. Som brukarmedverking, milj?perspektiv og universell utforming.
– Fordi designideologien fr? denne epoken ikkje er knytt til ?gourmet?-objekta, alts? desse klassiske samlarobjekta, s? er det visuelle i liten grad samla og arkivert. I arbeidet med boka var vi derfor avhengige av tinga dei historiske akt?rane tok vare p? sj?lve, i heilt usystematiserte private arkiv, seier Fallan.
Eksperiment p? utstilling
N?r ein h?yrer orda ?nordisk design?, g?r gjerne tankane i retning vakre m?bler med reine linjer, lyse rom og danske lampar.
Men omgrepet famnar mykje breiare enn som s?, fortel Fallan. For designideologien
spelte i takt med samfunnet elles. Og 1960- og 1970-?ra var ei ideologisk brytningstid.
?Vi har tekopper nok!? stod det p? eit banner som hang over tavla i eit klasserom p? Statens h?ndverks- og kunstindustriskole i 1968. Studentane gjorde oppr?r og krevja ? bli gjort til nytte for samfunnet.
– Dei ville bort fr? ideen om at design berre handlar om ? lage vakre ting. Og d? m?tte utdanninga ogs? reformerast.
Omkring denne tida snudde etterkrigstidas teknologioptimisme i ein meir pessimistisk retning. Fenomen som ?kologi og milj? blei viktige. Det blei reist sp?rsm?l om urfolks rettigheitar.
– Museumsgalleria blei fylte med noko heilt anna enn f?r. Design var ikkje lenger kunstverk eller permanente gjenstandar. Det var eksperiment. I museumsgalleria stilte dei ut komposttoalett og fors?kte ? vise korleis ein kan dyrke gr?nsaker organisk, utan bruk av jord. S?nne type ting, seier Fallan.
Dermed blei det ogs? vanskelegare for musea ? gjere innkj?p som kunne lagrast i samlinga, som dei tidlegare hadde gjort med samlarobjekt som stolar eller glas.
– Det materielle er der, men det f?r ein heilt annan status. Og det handlar igjen om desse ti?ras motkultur og kritikk av materialisme, eigedom og status.
?
Mens ideologi er abstrakt, er praksis handterbart. Og til sjuande og sist er design eit jordn?rt og praksisbasert fag, fortel Fallan.
I boka kjem forfattarane med konkrete eksemplar for korleis ideologien tok form, fr? klesindustri til forlagsbransje. Mellom anna fortel dei om korleis klesdesignarar i K?benhavn laga sin eigen butikk der dei fors?kte ? ta over heile prosessen, fr? produksjon til sal.
Eller i forlagsbransjen, som p? dette tidspunktet var i rivande utvikling.
– P? den eine sida kjem pocket-b?kene, p? den andre sida kjem l?reb?kene. Ein eksplosiv auke i masseutdanning skapar ein ny marknad i forlagsbransjen. Dette viser korleis strukturane p?verkar designen si rolle.
Tidsbobla som brast
Gjenstandar fr? ein designideologi, forma av ei ideologisk tidsboble. Og bobler, som kjent – dei brest.
Rundt 1980 skjer det p? nytt eit skifte i designmilj?a. Materialismen gjer sin tilbakekomst, med nyliberalisme og jappetid.
– Gjenstanden blir viktigare igjen, og design blir p? nytt meir handterbart for samlarane. S? det er noko eige med denne perioden som vi har jobba med i boka, seier Fallan.
Han held fram:
– Dette betyr ikkje at det er eit fr?v?r av ideologiske aspekt ved andre tider i designhistoria, men i denne perioden blir nordisk design p?fallande dematerialisert. Designen f?r heilt andre funksjonar enn han har b?de f?r og etter. Det er i seg sj?lv fascinerande.