Arbeidet har v?rt koordinert av UiO:Livsvitenskap (lenke til rapport p? engelsk/read the report) som allerede sist h?st startet med ? kartlegge ulik bruk av tematiske forskningsomr?der ved utenlandske universiteter. 澳门葡京手机版app下载somr?der utvikles og kommuniseres p? strategisk og operasjonelt niv?. Strategisk for ? f? frem sterke fagomr?der og overordnede m?l, mens det operasjonelt handler om forskningsprosjekter, konkrete problemstillinger og 澳门葡京手机版app下载 mellom forskningsgrupper. Fellestrekkene er at omr?det gis en egen status over en periode p? fem-seks ?r hvor forskningsomr?det gis mulighet for ? utvikle seg, i varierende grad gis midler og administrativ st?tte. Initiativene kommer i stor grad fra forskerne selv, men innenfor rammer lagt av institusjonene, i noen tilfeller i form av interne utlysninger og s?knadsprosesser.
- V?re tunge eksperimentelle fakulteter: Det medisinske fakultet, Det
matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det odontologiske fakultet, er sentrale for utvikling og prioritering av UiOs virksomhet innen livsvitenskap og i det fremtidige livsvitenskapsbygget, sier viserektor Per Morten Sandset.
Hvert fakultet har i arbeidet gitt egne innspill p? utviklingen av virksomheten frem mot 2024, n?r bygget skal st? klart. I prosessen har UiO:Livsvitenskap ogs? konsultert eksterne akt?rer og sitt Internasjonale strategiske r?d (Strategic Advisory Board), samt innhentet synspunkt p? tvers av hele UiO. Utover de fem temaene er et sjette omr?de kalt ??pen livsvitenskap? foresl?tt for ? understreke det uforutsigbare og ukjente i forskningens natur.
- Det vil v?re sp?rsm?l vi ikke kjenner i dag, som fremtidens forskere i livsvitenskapsbygget vil arbeide med. Behovet for en ?pen kategori ble klart for oss i prosessen, og ikke minst tydeliggjort da Covid-19 pandemien rammet og hvor livsvitenskap er en viktig del av l?sningen, sier direkt?r for UiO:Livsvitenskap Carl Henrik G?rbitz.
Foresl?tte tematiske omr?der
Neuroscience – nevrovitenskap fra synapser til hjernefunksjon omfatter sterke naturvitenskapelige og medisinske forskningsmilj?er som ?nsker ? forst? neversystemet fra celle- og molekylniv? til fysiologisk sammenheng med adferd og funksjonalitet hos dyr og mennesker. Mange sp?rsm?l er ubesvarte, ikke minst hvordan vi kan behandle sykdom og skade i hjernen, slik som ved Alzheimer- og Parkinson sykdom og etter hjerneslag.
Personalised medicine – persontilpasset medisin med m?lrettet diagnostikk, behandling og oppf?ling utfra biologiske forhold hos den enkelte. Ny teknologi gir mulighet til ? skreddersy behandling og oppf?lging innrettet mot pasientens biologiske profil. Datateknologi i kombinasjon med nye avanserte analysemetoder gir mer informasjon. Dette brukes som grunnlag for behandling, f. eks. for ? finne beste kombinasjon eller doser av aktuelle legemidler.
Enabling health technologies – muliggj?rende helseteknologi for ? l?se morgendagens helseutfordringer. Helsevesenet vil endres ved at det tas i bruk nye behandlingsformer basert p? teknologi som til dels er utviklet p? helt andre arenaer. Digitale kanaler og nye l?sninger vil flytte aktivitet ut fra legekontor og sykehus og hjem til den enkelte. IKT er sentralt her, men i kombinasjon med utviklingen av nye materialer, diagnostikk, og forskning p? nye legemidler.
Sustainable life span – et b?rekraftig livsl?p i alle livets faser. I dagens samfunn lever vi lenger enn noen gang tidligere. Samtidig er livets faser forbundet med ulike fysiske og psykiske helseutfordringer. En helhetlig forst?else av livsl?pet og aldringsprosessen, herunder faktorer som medisinering, kosthold, fysisk aktivitet og mentalt velv?re, er viktig for ? skape ?kt livskvalitet for den enkelte.
Antimicrobial resistance - antimikrobiell resistens handler om legemidler og l?sninger for ? hindre bakterieinfeksjoner. Legemidler som dreper bakterier kalles antibiotika og brukes til behandling av infeksjonssykdom, men ogs? for ? forebygge infeksjon ved en rekke moderne medisinske behandlinger og inngrep. Mange bakterier har klart ? endre seg slik at de ikke lenger er f?lsomme for antibiotika. de har blitt resistente. Om antimikrobiell resistens brer seg, uten at nye antibiotika eller tiltak utvikles, vil vi igjen bli s?rbare for infeksjoner og d?deligheten det medf?rer.
Open Life Sciences – ?pen livsvitenskap handler om ? gi rom for grunnleggende forskning, og for det uforutsette og ukjente. Nye initiativ fra forskningsmilj?ene eller nye behov for kunnskap oppst?tt br?tt og uforutsett gis utviklingsmuligheter under denne kategorien.
Livsvitenskapsbygget – en helhet
Livsvitenskapsbygget planlegges for stor grad av 澳门葡京手机版app下载 og samhandling. Anlegget skal romme aktivitetene ved Kjemisk institutt og Farmas?ytisk institutt. Disse to enhetene vil disponere ca. 40 prosent av totalt 9000 m2 forskningsareal i bygget. Det resterende skal benyttes til livsvitenskap og felles teknologiplattformer med tungt vitenskapelig utstyr – kjernefasiliteter.
Integrering mellom de ulike miljøene, og koblingen mellom kjernefasiliteter og aktive forskningsgrupper er helt nødvendig for at vi lykkes. Livsvitenskapsbygget er en helhet, uttaler viserektor Per Morten Sandset.
I det videre arbeidet til h?sten skal det utpekes milj?er som vil starte opp i livsvitenskapsbygget i 2024. De tematiske omr?dene vil utgj?re del av grunnlaget.
- Det er viktig ? f? ytterligere avklaring av milj?er som skal flytte inn i bygget allerede n? i h?st. Fakultetene vil ha en sterk rolle her. Det er viktig for meg at vi sikrer involvering av de ansatte. Utarbeidelsens av UiOs veikart for forskningsinfrastruktur og arbeidet med tematiske omr?der ved fakultetene i 澳门葡京手机版app下载 med UiO:Livsvitenskap har gitt oss et godt grunnlag, avslutter Sandset.