Emma Eriksson er f?rste?rsstudent ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er en av 41 heldige studenter som har f?tt stipend fra UiO:Livsvitenskap for ? jobbe med et forskningsprosjekt innen livsvitenskap i sommer.
I en periode som tilsvarer seks uker fulltidsarbeid, skal Emma jobbe p? prosjektet Body versus Machine: Motivational Nondirective Resonance Breathing versus Transcutaneous Vagus Nerve Stimulation for the Treatment of Chronic Widespread Pain – p? norsk kalt Kropp versus maskin – ved Smerteklinikken ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus, Ullev?l (se fakta om prosjektet nederst i artikkelen).
Blir involvert i hele prosessen fra planlegging til publisering
Bedre metoder for ? behandle kronisk smerte vil ha stor betydning for b?de pasienten og samfunnet som helhet. Seks uker h?res kanskje kort ut med tanke p? ? f? reell innvirkning p? et prosjekt. Men i Emmas tilfelle er dette absolutt ikke tilfelle.
Hun vil v?re involvert i mange ulike deler av studien fra planleggingen; til ? pr?ve ut og lage behandlingsmanualene; f?lge opp pasienter og deres smerte; og bidra til forskningsresultater som kan bli publisert med hennes navn p? en vitenskapelig artikkel.
– Jeg f?ler meg veldig heldig som ogs? f?r v?re med p? planleggingen av prosjektet. Hittil har jeg jobbet med manualen for for- og ettertestene og pasientens egen behandling hjemme, sier Emma.
Neste uke n?r studien starter, vil forskerne m?te pasienter for ? gjennomf?re fortester der de tester smerteterskel og smertef?lsomhet ved ? bruke en trykkmansjett p? leggen. Pasientene blir tilfeldig fordelt (randomisert) til behandling med enten meditativ pusting eller vagusnervestimulering (se fakta nederst i artikkelen).
I tillegg skal pasientene selv gjennomf?re behandlingen hjemme i to uker f?r de kommer tilbake til ettertesten.
– Den eneste m?ten ? l?re p?
Emmas veileder Charles Ethan Paccione, som er doktorgradsstipendiat ved Det medisinske fakultet ved UiO, utviklet den meditative pustemetoden da han jobbet i USA. Han understreker at bruk av metoden i Norge krever kunnskap om norsk kultur og kommunikasjonsform. Dette er noe av det Emma og tre andre unge forskere tar med seg inn i prosjektet.
Det er ingen tilfeldighet at Emma blir involvert i hele prosjektprosessen. Paccione er fast bestemt p? at det er viktig ? involvere unge talenter p? et innovativt, tverrfaglig forskningsfelt som dette.
– De kan ikke bare l?re av data, de trenger praktisk erfaring. De m? se folk med smerte og se hva lidelse er – det er den eneste m?ten ? l?re p?, mener han.
Han ser ogs? flere fordeler ved ? ansette unge forskere med et ?pent sinn som ikke er l?st i en etablert akademisk kultur.
M?ttes p? UiO:Livsvitenskaps ?pningsarrangement for sommerprosjekter
Emma Eriksson og Charles Ethan Paccione m?ttes f?rste gang p? ?pningsarrangementet for sommerprosjekter i regi av UiO:Livsvitenskap i mars der prosjektledere presenterte prosjektene til studentene med postere.
Charles s? etter en student som var sulten og selvstendig, mens Emma valgte dette prosjektet fordi hun ogs? ?nsket ? jobbe med pasienter.
– Jeg hadde m?tt en av forskerne ved smerteavdelingen, Silje Reme, som ogs? er professor ved Psykologisk institutt, tidligere. Hun snakket om sitt arbeid p? smerte- og helsepsykologi i f?rste semester, og hun er en rollemodell for meg, legger Emma til.
Fra teori til bevis
Paccione og hans veileder Henrik B. Jacobsen fikk nylig antatt den f?rste vitenskapelige artikkelen om den meditative pustemetoden i det anerkjente psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology
- Les sammendrag av artikkelen Motivational nondirective resonance breathing for the treatment of chronic widespread pain som blir tilgjengelig i sin helhet l?pet av et par uker.
Dette er en medisinsk hypotese- og teoriartikkel som skisserer behandlingen og beskriver hvorfor meditativ pusting kan v?re en lovende behandlingsmetode.
Studien som skal utf?res ved OUS n?, er den f?rste studien som vil unders?ke effekten av denne nye meditative pusteteknikken p? vagusnerven, hjertet og atferden til pasienter som har langvarig utbredt smerte. De skal sammenlikne den med effekten av elektronisk vagusnervestimulering.
Vagusnerven er den lengste og mest komplekse av kranialnervene som sender signaler fram og tilbake mellom hjernen og resten av kroppen. Den er involvert i en rekke f?lelser som spenner fra smerte, angst, motivasjon og generelt velv?re.
Ansvarlige for studien er forsker Henrik B?rsting Jacobsen (Pacciones hovedveileder) og professor Audun Stubhaug (biveileder) ved avdeling for smertebehandling, OUS.
FAKTA Kropp versus maskin: meditativ pusting versus transkutan vagusnervestimulering for behandling av kronisk smerte
Originaltittel Body versus Machine: Motivational Nondirective Resonance Breathing versus Transcutaneous Vagus Nerve Stimulation for the Treatment of Chronic Widespread Pain (CWP)
- Langvarig utbredt smerte (engelsk: chronic widespread pain) rammer en av ti voksne globalt og er den viktigste ?rsaken til sykefrav?r og f?lelsesmessige p?kjenninger i Norge.
- P? grunn av en kompleks psykofysiologi er kronisk smerte en tilstand med f?, om noen, effektive og sikre behandlingsmetoder.
- Gjeldende forskning innen meditasjon, dyp pusting og vagusnervestimulering tyder p? at en kombinasjon av ikke-invasive metoder, det vil si metoder der man ikke trenger gjennom hud eller annet vev, kan brukes i behandling.
- Studien involverer 112 pasienter ved Smerteklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullev?l.
- Vil unders?ke og sammenlikne behandlingseffekten av innovative, ikke-invasive behandlinger p? smerteintensitet og psykofysiologisk velv?re.
- Meditativ pusting – Motivational nondirective resonance breathing (MNRB) – er en ny meditativ-basert pustemetode med instruksjoner p? smarttelefon for dype puste?velser for ? ?ke aktivitet i vagusnerven.
- Transkutan vagusnervestimulering (tVNS) – Transcutaneous vagus nerve stimulation (tVNS) – er en trygg og ikke-invasiv metode for elektrisk stimulering av vagusnerven.
- Begge metodene stimulerer vagusnerven, men p? ulike m?ter – den ene gjennom pust og den andre gjennom elektrisitet. Disse behandlingene kan gj?res hvor som helst, og vil bli gjennomf?rt av deltakerne hjemme to ganger daglig i to uker. De registrerer ogs? sin hjertefrekvensvariabilitet (en indikator p? psykofysiologisk velv?re) p? sin egen smarttelefon.
- ?tte deltakere vil delta p? en narrativ medisinsk workshop f?r behandlingene starter for ? unders?ke hvordan kreativ skriving, lesing og refleksjon kan p?virke effekten av behandlingen.
- Vil ogs? m?le deltakernes ?ndelighet, det vil si deres tanker om meningen med livet, meningen med et liv med smerte, hvordan de er knyttet til naturen osv.
- De prim?re utfallene er endringer i hjertefrekvensvariabilitet og selvrapportert smerteintensitet. Sekund?re utfall er endringer i smertedeteksjonsterskel og toleranse bestemt ved bruk av trykkmansjett, langsiktig stressregulering, blodtrykk og helserelatert livskvalitet og atferd.
- Prosjektet er finansiert av Helse S?r-?st RHF
Om tiltaket med sommerprosjekter for studenter
En av oppgavene til UiO:Livsvitenskap er ? rekruttere, utdanne og utvikle talenter. Tiltaket med sommerprosjekter for studenter er en start p? dette arbeidet.
Sommerprosjektene skal gi studentene praktisk erfaring med reell forskning som tar for seg en samfunnsutfordring innen helse eller milj?. Det er dessuten ?nskelig at prosjektene gir studentene innsikt i tverrfaglig forskning.
Dette er andre ?ret UiO:Livsvitenskap tilbyr sommerprosjekter for studenter. 41 studenter fikk tilbud om stipend i ?r.