Hvorfor livsvitenskap?
Universitetet i Oslo (UiO) satser p? livsvitenskap og har som m?l ? gj?re Osloregionen til nordisk kraftsenter for livsvitenskap for ? bidra til ?kt internasjonal konkurransekraft for Norge og omstilling til en gr?nnere ?konomi.
Livsvitenskap gir oss ?kt forst?else av hva liv er og hva aldring og sykdom er. Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Slik f?r vi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for ? diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer. I tillegg kan vi f? kunnskap som kan brukes til b?rekraftig forvaltning av naturressurser, for eksempel fiskebestanden.
Livsvitenskapsbygget som er planlagt ? st? ferdig i 2022, skal v?re en myldreplass for kreative forskere som evner ? kople fagdisipliner p? nye m?ter for ? generere ny kunnskap, og som utnytter dette til innovasjon og verdiskaping i form av nye produkter, tjenester og arbeidsplasser, spesielt innen helsesektoren.
Bygget skal blant annet huse s?kalte konvergensmilj?er som er forskningsgrupper som skal jobbe gjennomgripende tverrfaglig. Her skal fagpersoner fra blant annet biologi, medisin, farmasi, matematikk, kjemi, fysikk, informatikk, humaniora og samfunnsvitenskap jobbe sammen for ? l?se samfunnsutfordringer innen helse og milj?. Eksempler p? samfunnsutfordringer er demens, antibiotikaresistens, kreft, b?rekraftig forvaltning av fiskebestanden og matsikkerhet.
B?de forskning, utdanning og innovasjon vil bli styrket gjennom nye 澳门葡京手机版app下载sformer og 澳门葡京手机版app下载smuligheter i bygget, og sykehus og n?ringsliv skal kunne komme tettere innp? UiOs forskere og studenter.
Les mer om satsingen: Livsvitenskap – forskning, innovasjon og utdanning for framtida
Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO) er et pilotprosjekt hos byggherre Statsbygg som f?lger milj?sertifiseringen BREEAM-NOR for klassifisering av b?rekraftige bygg. Milj?l?sninger var ett av bed?mmelseskriteriene da prosjekteringsgruppen VEV vant plan- og designkonkurransen for bygget i 2014.
UiO har som m?l at bygget skal n? opp i BREEAM-klassen Excellent. For ? n? dette m?let m? det velges b?rekraftige og milj?vennlige l?sninger b?de for energikilder, byggematerialer, transport og uteomr?der.
Varmepumpe, solenergi og varmegjenvinning
Livsvitenskapsbygget skal v?re n?r nullenergi slik det er definert i byggebransjen ved bruk av normerte beregninger. For et bygg som dette med utstrakt laboratorievirksomhet som krever stor avtrekkskapasitet, vil bygget m?tte f? tilf?rt energi for ? driftes, men det skal planlegges slik at tilf?rt energi blir minst mulig. Dette p?virker valgene som n? gj?res for energikilder og byggematerialer.
– Byggets energiforsyning til oppvarming planlegges med en varmepumpe basert p? energibr?nner for ? dekke grunnlasten og med fjernvarme som spisslast. Med de forutsetninger som ligger til grunn for skisseprosjektet ser det ut til at varmepumpen vil ha en energidekning p? ca. 96–97 prosent, forteller Lars Petter Bingh. Han er milj?r?dgiver i byggherreavdelingen i Statsbygg.
– Bygget prosjekteres med lokal elektrisk produksjon i form av solceller i fasade og p? tak. I skisseprosjektet er det beregnet at dette vil kunne ligge p? rundt 1,7 GWh, et anlegg som tilsvarer energiforbruket til 85 eneboliger.
Bygget skal ha varmegjenvinning i ventilasjonsaggregatene. Det skal ogs? v?re godt isolert og bygges i klimaeffektive og milj?vennlige materialer.
If?lge Bingh vil de s?rge for ? redusere lekkasje av varme ut gjennom byggets yttervegger og redusere omfang av luftlekkasjer. Det vil bli gjennomf?rt tetthetspr?ving og termografering der man unders?ker temperatur p? overflaten ved hjelp av infrar?de kamera for ? se p? eventuelle varmelekkasjer. Om det oppdages feil da, kan de utbedres.
Halverte klimagassutslipp
Ett av m?lene for byggeprosjektet er ? halvere klimagassutslippene sammenliknet med det som hittil har v?rt praksis ved prosjektoppstart i henhold til byggteknisk forskrift 2010, TEK 10. Statsbygg har utarbeidet nettverkt?yet klimagassregnskap.no som er nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet.
Er det mulig ? si hvilke av tiltakene som gir st?rst utslag og som slik sett er det viktigste tiltaket i den sammenheng?
– Det vil trolig bli bruk av lavkarbonbetong som vil utgj?re mest. Det kan v?re at noe av betongen m? byttes ut med massivtre for ? n? m?let. I tillegg vil energil?sningene og tiltak for ? redusere utslipp fra transport i byggets driftsfase bidra til ? n? dette m?let. Resultatene av vurderingen blir overlevert med forprosjektet til sommeren, sier Bingh.
En annen faktor som skal bidra til ? redusere milj?belastningen til bygget, er ? sikre at det blir arealeffektivt og har en fleksibilitet som gj?r at det kan tilpasses endringer i aktivitet i bygget. I forprosjektet n? jobber prosjekteringsgruppa og Statsbygg sammen med brukergruppene ved UiO for ? sikre at nettopp dette blir ivaretatt.
Skal ivareta gr?nn lunge
Ogs? i arbeidet med uteomr?det st?r milj?hensyn sentralt. Ett av tiltakene her er ? ?pne Gaustadbekken som n? ligger i r?r i dette omr?det. Tilsvarende ?pning ble gjort da universitetet bygget informatikkbygget, Ole-Johan Dahls hus, som ligger p? nabotomta.
Bingh forteller at ogs? konsekvenser for eksisterende ?kologi og utbyggingens langsiktige p?virkning p? tomtens og de omkringliggende omr?denes artsmangfold vil v?re sentrale tema i det videre prosjektarbeidet.
Milj?vennlig transport ute og inne
Prosjektet vil legge til rette for at ansatte og studenter kommer seg til bygget ved hjelp av sykkel, kollektivtransport eller annen milj?vennlig transport.
God utforming av sykkelstier og gangveier b?de under utbyggingen og n?r bygget er ferdig, er noe av det som m? v?re p? plass. N?r bygget st?r ferdig, skal syklister blant annet ha god tilgang p? sykkelparkering og garderober. De som velger elbil, skal ha god tilgang p? ladestasjoner, men totalt sett skal det v?re begrenset med parkeringsplasser for ? stimulere til at folk velger andre transportmidler enn bil.
Gode kollektivtilbud, oppdatert informasjon om lokal kollektivtrafikk, rutetabeller i sanntid og hensiktsmessig skilting, b?de i ferdig bygg og i utbyggingen, er andre faktorer som bidrar her.
Ogs? inne i bygget er det ?nskelig at ansatte og studenter bruker beina. Hovedtrappa i bygget er if?lge arkitektene utformet slik at det skal v?re s? spennende ? g? i at folk velger trappa istedenfor heisen n?r de skal bevege seg mellom etasjene.
FAKTA: Om livsvitenskapsbygget
- ett av to byggeprosjekter regjeringen har prioritert i langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning. Dette er ogs? gjentatt i forslag til Statsbudsjett for 2016.
- skal st?tte opp under universitetets m?l om ? utvikle Osloregionen til et nordisk kraftsenter for livsvitenskap som gir Norge ?kt konkurransekraft
- vil v?re p? 66 700 m2 og vil bli Norges st?rste enkeltst?ende universitetsbygg
- vil v?re arbeidsplass for om lag 1000 ansatte og 1600 studenter
- skal ha lokaler for forskning og undervisning innen livsvitenskap, kjemi og farmasi
- skal ha fleksible l?sninger slik at det kan tilpasses utviklingen innen forskning, innovasjon og utdanning
- er tegnet av Ratio Arkitekter AS og deres prosjekteringsgruppe som vant plan- og designkonkurransen for bygget i 2014 med sitt prosjekt VEV
- et pilotprosjekt hos byggherre Statsbygg som f?lger milj?sertifiseringen BREEAM-NOR. Prosjektet har som m?l ? oppn? BREEAM-klassen Excellent
- forprosjektfasen for bygget startet 1. september
- Statsbygg skal overlevere forprosjektet sommeren 2016
- er planlagt ? st? ferdig ca. i 2022
Les mer om bygget her p? uio.no.
Les mer om bygget p? nettsidene til Statsbygg som er byggherre.
