Tillit til vitskapen

Korleis velje kven du skal lytte til, i summinga av ekspertar fr? eit fagfelt som du ikkje kjenner? Det vil filosof Finnur Dellsén utvikle ein ny metode for.

Illustrasjonsfoto.

Foto: Colourbox.com

La oss ta eit skritt tilbake i tid, til v?r n?re fortid. Til eit nedstengt samfunn der debattar om munnbind og 澳门葡京手机版app下载 vekker b?de redsel og harme.

F? av oss var ekspertar p? pandemiar v?ren 2020. S? korleis bestemde vi oss for kven av fagfolka vi skulle lytte til d? dei talte kvarandre imot, om til d?mes bruken av munnbind? Og kvifor vart vi ikkje samde om kven si stemme som burde vege tyngst?

Nettopp dette, ueinigheit i vitskapen og korleis det p?verkar folks meiningar, er temaet for forskinga til professor i filosofi, Finnur Dellsén.

No vil han fors?ke ? finne ut av kva for strategi som er den beste for folk ? bruke.

– Allmennheita i demokratiet treng betre strategiar for ? danne seg meiningar om vitskaplege argument, seier Dellsén.

Meiner vi treng betre metodar

Bildet kan inneholde: briller, panne, nese, h?r, briller.
Finnur Dellsén.

I ei verd med mange og sv?rt spesialiserte fagfelt, kan ein ikkje vere ekspert p? alt. Tida strekk rett og slett ikkje til. Dermed m? vi ofte gjere val basert p? kunnskap vi sj?lv ikkje har.

– Eg er til d?mes ingen ekspert p? ?konomi, men likevel m? eg forme meiningar og avgjersler basert p? ?konomisk teori. S? korleis skal eg g? fram? B?r eg finne hen som nyleg fekk nobelprisen i ?konomi, eller skal eg finne fram til det majoriteten av ?konomane meiner, sp?r Dellsén.

Professoren meiner at denne typen sp?rsm?l treng betre svar, og at vitskapen kan forme metodar som vil gjere det lettare for folk ? orientere seg i faglege diskusjonar.

– Det finst ein tendens blant vitskapsfolk og vitskapsjournalistar om at allmennheita berre treng meir evidens, for ? unng? ?feil?. Til ein viss grad stemmer det nok, men vi b?r ogs? gjere det lettare for folk ? finne fram til fakta som mest sannsynleg er rett.

Vitskapen og demokratiet

Kor lett tilgjengeleg er informasjonen vi treng for ? fatte informerte avgjersler? Og veg alle stemmer i demokratiet like tungt? Vitskapen og demokratiet treng kvarandre, men korleis er eigentleg dette forhaldet? Og korleis b?r det vere?

Desse problemstillingane er utgangspunktet for UiO:Demokrati-forskargruppa Vitenskap og demokrati, der Dellsén er ein av deltakarane.

– Vi ?nsker oss demokrati. Samtidig treng vi ekspertane for ? lage god politikk, til d?mes under ein pandemi eller for ? sikre berekraftig utvikling. Det finst ei spenning mellom v?r avhengigheit av vitskap og ekspertise, og demokratiske idear om politisk likskap. Og det er vel denne spenninga som har trigga dette prosjektet. Her er det mykje ? lure p?, og det trengs tverrfagleg utforsking, seier prosjektleiar for Vitenskap og demokrati, Cathrine Holst.

Dellsén er alts? ein del av denne tverrfaglege forskargruppa. Holst seier det er inspirerande ? ha filosofiprofessoren med p? laget.

– Finnur er opptatt av ulike ?rsaker til vitskapleg ueinigheit. Avhengig av kva det kjem av, kan ekspertstrid vere suspekt – eller det kan vere uttrykk for at forskingsfeltet er framskride og vitalt. Korleis kan borgarane best tenke rundt dette? Avgjersler i demokratiet b?r ta h?gde for vitskapleg kunnskap, vil mange meine. Men korleis gjere det n?r forskinga tilsynelatande ikkje eir einige med seg sj?lv? Dette er kinkig, men eit kjernesp?rsm?l, seier Holst.

Anbefalt strategi

Dellsén argumenterer for at vi b?r tenkje meir p? korleis vitskap blir publisert og gjort tilgjengeleg for folk.

For n?r majoritetsmeininga i vitskapen ikkje blir formidla som nettopp det, kan det oppst? demokratiske problem. Til d?mes ved at ein minoritet innan fagfeltet f?r mykje rom i offentlegheita og etterlet eit skeivt bilete av korleis meiningane i fagfeltet er fordelt.

– Det kan verkeleg vere eit problem. Akt?rar med mykje pengar og innflytelse kan p?verke samfunnsdebatten ved ? st?tte ein skeptikar, sj?lv om det synspunktet ikkje har stor plass i vitskapen. Tobakksindustrien i USA har til d?mes brukt denne metoden for ? s? tvil om kor helseskadeleg tobakk er, forklarar Dellsén.

– Vi b?r alle vere opne for ? endre meining, ? vere dogmatisk er sjeldan bra. Men generelt kan vi seie at dersom fleirtalet av ekspertane har danna ei sj?lvstendig meining som peiker i ei bestemt retning, s? er det sannsynleg at vi b?r lytte til dei.

Av Hanna Huglen Revheim
Publisert 16. juni 2023 13:52 - Sist endret 8. aug. 2023 10:50